Hun burde tenkt tanken allerede mens hun lå i senga å venta på at han skulle komme å legge seg. Lå å leste en bok som vanlig. Det hadde blitt mange av de i det siste. Og egentlig hadde hun tenkt tanken for lenge siden. Det blir ikke noe i dag heller… Hun sto til slutt opp, sukket, dro på seg en kjole som lå slengt ved senga og gikk ut i stua. Der satt han med noen brødskiver å tygget.
- Jeg lå å venta på deg jeg, kjære?, sa hun og satte seg ned å tente en røyk. Var ikke sikker på om han kunne se at hun var oppgitt. Hun visste at han var flink til å se sånne ting.
- Å?
Hun nikket.
- Jeg er ikke så trøtt jeg, skjønner du… Han begynte på den neste brødskiva og spurte om hun ville ha den siste. Hun ristet på hodet. Hun prøvde alltid å nekte seg selv mat når hun var smålei seg. Å fortsette å spise nå ville få henne til å ese mer ut. Selv om hun visste at hun kom til å ende med å ta den. Det var jo tross alt bare i jælva bødskive. Han tygget ferdigå fiklet frem en røyk. De ble sittende i stillhet å røyke, mens de glodde på tven. Noe de hadde gjort altfor mye denne høsten.
- Nei, skal en prøve å legge seg a? Det var han som brøt stillheten først.
- Ja, hadde jo vært koselig å sove sammen den siste natten, svarte hun med tanke på at han mest hadde sovet på dagene den siste tiden. De gikk inn i senga og hun øynet håp. Hun visste ikke hvorfor, men en liten glød av håp hadde hun. Han gikk på badet og hun hørte han pusset tennene. Hun begynte å kjærtegne seg selv, ville aller mest bare kaste seg over han. Kjente hvordan det ble varmere der nede mellom lårene.
Han krøp opp i senga og tullet dyna rundt seg. La armen vant ut så hun kunne sove på den. Hun lot handen sin gli innunder dyna hans. Lot den hvile nederst på ryggen, nesten nær den tykke strikken på boxeren hans. Kjærtegnet han forsiktig, likevel bestemt. Han kysset hennepå nesa og sa han var glad i henne, før han kvakk til.
- Det klør!
Hun trakk seg litt unna, men lot fort hånden hennes gli tilbake.
- Vet du hva?, sa hun og kysset han på brystet.
- Nei, hva?
- Jeg har skikkelig lyst på deg.
- Det har jeg visst lenge. Slapp av, du skal få i morra…
Hun trakk seg unna. Det var ikke noe vits i å fortsette. Og når han spurte hvorfor hun snudde seg, skyldte hun på at skulderen hennes gjorde vondt, selv om det overhode ikke var tilfelle. De ble liggende i stillhet og hun sukket. Så sukket han.
- Er det noe?, spurte hun.
- Neida, svarte han så likegyldig han bare klarte, uten å høres et grann ekte ut.
- Du kan jo si det da, om det er noe…. sa hun stille. Han svarte ikke, så til slutt gikk hun ut i stuen for andre gang den natten og tok en frustrasjonsrøyk.
No Comments Yet
Ingen kommentarer ennå
Kommentarer som RSS TrackBack Identifier URI
Kommenter
