You should stop thinking before you think, think!

Opp og ned og ned og opp – hele min verden sier stopp! Eller, ikke stopp da, men det går i bølger. Store bølger, små bølger. Flo og fjære! Tankene går i spinn og det er ikke alltid jeg klarer å komme meg opp av senga før solen skinner. Jeg er glad i den kjære, lille vofsen min som alltid ligger ved siden av meg når jeg er lei meg. Som titter på meg og jeg er sikker på at den sier at alt vil bli bra snart, med øynene sine.

Drikke, drikke, lei av å røyke. Lei av å drikke, men gjør det likevel. Gjør det for å ikke tenke, lærer sorgene svømmetak. Vil, ønsker, trenger. Tre forskjellige ting. En haug av alternativer. Positive, negative, lugubre.

Jeg skulle likt å vite hva Mannen sa til meg i drømmen mine. Jeg skulle ikke vært så redd! Jeg er redd. Redd for at de skal si at det ikke går. Redd for at jeg ikke finner nøkkelen. Redd for at du også har lurt meg. Redd for hva DU tenker. Redd for at du skal forsvinne snart. Redd for hvordan de skal redigere det. Selv om jeg ikke burde bry meg om det siste.

Søt te, som ble altfor kald, altfor fort. Du må ikke vente lenger.

Need a second to breath

Jeg tok meg selv i å savne deg. I et ørlite senkund. Kanskje ikke et sekund engang. Tankene mine hopper så fort at det ikke alltid er mulig å forklare ting. Det er derfor jeg skriver. Fordi jeg ikke alltid klarer å forklare ting, selv ikke for dem jeg vet orker å lytte på alt tullet i hodet mitt. Eller… Ikke alt tullet. Det finnes en hel haug jeg ikke forteller noe om. Eller… Det er i grunn ikke så mye, men noe.

Jeg tror jeg kommer til å knulle han en dag. Knulle vettet av han. Jeg har aldri i verden tenkt tanken engang. Ikke før han nevnte det selv. Jeg sa nei den gangen. Hadde jeg sagt nei i dag? Jeg vet ikke.
- Det er synd den ekstrasenga ikke står der den sto før. Da skulle vi ha møttes der, sa du og blunka til meg. Jeg likte ikke den blunkinga. Det var som om du trodde at jeg ville ha deg. Egentlig vil jeg ikke det. Herregud, nei. Men jeg vil det litt likevel. Fordi det er forbudt frukt. Herregud! Det er jo det som tenner meg. Og jeg slipper å forholde meg til meg selv.

- Du, jeg tror du hadde fått i deg noe på fredag. Det er første gang han har sett meg sånn. Mannen min som ikke på noen måte er mannen min. Jeg ville ikke tatt i han med jerntang en gang. Han kan dette gamet, spilt det i for mange år. Jeg forventet ikke at han skulle huske noe dagen etterpå. Dagen etter, når vi satt å drakk. Han vin, fordi han prøvde å bli trøtt, jeg hjemmebrygget blåbærsaft. Han husket det. Det hadde ikke vært meg på fylla, sa han. Det hadde vært en ukjent meg. Jeg hadde pratet som en foss, ikke klart å sitte i ro og øynene hadde vært digre. Han hadde kjent det blikket. Han spurte om jeg hadde sovet. Joda, men jeg sov veldig lett, hadde jeg svart. Han bare nikket og tittet på meg. Der satt han våken på femte døgnet, kun foret på pepper. 14 år siden første gangen. Han visste alt som var å vite om det. Han nevnte at det var mulig jeg hadde fått i meg pepper, kanskje cola. Faktum er at noen blanda et eller annet i noe jeg drakk.

En røyk til, så er det i seng. Altfor sent. Å holde et løfte til andre, går bra. Å holde et løfte til meg selv funker ikke. Selvkontroll? Hva betyr det ordet igjen?

Someone once told me that you have to choose

Tredje dagen på rad. Ikke bra i det hele tatt. Først opp av senga, så mekker han mens jeg lager kaffe. Tredje natten der vi klamrer oss inntil hverandre. Nakne, varme kropper i en kald leilighet. Persienene er dratt for, den lille varmeovnen står på fullt, men varmer heller lite. Jeg har mistet tidsbegrepet. Alt jeg vet er at det er lyst ute, så det må være dag iallefall.

I stua sitter han å tar en røyk. Jeg kan høre at han har slått på musikk. I gangen, på vei tilbake, ser jeg meg i speilet. Håret til alle kanter. Jeg tørker vekk noe sminke, under øyet, som har blitt dratt utover i løpet av natten. Går videre ut i stua, og setter meg ned i sofaen. Inntil han. Trekker til meg beina, stikker føttene mine under lårene hans, for å varme dem. Han stumper røyken og ser på meg.

- Går det bra?
- Jeg vet ikke.

Så legger han armen rundt meg, trekker meg inntil seg og stryker meg nederst på ryggen. Jeg kjenner en tåre falle over kanten av øyet. Og jeg kryper sammen i armkroken hans.