Hun lå å leste i senga. Prøvde å stenge tankene ute, konsentrerte seg om å få med seg ordene, setningene i boken hun hadde funnet frem ifra hylla her om dagen. Hun hadde kjent hvor deilig det var å lese igjen. Lese noe tykkere enn en av disse damebladene hun alltid kjøpte om hun hadde noen penger til overs. Prøvde å koble helt av. Fra kløinga, tankene, verden generelt. Prøvde å bli trøttere, men det funket ikke når han lå med ryggen til. Han prøvde å sove, fikk det ikke helt til. Satte seg opp og hun tittet på han.
- Jeg trur jeg går ut i stua jeg…
- Står du opp igjen?
- Ja, jeg får ikke sove her inne… sukket han.
Hun sukket lydløs, før hun svarte han.
- Men kjære deg, du kunne jo sagt i fra at lyset irriterte deg?
- Neida, du skal få lese om du vil. Dessuten er de altfor varmt her.
Hun slo boka lydløst sammen og la den i sprekken mellom veggen og madrassen. Visste at det ikke kunne bli mer lesing i natt. La hodet ned på puta igjen og ba han om å slå av lyset. Han lukket opp vinduet som kun sto på gløtt, før han la seg ned igjen, og trykket på lysbryteren. Det ble med et mørkere i rommet, men alfor lyst for henne. I fem minutter ble hun liggende å stirre ut i ingenting, før hun reiste seg opp og kledde på seg. Gikk lydløst ut av rommet, mens hun håpet på at han skulle si noe. Be henne bli, at han ville at hun skulle ligge inntil han. Men hun visste at det ville han ikke gjøre. Til det var det for varmt.
Ute i stuen sukket hun høyt, tente seg en røyk og slo på dataen. Ville ikke tenke. Orket det ikke. Det var så mye hun ville si til han, men hun turte ikke. Turte ikke å tenke alle tankene fullt ut. Msnen logget seg på av seg selv og plutselig snakket et gammel venn til henne. Og de snakket lenge, og hun glemte de vonde tankene for en liten stund.
No Comments Yet
Ingen kommentarer ennå
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommenter
