Fy fader, jeg er så skuffa over deg at det halve er nok. Du sitter å snakker så mye bullshit at du aner ikke. Og om noe av det er sant, så er du en jævla løgner. (og jeg er ikke bedre. Jeg vet det.) Men nå handler det ikke om meg, det handler om deg. Du veit du bare kan si det? Men du er fanken i meg så feig som de venna dine sier. Ja, jeg er forbanna, så har du en fantastisk dag bør du stoppe å lese… Iallefall… Deg, du! Men du aner ikke at det er deg det gjelder, gjør du vel? Du aner ikke at det er du som er problemet. Jeg har prøvd å unngå det i tankene mine lenge. Jeg har prøvd å skjule ting for meg selv lenge. Men etter nå… Jeg klarer ikke mer. Jeg trodde vi var ferdig. At du hadde sagt unnskyld, men jeg tror ikke jeg er istand til å tilgi noe mer. Jeg vet at jeg bare ødelegger meg selv. Og jeg vet du også syns det. Riktignok en annen du. Du veit hvem du er
Jeg innrømte noe for noen i dag og i går. Og Camilla var så vakker Jeg setter umåtelig pris på noen spesielle mennesker. Jeg kan gjøre nesten hva fader jeg vil og de vil fortsatt være der for meg. Uendelig glad i dere.
Lenge siden jeg har skrevet. Tiden blir for det meste brukt til jobb, lesing og nyting av øl på diverse uterestauranter. Sommeren kommer til å bli herlig!
Bland øl, gode venner, sommer og godvær og du vil få en feiende flott kombinasjon. Faktisk en komplett en
Her sitter jeg å knasker sjokolade som bare fanken. Jeg er dritlei av det, men nå har den ligget fremme på bordet i snart ei uke og jeg har sett på den hver forbanna dag og tenkt at nei, jeg skal ikke ha. Jeg irriterer meg selv. Jeg lover og lover meg selv, at jeg skal tåle å se sjokolade uten å spise den. Viljestyrken har vært der lenge. Om iallefall et par dager. Altså en stakket stund. Eller en kantete stund. Kommer litt an på hvordan du ser det. Ville du spist sjokoladen? Det tror jeg fader ikke du hadde klart å la være å gjøre, nei! Hahahahahahah!
*gomle videre og hate seg selv*
I wake up with blood-shot eyes
Struggled to memorize
The way it felt between your thighs
Pleasure that made you cry
Feels so good to be bad
Not worth the aftermath, after that
After that
Try to get you back
I still don’t have the reason
And you don’t have the time
And it really makes me wonder
If I ever gave a fuck about you
[Chorus]
Give me something to believe in
Cause I don’t believe in you
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference to try
(Yeah)
So this is goodbye
God damn, my spinning head
Decisions that made my bed
Now I must lay in it
And deal with things I left unsaid
I want to dive into you
Forget what you’re going through
I get behind, make your move
Forget about the truth
I still don’t have the reason
And you don’t have the time
And it really makes me wonder
If I ever gave a fuck about you
[Chorus 1 + 2]
Give me something to believe in
Cause I don’t believe in you
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference,
It even makes a difference to try (yeah)
And you told me how you’re feeling
But I don’t believe it’s true
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference to cry
(Oh no)
So this is goodbye
I’ve been here before
One day I’ll wake up
And it won’t hurt anymore
You caught me in a lie
I have no alibi
The words you say don’t have a meaning
Cause..
I still don’t have the reason
And you don’t have the time
And it really makes me wonder
If I ever gave a fuck about you and I…
And so this is goodbye
[Chorus 1 + 2]
Give me something to believe in
Cause I don’t believe in you,
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference,
It even makes a difference to try
And you told me how you’re feeling
But I don’t believe it’s true
Anymore Anymore
I wonder if it even makes a difference to cry
(Oh no)
So this is goodbye
So this is goodbye, yeah (x 3)
(Oh no)
Jeg har bygget livet mitt på en løgn. Det er slik det føles. Eller.. Det er ikke bare en løgn, men en hel haug av løgner. Jeg er livredd, men jeg tør ikke å si for mye til folk, for de bare ler av det. Jeg føler at enten er folk drit lei av å snakke om det, eller så bare ler de av det. Og det er ikke så gøy å bli ledd av, er det vel? Nei, det var det jeg trodde.
Jeg eier ikke selvdisiplin for fem flate øre. Ikke klarer jeg å spise sunt, ikke klarer jeg å stoppe å bite negler. Ikke klarer jeg å gjøre skolearbeidet og jeg vil ikke gå på en jobb jeg ikke liker eller som er kjedelig. Jeg klarer ikke en gang å komme meg til butikken for å få bytta den jævla boksen til tven.
Derfor lager jeg andre personer av meg selv, du veit hva jeg snakker om. Det er derfor jeg har denne ekstra bloggen. For dette er bare en ekstra-blogg. Den sanne meg finner du et annet sted ute i den vide internett-verdenen.
jeg er livredd. Jeg er redd for å ende opp alene. I en støvete, liten leilighet. At jeg skal sitte der stor og feit, mens alle andre lever gode liv (ikke nødvindigvis hele tiden, men mesteparten). At jeg stitter der stor og feit, helt alene. Dårlig med penger på grunn av en utdannelse jeg ikke tok og alle pengene går bort til mat. Trøste-spising. Kjede-spising. Jeg klarer overhode ikke å slappe av når jeg tenker på sånn. Verden går så fort avsted. Plutselg er eksamensdatoen der og jeg er overhode ikke forberedt.
Selv om jeg fjerna det, betyr ikke det at jeg ikke fortsatt vil ha deg. Jeg bare la det et annet sted. Så får vi se om jeg får noen reaksjoner på det. Hva tror du? Svar meg ærlig, for du veit at det er meg. Du gjør det, gjør du ikke? Å joda, derfor er det jævla feigt av deg å ikke si noe. Eller vil du at jeg skal si det selv? Isåfall er du en jævel på å jatte med. Jeg vet ikke hva jeg tror lenger. Jeg har vel innerst inne gitt opp. Så får vi heller ta det den dagen saken blir et faktum.
Men du vet ikke hva det egentlig handler om, gjør du vel? Nei, og uansett om du spør vet jeg ikke om jeg kommer til å svare. Ærlig. Beklager. Vennskapet er over, er det ikke? Jo, var det jeg regna med. Og alle visste det fra før, gjorde vi ikke?
Jeg vurderer å bare slutte. Prøve å glemme og alt som var. Jeg orker ikke disse bergogdalbane-følelsene for tiden. Fra å være glad til å bli lei, for så å ende med sinna. Bedre å glemme enn å drive å angre så hele tiden. Å glemme tre år med ulike stunder er mye å forlange av meg selv. Men jeg tror det er det jeg må. Jeg må bare komme meg vekk fra dette. Slik at jeg ikke blir såra. For det kommer jeg til å bli/være en stund til. Og hver gang jeg tror at jeg ikke kommer til å tenke på det, så går det to timer. Boom! Jeg er hjemme. Det er mørkt ute. Tankene samles rundt det lille lyset som skinner fra telyset jeg har tent. Det er derfor jeg skriver sånt.
Slutt å unngå meg på byen. Tør du ikke møte meg med alkohol etter…. Slutt å bruk kjeften din hele tiden. Må du snakke så jævla mye hele tiden… Slutt å late som du ikke er klar over at du kritiserer meg, for det er du klar over at du gjør. Jeg ser det på deg. Slutt å kyss meg, for jeg kan føle alt og ingenting på to sekunder. Slutt å være stor i kjeften, jeg driter i at du ikke har pult alle de kompisene dine tror du har pult. It’s the wrong time. Slutt å gi meg de herlige, mørke blikkene dine, for jeg blir mo i knærne i de sekundene. Er det noe galt i at jeg er betatt… Slutt å le av meg. Det er en grunn til at jeg ikke vil at folk skal vite om denne. Men jeg tør ikke heller.. She’s pulling me through. Spesielt når du ler. Så sitter jeg der. Tilbake på ungdomsskolen. Skal lese høyt fra engelskboka, men vet ikke hvordan jeg skal utale alle disse rare ordene. Og folk ler når jeg leser. Der er jeg når du ler og det er ingen god følelse. Slutt å sende meg sånne meldinger, jeg begynner å fantasere om en annen verden. Slutt å ta kontakt bare fordi du kjeder ræva av deg… It’s a small crime. Slutt å lat som du er ei annen jente. Men jeg vil ha det annderledes jo? Ja, men du kan ikke forandre noe annet enn deg selv. Så slutt.. For du veit hvor såra du blir. Jeg kjenner deg innerst inne. Du veit det like godt som meg, fordi vi er hverandre. Det eneste jeg ikke savner av deg er lukta. And I’ve got no excuse.
Har du noen gang tenkt at livet egentlig er ganske likt det sorte hullet, men så smiler du jo og tenker at de smilene ikke er falske, men så kommer du til deg selv og innser at de kanskje er der likevel?
I know I’ve been a liar and I know I’ve been a fool
I hope we didn’t break yet, but I’m glad we broke the rules
Noen gange er jeg en jævel. En skikkelig jævel. Jeg har gjort uendelig mye dumt. Men gjort er gjort og ting kan ikke tas tilbake. Noen av tingene kan jeg ikke engang be om unnskyldning for. Men for all del, det forandrer seg hele tiden. Jeg vet aldri når jeg faller tilbake.
I løpet av nesten et års tid har jeg gått fra
I tear my heart open, I sew myself shut
My weakness is that I care too much
til
I can’t help you fix yourself
But at least I can say I tried
I’m sorry but I gotta move on with my own life
Å drikke vin når man er deprimert er ikke gode saker. Iallefall ikke alene
Jeg dør hver gang du snakker. Og jeg lyver for alle. Jeg skulle ha kyssa deg for lenge siden. Men isteden sitter jeg her å ser på folk nærmest spise hverandre opp på tv. Flott! I make myself deprimert! Mens jeg vifter frustrert, oppgitt og spørrende med armene, samtidig.
Jeg og venninna mi har funnet ut at vi skal ha hvert vårt hus i Helvete, og være naboer. Hun skal ha et rosa og jeg skal ha et kongeblått! Så skal vi ha hver vår mørke, mystiske og ikke minst deiligste mann! Hun vil ha en som biter masse, men jeg vil ha en som bare biter litt. Hun skal ha en med brun-grønne øyne. Jeg skal ha en med bare grønne. Så skal vi sitte å drikke vin, puse (eventuelt ha fantastisk sex) og bare snakke om alt og ingenting hele dagen, foran “peisen”. Jeg blir så glad av Camilla! Hun er definitivt en av de kuleste jeg veit om!
Det er ikke noe galt i å ville kysse deg. Nei, jeg synes ikke det. Det er derfor jeg bare vil kaste meg rundt halsen din og bli holdt fast av deg. Så kan du fortelle meg at alt skal bli bra og ingenting noen gang skal bli galt. Nettopp fordi vi har hverandre og da kan verden seile på sin egen sjø så lenge den bare vil. For det er det du vil si, er det ikke? Jo, selvfølgelig. Så tar vi hverandres hender og snur ryggen til alle de andre.
Hvor vi befinner oss er ikke så viktig. Om det er foran en peis, med hvert vårt glass rødvin eller om det er på en øde øy der ingen kan finne oss. For du er med, er du ikke?
Jeg drømt i natt.
Jeg har spist pytt i panne i dag.
Jeg har bare røyka tre røyk (hittil).
Jeg har på miniskjørt for å være fin for meg selv.
Jeg er lei meg.
Jeg har skrevet sarkastiske brev på nettet.
Jeg skal ut på byen i kveld.
Jeg har funnet et fint dikt.
Jeg har hatt besøk.
Jeg har sovet altfor lenge.
Jeg skulle ønske du var her nå.
Jeg har lyst til å gråte.
Jeg har hatt latterkrampe i dag.
Jeg skal ikke drikke mer enn tre øl i kveld.
Jeg er veldig lei av alt.
Jeg har begynt på en spennende bok i dag.
Jeg vil ha en klem, og det kommer jeg til å få.
It may be over, but it won’t stop there, I am here for you if you’d only care. It’s a small crime
And I’ve got no excuse.
Klokka er altfor mye! Men jeg sitter her å røyker som en svamp og lytter til vår alles elskede Damien Rice. Og jeg klarer ikke å bestemme meg for hvem sang jeg liker best.
Jeg setter umåtelig pris på noen spesielle mennesker. Jeg kan gjøre nesten hva fader jeg vil og de vil fortsatt være der for meg. Uendelig glad i dere.