Don’t know where it goes
Der var påska over, så og si. Påska har som alltid vært overfylt av alkohol, som så mange ganger før.
Det er mandag, men fortsatt helligdag,slik at jeg fortsatt har mulighet til å komme meg. Tre dager med alkohol kan fort bli litt mye. I dag skal dagen brukes til å komme til seg selv igjen. Rekonvalesens. Så skal jeg ordne noen papirer, slappe av og kanskje være litt asosial.
Plutselig dukket du opp fra dypet. Som lyn fra klar himmel var du i tankene mine. Men du var ikke der, ikke egentlig. Bare stemmen din, som egentlig ikke var din, men en annen sin. Så lik, så ufattelig lik. Alt. Samme tonefall, samme dialekt, samme alt. Samtidig skjedde alt rundt meg, men et lite øyeblikk forsvant alt.
Så her sitter jeg i sofaen. Ute er det vinter igjen, mens jeg fyrer som bare fader, ullsokkene er på, gobuksa også. Teen erklar til å drikkes, akkurat passe varm. Musikken er på, det eneste som mangler nå er natten og stearinslys.
Ingen kommentarer
Ingen kommentarer enda.
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommentér
