Jeg satt hjemme etter en lang dag på jobben. Ute snødde det og jeg hadde nettopp luftet hunden min, laget en kopp te, satt med ned ved dataen, tent stearinslys, satt på god musikk, i det du ringte.

- Kom på puben, nesten ropte du i telefonen
- Hvorfor det?, spurte jeg og hadde ikke spesielt lyst.
- Fordi jeg må snakke med deg.
- Okei, er der om tjue min, svarte jeg og dermed ble samtalen brutt.

Jeg hev på meg buksene jeg nettopp hadde tatt av meg til fordel for kosebuksa og labbet i ved, med musikk på øret. Gikk fort, mens musikken dundrett fra proppene i øret. Hva var det du ville? Skulle du fortelle meg at alt var løgn og fanteri? Jeg var forberedet på å få en skikkelig dårlig nyhet.

Når jeg kom frem, møtte jeg på kompisen din.
- Har du sett han?, spurte han meg.
- Nei. Er han ikke her?
- Nei. Det søpplehue har stukket av. Prøv å ring han du..
Jeg prøvde å ringe tre ganger, mens vi tok oss to røyk. Du tok ikke telefonen og jeg tenkte for meg selv at du sikkert ikke var klar til å snakke.

- Blir du med nedover?, spurte bekjentskapet.
- Tja, hvorfor ikke? Spanderer du en øl?
- Klart jeg gjør. Jeg skylder deg såpass, svarte han.
Vi gikk nedover, inn og pratet økonomi, bil og hvor sviktende du er. Inne møtte vi på fler bekjentskaper. Flere av dine enn mine. Du spanderte den ene Kjekkasen etter den andre og plutselig satt vi fire stykken i en altfor liten bil, på vei opp der vi hadde kommet fra en halvannen time i forveien. Ingenting galt i det. Du svarte fortsatt ikke. Ikke på mine anrop. Kun om noen ville ha tak i noe mer enn det du kunne tilby meg.

Jeg aner ikke om du vet at jeg vet for mye. Jeg aner ikke om jeg skal tro på hva du sier til kompisen min. Det eneste jeg vet er at du ringer meg når du er full (og kun da). Før du forsvinner inn i noe jeg ikke vil ha altfor mye å gjøre. Jeg kan ikke hjelpe deg, selv om jeg sa jeg ville støtte deg. Først må du ta valget selv, din hyklerske hønsehjerne.

Likevel endte kvelden bra. På stamkneipa endte det med latter, før jeg ble med på en kopp te, med noen helt andre. Så får du heller sitte alene. Neste gang gidder jeg knapt å ta telefonen. Jeg gidder ikke, orker ikke, vil ikke flere badboys. Det holdt med Herr. Sjarm. Nå er det nok. Da sitter jeg heller alene. Alene med en liten vofse som tygger på pipeleka jeg kjøpte til han i går, mens jeg har en varm kopp te mellom hendene og hører på bedagelig musikk, under et varmt pledd. Med kosebuksa på, mens snøen daler ned i det skjulte.

Vi leker ikke potetmel. Dette er fakta.

Tenk om jeg hadde gjort det? Tenk om jeg hadde sagt ja og fem minutter etterpå hadde vi befunnet oss på samme sted og hatt rå sex? Tenk om det hadde vært fantastisk og tenk om det hadde vært skikkelig dritt? Nei, da takker jeg meg heller til samtalen med yndlingsbartenderen i natt. Ingenting er som å trekke for gardinene og sette seg godt til rette ved bardisken og på den andre siden sitter en god venn og du er egentlig litt full og det er ikke ha, for han har stått å servert hele kvelden og hele tiden holdt glasset mitt fult av øl og jeg har svinsa rundt. Vi har sunget til de gamle klassikerene og til svensktopperna. Vi har ledd og vi har mora oss med blotter-samtalen vår og den er veldig intern og vi har ledd av gassmasker og ingen skjønner noen ting. Vi har observert, kanskje han mer enn meg? Jeg har tenkt, men ikke spesielt mye og jeg har endelig funnet ut hva den jenta heter. Og jeg har skaffa meg nummeret til han søte. Vi skal ta en kaffe en dag også skal jeg låne Pelle og Proffen av han. Det tror jeg blir bra. Også skal vi drikke te og ikke kaffe, siden vi er temennesker Men det var kvelden. Nå er det natt og min kjære venn har telt opp kassa og jeg har trukket for gardinene og hjulpet med å tørke border, ringe taxi til overstadig berusede mennesker og satt opp stoler. Nå sitter vi på hver vår side av baren og foran oss står to halvlitere og vi skåler og snakker om alt og ingenting og vi diskuterer kjærligheten opp og ned i mente. Og at vi ikke skjønner oss på menneskeheten, men at vi heller ikke skjønner oss på oss selv. Og vi har ikke snakka så veldig på denne måten før, min venn og jeg. Men vi finner ut at vi synes det var veldig hyggelig og tiden flyr og røykpakka mi er snart tom og det står 6 tomme ølglass på benken når vi låser og går hjem og titter på klokka og den er seks om morgenen. Og begge sover godt, kanskje for første gang på lenge. I hver sin seng og dagen etter ble brukt til pizzaspising, film og to øl.

Kom, bare kom! Jeg trenger deg nå. Jeg vil ligge inntil deg og bare være. La oss glemme alt annet. Jeg trenger noen til å tørke vekk tårene mine. Noen til å bare holde rundt meg, og si at alt kommer til å gå bra. Til slutt.

Det skjedde ikke i kveld.  Og det er jo like greit, din fjompenisse. Du er verdt like mye som sneipen jeg tråkker på når jeg stumper røyken.

Hold kjeft, sin jævla hykler! Du støtter meg ikke uansett!

Bry meg? Hvordan i helvete kan jeg bry meg når du holder kjeft og jeg holder kjeft og du bare er teit og jeg ikke skjønner hva du mener og sender uklare signaler.

Jeg møtte iallefall et par tusen klemmer, gratis øl, drinker, shot og idet hele tatt. Herlige mennesker! Uansett hvor vondt det gjør.

Kan ikke et par vakre se min vei snart.

Jeg ville ha deg i kveld. Jeg skulle holdt kjeft og pratet på en og samme tid. Vi kunne fortsatt leken vår. la oss bygge opp og ned murer, som om vi aldri skulle gjort annet. Ta meg!

Nei, nett er dumt når du kommer ca driting hjem fra nachspill.

I love you <3

- Det blir for dumt, vet du det?, sa hun til han og regnet med at han uansett ikke ville snakke med henne igjen, siden han ikke var langsint. Han hadde sikkert begynt å leve det fantastiske livet sitt, med alle de positive menneskene som konstant sparket han i ræva så all negativiteten falt ut av han. Hun var på vei til å finne pistolen. Hun hadde lovet å sende han til helvete med ei kule. Og i det pistolen ble avfyrt, sa det bang og hjernemassen ble trykket utover veggene. Blodet fløt i strie strømmer.

Ingen visste noe som helst. Hysj!

- La oss ta en siste øl! La oss skåle og la oss minnes de få men gode minnene! Nei, jeg skal kose meg med enøl helt uten deg. Du skulle jo ikke like det. Gudene vet hvorfor. Stemmer! Det luktet vondt. Du skulle være ordentlig du. Så ta å pul henne da vel?! For han var jo også en slik. Ta deg en røyk og hold kjeft før jeg spyr opp innvollene mine.  Jenta stakk fingeren i halsen og spydde alt hun maktet for å få bort spyttet hans fra munnen, før hun fortsatte.
- I gravølet ditt skal jeg være den første som ler!, skrek hun oppspilt. Det hadde klikket for henne nå, der hun sto med ølen i hånden og holdt tale i begravelsen hans. Hun prøvde å ta seg sammen, men klarte ikke å holde fliret unna.
- Som sagt, jeg skal være der første til å ler når du faller. Jeg skal være den første til å rulle rundt på bakken og holde meg på magen på grunn av krampene som latteren frembringer.

Først to timer senere tørker hun tårene, stemmen er hes etter usanselig latterkrampe. Hun tar de to siste slurkene av ølen sin, titter på minnetavlen, før hun legger en råtten kaktus på graven hans. I det hun snur seg for å gå avgårde skinner solen. Hun er fri! Og hun hopper lykkelig avgårde gjennom en eng fylt med markblomster.

Jeg innrømte noe for noen i dag og i går. Og Camilla var så vakker Jeg setter umåtelig pris på noen spesielle mennesker. Jeg kan gjøre nesten hva fader jeg vil og de vil fortsatt være der for meg. Uendelig glad i dere.

Lenge siden jeg har skrevet. Tiden blir for det meste brukt til jobb, lesing og nyting av øl på diverse uterestauranter. Sommeren kommer til å bli herlig!

Bland øl, gode venner, sommer og godvær og du vil få en feiende flott kombinasjon. Faktisk en komplett en

Ting ordner seg alltid til slutt, sier de. Det gjør jo det. Håper jeg.

Det ble ikke noe snakking i går. Det ble bare utrolig, forferdig sært og litt jævelig. Til tross for at den gode tonen vår var der innimellom. Jeg driter i alle fylle-historiene dine og du trenger lissom ikke skryte ovenfor meg. Jeg driter i hvem du har pult, hvor stort antallet er og hvordan det var. Du er ikke såå stor som du skal ha det til.

Uff.. Nå hørtes jeg skikkelig sinna ut, noe som overhode ikke var meningen. Jeg ble bare oppgitt over meg selv. Og litt deg. Men jeg gjør meg ferdig med det nå. Uskyldig moro. Greit å ha testa det, greit å ha prøvd, angrer fortsatt men ja. For det er nå jeg skulle kunne ringt deg og spurt om råd, men siden det er oss to det omhandler, kan jeg ikke det. Men var det sært? Ja. Jeg vil bare ha et svar, men for å få et svar, må jeg spørre deg først.

Kvelden endte bra likevel tiltross for den katastrofale starten. Endte som vanlig på pub med noen venner og ble sittende å shotte tyrker. Lønningsdag er en fin ting! Øl, øl og mere øl… Nananananaaa nana nanaaa! Nashspill ble det også, så kom gående hjem rundt ti til morgenen. Det var da jeg skulle ønske jeg hadde solbriller, til tross for at det ikke var sol. Så var det inn på butikken, kjøpe seg en grandiosa med speltbunn, bare på grunn av den hersens reklamen. Den jeg hater og som du forhåpentligvis og ganske sikkert hater like mye. Hjem, spise, sooooove! Sov ganske lenge, så får nå sitter jeg å spiser pizzarester før jeg skal hoppe i dusjen å hive meg på et vors.

En god helg ønskes alle der ute