I swore not to come, but I m here after all

Planen var at når jeg kom hjem, skulle jeg skrive et langt, følelsesfullt innlegg her. Jeg hadde en jævla god idé om hva jeg skulle skrive, men nå er alt borte. Jeg vet det var noe om meg selv, som jeg kom til å tenke på når kameraten min pratet. Innimellom prater han om slike uvesentlige ting når han begynner å merke rødvinen og da forsvinner jeg inn i tankene og det hjalp ikke å få meldinger i tillegg. Jeg kjenner det på meg hver eneste gang, hvor syk det egenlig er.

Nå skal jeg krype under dyna og tenke hardt på at når jeg våkner i morgen ligger en kosete Ailo Gaup ved min side å kiler meg lett på ryggen. Det er lov å håpe og håp kan flytte fjell ;)

No Comments Yet

Ingen kommentarer ennå

Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI

Kommenter