I want to squeeze you till there is nothing left
Jenter er noen merklige vesner. Eller… Feil! Mennesker er rare vesner. Og noen ganger er livet som i en såpeserie. For tiden er livet mitt Hotell Cæsar. Igjen? Kan du spørre.. Jada! Igjen! Jeg er en slik person som nesten er en magnet når det gjelder intriger.
I dag var det krangling igjen. Var ute med noen venner, og når alkohol er involvert, så blir ting så mye verre. Jeg sto ute, snakket med noen bekjente og tok en lenge etterlengtet røyk. Først kom en gjeng på omtrent seks stykken marsjerende. Jeg ante fare. Heldigvis dukket politiet opp et minutt seinere og fikk avverget det hele.
Men det stoppet ikke der. For jeg har en venn. En ganske god venn. Han er veldig glad i bråk. Og i dag var han lysten på å knekke noen bein og det var kompisen hans også. Rakk ikke å snakke så mye med han, før han dro videre (muligens for å ikke havne i bråk selv, siden en viss person var på samme puben). Prøvde å få han til å forstå at det muligens ikke er så lurt, men jaja… Kjenner jeg det rett så ble det nok aldri noe bråk. Da får jeg vel høre det, antar jeg.
Men hva er egentlig greia? Kan man ikke bare la være og heller bare la være å snakke sammen, enn å dra opp ting som har skjedd. Enten før eller nå. Det hadde vært det beste. Men hey, det er kanskje bare jeg som synes det? Eller hva tror du?
Ingen kommentarer
Ingen kommentarer enda.
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér
