She had to fight hard to deny what she was feeling

Tja, hva skal man si? Helga var…. Monsteret slapp til og jeg hadde ingen kontroll. Testen min. Testen jeg ga meg selv. Den feilet. Feilet så masse. Jeg husker ingenting. Nada. Nothing at all.

Det pleier ikke å være så ille. Jeg pleier å tåle mer. Jeg pleier å huske noe. Husker bare kanten av doskåla. At noen sier at jeg må reise meg. Jeg kan skimte noe av at jeg står i baren. Husker ikke taxikøen. Husker ikke telefonsamtalene. Husker ingenting.

Vil jeg ikke huske? Jeg er flau og skamfull. Så uendelig skamfull på mine egne vegne. Søker sympati og merker ingenting til den. Føler meg atter en gang uendelig ensom. Ensom i en verden av mennesker. Det er ikke det at jeg ikke har et stort sosialt nettverk, men ja. Man føler seg ensom i mengden.

I helgen haglet snøen ned over oss. Noen spurte om jeg likte snøen. Jeg svarte nei. Hater å fryse. Men snøen er også fin. Den lyser opp nettene. Nettene som er de verste. Jeg er glad jeg har noen å snakke med om nettene. Hvordan jeg kan si tankene mine. Jeg merker det er godt. Og jeg tror ikke dette mennesket aner hvor mye det hjelper meg. Noe jeg setter enormt stor pris på. Han er noe for seg selv, dette mennesket.

Kloring. Det fikk meg til å tenke på den natten da jeg skar insektet til blods. Den første natten. Jeg så merkene dagen etter når han kledde på seg. Han tittet seg i speilet, ristet litt på hodet og tittet på meg. Jeg gliste litt. Og han sa at det var verdt det. Virkelig. Og lenger kom vi ikke, før han dyttet meg ned på sengen igjen.

Han sa at han ønsket å lytte om jeg ville prate. Jeg ble redd. Mannen fra i våres. Jeg skjønner ikke hva som er meningen. Kanskje jeg skal teste han igjen? Se om han blir skremt om jeg forteller. Blir han denne gangen også, da er det jeg som blir skremt. For det er ikke han, er det vel?

Same shit, different boy

Fuckings – wait for it! FRUSTRASJON!

Jeg har en avtale i kveld. Tror jeg. Det vil si, han lurte på om vi skulle finne på noe. Jeg sa ja, men da måtte han komme hit, siden jeg er blakk. Den idioten har kjørt rundt hele resten av uka, så han måtte se det an. Så spør jeg om det blir noe og fyren bare forsvant. Da vil vel det si at det ikke blir noe, eller? Planen var å ta det helt fint i dag. Kanskje stikke i butikken å kjøpe et par øller. Det er jo ikke noe galt med det en fredagskveld?

Nå har jeg fått brukt litt energi på å rydde. Vasket opp. Tatt noen maskiner med klær som har hopa seg opp. Skiftet sengetøy. Skal bli fint å legge seg, om jeg får sove i natt da.

Nei. Jeg sier det. Hadde det ikke vært for at jeg tross alt tiltrekkes av disse ubegripelige skapningene som kalles “mannfolk” hadde jeg blitt lesbisk på flekken. Men ja…

Senere:

En dusj gjorde iallefall underverker for frustrasjonen. Skyldte den ut sammen med såpa. Ned i sluket. Farvel! Også kan man heller kose seg med ei flaske vin eller to med ei herlig venninne isteden

Her skeleton will lie in the chamber forever

Sto opp. Fikk ikke sove og var sulten. Burde ikke gjort det. Prøvde til og med å bli liggende med en sovende vofs ved side av meg. Lukket øynene. Det var for mange mennesker i hodet mitt. Tenk om, hvis om atter. Dette kommer til å bli usammenhengende og rotete. Jeg skulle jo bare..

Jeg er lei meg, men føler jeg er for høyt oppe til å gråte. Jeg vil ha han tilbake, men det er en dødsdømt tanke. Ironisk.

Spiste lompe med servelat og majones. De to første var gode. De fire neste var ekle. Spiste de for det. Kastet en lompe til vofsen. Fuck.

Jeg skulle ønske jeg hadde dems beslutsomhet. At jeg bestemte meg, la bort tanker og bare jobbet hardt, hardt mot målet. Men jeg klarer det ikke. Det er det som gjør meg så svak.

Ikke engang tumblr er gøy klokken fem om morgenen. Har vært, men er ikke.

Kunne tatt en pille. Vil ikke bruke den. Ikke nå. Ikke på denne tiden. Nå hadde det nesten vært bedre med makk. Så hadde jeg vært våken. Kanskje gjort noe fornuftig i det ufornuftige. Vil legge meg i et badekar å la kroppen kjenne varme. Flyte. Det hadde vært deilig. Vondt i kroppen.

Får prøve igjen vel. Prøver. Går det ikke nå, gir jeg opp.

Jeg tror ikke du kommer i morgen. Merker at jeg ikke klarer å tro på noen av dem. Sånne har løyet litt for mange ganger. Det er hans skyld. Det insektet!

Jeg kommer til å bli som henne… Min største frykt.

Time will prove everything

MANGE TIMER SENERE:

Faen…. Jeg skulle gjort det. Nå er jeg jo kåt. Nå liksom…. Hører Roses iskalde, hjelpeløse hvisking i hode.

- Come back…. Come back to me… Help!

Men har ingen fløyte å blåse i. Ingen fløyte i det iskalde vannet. Monsteret. Jeg kjenner det i magen. Blir redd. Det er sultent igjen. Monsteret.

Og her sitter jeg å innrømmer det. Fy faen.

Sometimes you gotta let go

Våkner til telefon. Gnir søvnen ut av øynene. Prøver iallefall. Litt nervøs. Går ut på kjøkkenet å setter på kaffe. Trøtte føtter mot kaldt gulv. Vandrer videre inn på badet. Myke hender slår på dusjen. Hånden blir ført under vannstrålen. Kjenner det går fra kaldt til varmt. Fingrene drar strikken ut av håret som flommer nedover skuldrene. Føttene går inn i dusjen. Hendene stiller på trykket. Varmt vann fosser . Treffer hodebunnen, pannen. Øynene lukkes. Vannet rennner videre nedover nesen, haken, skuldrene. Over brystene, nedover magen, hoftene lårene. Når føttene som sakte varmes. Ned i sluket. Håret blir såpet inn med en godluktende sjampo. Skummer. Barberhøvelen blir dratt over huden under armene. Ryggen krummes når kroppen bøyer seg for å la barberhøvelen møte anklene, leggene. Beina spres og lar barberhøvelen slippe til igjen. En svamp blir fuktet, før en stor dæsj med såpe treffer den. Svampen dras over kroppen. Masserer lett. Lar vannet flomme over hodebunnen. Fingrene hjelper vannet å få bort sjampoen. Såpen.

Tiden er mye. Tiden betyr snart besøk. Stress. Klær vurderes, prøver og byttes. Tankene kverner. Røyk tennes og kaffe drikkes. Smaker vondt når den treffer tunga. Munnen skjærer en grimase.

Melding om ankomst pipes inn på mobiltelefonen. Lukker øynene og prøver å fade ute et lite sekund. Mindfullness. Åpner øynene, trekker siste trekket fra sigaretten. Stumpes og trykker frem meldingen. Svarer. Føttene beveger seg i retning av gangen. Tråkker ned i skoene og tusler ut. Snurer skjerfet tre ganger rundt halsen. Ytterdøren låses og det fikles i lomma etter en ny sigarett. Det er vanskelig å tenne røyken, siden vinden er så sterk. Får det til. Skal heldigvis ikke langt.

Fotmassasjen er deilig for føttene. Kyssene fine. Smaskelydene for høye. Leppene for raske. Vil ha mer, disse leppene. Hender blir krevende. Apatisk. Klarer ikke. Fader ut. Trenger mindfullness mer enn noen gang. Blikket stivner. Skikkelsen ser den ikke. For opptatt.

- Kjenner du den harde pikken min? Vil du ha den inn i den våte fitta di?

Lurt blikk. Falske, små stønn. Klarer ikke. Kjenner kroppen blir stiv. Vil, men vil ikke. Tankene fokuserer ikke. Hendene beveger seg ikke lenger. Kjenner hard pikk dunke mot underlivet. Fortsatt påkledd. Skikkelsen trekker seg tilbake og jeg ser mitt snitt i å titte opp.

- Jeg beklager, men jeg klarer ikke.

 

Frankly my dear.. IDGAF

- Jeg skulle ønske du var her.
- Hadde vært koselig det.
- Blir hard bare av tanken

 

Så jævla fint for deg. Jeg blir ikke det minste kåt. Det som burde gjøre meg glad, som hadde gjort meg superhappy for noen måneder siden, er nå nesten turnoff. På en måte kan jeg gjerne knulle deg igjen. Om jeg får med alt begjæret fra første møtet. Hvis ikke gidder jeg ikke. Jeg vil føle nærhet. Ikke bare en halvstor pikk mellom beina. Jeg vil føle meg spesiell.

Patetisk er det. Fy faen!

Trengte bare å få det ut… Lette på frustrasjonsløret eller noe. Og jeg vil stolt innrømme at ikke engang monsteret våkner til liv av pratet til denne gamle flammen. Gooooooood!

Boys in movies are so much better

Om du liker meg må jeg si du viser det på en jævla
forvirrende måte.

Om du ikke liker meg, må jeg si at du gjør det også på en jævla
forvirrende måte.

Velg side, føkkings kødd!

Trippin’ like crazy

Sov altfor lenge. La meg altfor sent. Begynte dagen med hobbyterapi for god venn. Hadde så mange planer og ingen av de ble gjort.

Frokost og sjokolade. Vann. Definer hvor usunt det er a.

Snart tom for røyk. Føler at for hver dag som går gir lysten til å holde seg oppe litt mer opp. Det er mørkt, men lyst ute. Det er den eneste grunnen til at jeg liker snøen. Den lysner nettene. Kveldene. Ting er alltid verst om kvelden.

Venner ringer for å prate. Setter pris på det. Men det er noe som mangler. Vet ikke helt hva. Klarer å sette ord på det, bare klarer ikke å sette fingeren på det.

Skal snart ut og på besøk. Blir nok godt å komme seg litt ut, selv om jeg mest av alt bare vil bli her. Ta en pille, slik at jeg sovner. Har bare en igjen og den må brukes fornuftig. Den skal tas i morgen. Tidlig på kvelden. Så forsvinner jeg inn i intet.

Jeg vet ikke hvorfor jeg til tider er redd for å sove. Jeg er kanskje redd for å drømme at noe skal være bra og våkne opp til skuffelse? Dette må diskuteres. Kan gjøre det i kveld. Vi har fine og filosofiske diskusjoner. Men jeg merker at jeg er redd. Hun foreslo et glass alkohol og jeg sa ja til et glass. Redd for at det skal være begynnelsen på ny nedtur. Må passe på. Være hard.

I wear heels bigger than your dick, so shut up!

I flere timer har en fra fortiden… Denne mannen jeg ble kjent med i våres. Han har prøvd å få meg tilbake på andre tanker. Prøver å lokke frem monsteret mitt. Skriver historier jeg for noen måneder siden ville sittet å runket til. Som ville fått meg heltent på et par minutter. Herregud, så patetisk… I know.  Han skriver at kroppen min er vakker, hvor fin og myk den er. Om hvor hard den store pikken hans blir av å tenke på sexen. Desto mer patetisk i grunn…

Jeg begynte og leste og etter hvert klarte jeg ikke å la vær å legge merke til at jeg ikke ble tent. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å lese mer, men for å være hyggelig gjorde jeg det. Han ønsket at jeg skulle fortsette historien. Jeg vet han elsker det jeg skriver. Han runker til det. Hvordan den elektriske stemningen mellom oss er både i historien og i det vi er på vei til å kåte hverandre opp i virkeligheten. Jeg sa jeg ikke var i humør og foreslo at han kunne skrive den ferdig selv og sende den til meg. Og det gjorde han.

Sitter i telefonen å er god venn. God venn mot en veldig fin fyr som jeg har blitt utrolig glad i på kort tid. Som har blitt utrolig glad i meg på kort tid. Han lurte på om jeg ikke kunne ringe, for han var pratesjuk og litt deppa. Jeg er god venn. Ringer han og hører han prate. Imens kommer den klassiske ”pop”-lyden av ny melding på chatten. Det er han fra i våres. Han som prøver å lokke frem monsteret. Han ber meg sjekke mailen min. Har sendt en historie. Den er ferdigskrevet. Jeg sitter å leser mens jeg lytter. Ender med å le høyt innvendig.

Sorry, men jeg er forandret. Jeg er ikke den du kjenner lenger. Ikke sånn som du tror jeg er. Ikke den naive jenta du kan leke med følelsene til og skravle om sex med. Jenta du tror sitter å runker til historiene dine, bare fordi jeg skriver at jeg gjør det. Herregud, det hele er jo bare patetisk. Så uendelig patetisk av deg. Men vi fortsetter spillet. Jeg har spilt det før og denne gangen akter jeg å spille deg.
Jeg er fortsatt sint. Sint som faen og det skal utnyttes til noe positivt. Monsteret mitt er mett. Om ikke annet enn for øyeblikket. Og det hjelper. Jeg skal fortsette å slåss.

I have a hard time, want to cry, but can’t.

Gledet meg til å komme hjem, ta meg et langt bad. Ute regnet det som faen. Jeg skulle dusje for å føle meg fresh når jeg skulle til deg. Skulle ta på meg parfymen du likte så godt, slik at du kunne snuse på meg og si at jeg luktet godt. Også ville jeg knise litt sånn søtt. Eller noe. Jeg skulle vaske håret som begynte å bli fett. Jeg skulle barbere leggene og fitta slik at jeg følte meg litt mer sexy. Jeg skulle ta på meg det sorte lille hverdagsskjørtet og de nye støvlettene før jeg tok bussen til deg. Hadde gledet meg til å se deg igjen. Tenkte at da kunne jeg slippe tankene og jeg kunne ligge inntil deg i sengen. Kjenne den varme kroppen din inntil min. Få fine kyss på kinnet og i pannen. Prate og stille spørsmål igjen. Bare ha det fint.

Men så er det ikke sikkert det blir noe av likevel, fordi du kanskje må jobbe. Og jeg tenker at jeg ikke gidder å dusje likevel. Ingen grunn til å stresse, for det blir sikkert ikke noe av likevel. Bare bortkasta. Det er det den gamle meg ville gjort. Jeg kjenner suget etter å kunne drukne sorgene. Savnet etter å be en annen han bort, drikke øl og knulle. Slik vi alltid gjorde, for da flyktet vi i det minste sammen med noen, flyktet sammen vekk fra sannheten og virkeligheten noen timer.

Den nye meg skal gå å ta et langt bad. For min egen del. Fordi jeg har lyst til å føle meg fresh uansett om jeg blir alene i kveld. Jeg skal shave meg på beina og vaske håret. Smøre inn kroppen i den nye bodybutteren jeg fikk av ei venninne til jul. Bare fordi jeg vil lukte godt uansett. Jeg er kanskje ikke verdens gladeste akkurat nå, men et bad vil kanskje hjelpe uansett. Og det kan jo hende at det blir noe av, jeg bare vet ikke ennå. Han vet ikke ennå.

Det er som du sa, kjære. Vi er litt for kostbare begge to. Litt for redde for å si det vi føler.