I’m a victim of my own mind

Jeg sliter med kveldene. Det er alltid de forbanna kveldene som plager meg. Det er da man sitter alene, i sofaen. Det er mørkt og jeg har kanskje satt på en film, ser på noe meningsløs crap på tv. Og jeg klarer ikke å følge med. Alt jeg gjør er å tenke. Og jeg tenker ikke noe positivt når jeg har slike stunder.

Jeg er livredd for å ødelegge dette. Jeg vil så gjerne at det bare skal være fint. At uansett, så skal jeg ikke analysere ting i stykker. Derfor er jeg glad at noen kjefter på meg når jeg tenker. Jeg har blitt flinkere til å sette ord på det. Kanskje ikke den flinkeste, men jeg kommer meg. Å sette ord på ting er lett når man skriver. Man ser ordene fremfor seg. Man ser de danse seg frem bokstav for bokstav via tastaturet eller pennen. Å si ordene er så mye vanskeligere.

Jeg prøver å trekke fremtiden inn når jeg puster og spytte ut fortiden. Jeg prøver, men jeg lykkes ikke hele tiden. Jeg tror jeg er nødt til å gjøre det jeg ikke vet om jeg burde. Gå over til sinnet. Gå over til gi-faen stadiet igjen. Det er så mye enklere. Fuck it og gå videre.

Men jeg gjør jo ikke det. Isåfall ville jeg ikke sagt det. Jeg prøver bare å lure dere.

You emotionally mindfucked me or did I do it to you?

Being horny is my job

- La oss gå bort fra de andre. Kom!
Jeg fulgte etter deg bortover mot kanten av stupet. Det var mørkt og kaldt, men på kanten, på innsiden av gjerdet, ble vi stående å se utover byen. Den lille-store byen vår. Det lyste masse små lys fra stengte butikker, hus og gatelykter. Så sto vi der å snakket om at det var så fint. Og jeg følte litt at det var som i Titanic, der Rose og Jack sto helt ytterst på båden. Du holdt rundt meg bakfra og strakk armene mine ut. Det hele føltes magisk og romantisk. Jeg tenkte at du var søt og at jeg kunne ønske vi kunne stå sånn i evigheter.

Du snur meg rundt, legger hånden din på haka mi og trekker meg mot deg. Og brått kysser vi. Små myke kyss som går over til hardere. Som går over til dype. Tungene leker sisten og jeg lar den beføle leppa di. Hendene mine forsvinner ned i baklomma di. Hendene dine under kjolen min. Ned mellom lårene. Kysser meg på halsen. Jeg bøyer hodet litt på skrå for å slippe deg til. Fingrene dine vil inn i varmen og jeg setter det ene benet opp mot gjerdet. Og der, med hele byen som et lydløst vitne, har vi sex.

- Jeg vil ha deg her og nå.
- Hvor da? Bli heller med meg hjem.
- Jeg kan vise deg noe.
- Hva?
Du trekker meg inn på guttedoen. Den er liten og trang. Dytter meg ned på lokket. Sprer beina mine bestemt. Og der slipper du tunga ut av munnen. Du er varm på hendene mot de kalde lårene mine. Og jeg legger hodet bakover. Har savnet den tungen. Vet at den kan gjøre underverker. Og jeg tenker på spenningen. At hvem som helst fra festen kan dukke opp når som helst. Jeg tenker ikke lenger, for den tunga di er så fin og jeg lar hånden min gli gjennom håret ditt.

Vi danser. Det er bare oss. Vi danser oss ut av klærne. Midt i stua. Du dytter meg over armlenet på sofaen. Følger etter selv Vi er varme og jeg kjenner huden klistre seg til skinnsofaen. Og igjen er du over meg. Setter deg over meg så jeg ikke har sjanse til å gjøre noe annet enn det du vil at jeg skal. Nemlig å smake på pikken din. Den fine, deilige, store pikken din strutter mot meg og jeg fukter leppene før jeg gaper opp og lar leppene omslutte den.

På soverommet er det mørkt og du står på den andre siden av sengen. Jeg legger brillene fra meg på nattbordet og skal til å vrenge av meg kjolen. Gleder meg til å legge meg i senga. Er trøtt nå. Brått står du foran meg. Griper om hendene mine og legger meg ned på tvers av senga. Vil slikke mer og jeg gir deg gladelig lov. Derretter krabber du over meg, vil kjenne hvordan varmen min omkranser pikken din. Endelig. Har villet ha den inn så lenge. Har tigget og bedt og du har bare latt meg vente. Men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves. Ruller rundt og brått er jeg på toppen. Øker farten. Og du stønner at jeg skal fortsette, fortere.

- Vi er så dumme i hodet.
- Er vi?
- Ja
- Hvorfor?
- Fordi vi er det.
Og igjen klarte du å fucke opp alt med en setning. Rote til i hodet mitt. Jeg begynner å lure på om du gjør det bevisst.

I feel above the ground, you spinn me round and round

Samtalte på facebook:

- faen, jeg vil ha fitta di nå
– Jeg vil kjenne pikken din!
- jeg husker hvordan fitta di ser ut, hvordan den smakte, hvordan den føltes
og den føltes bra, veldig bra ;D
– Mmmm, det er bra ;D Likte pikken din veldig godt. Og tunga di når du slikka meg til himmels
- jeg sitter å ronker nå
er sprengkåt
skulle gjerne slikka fitta di ass ;D
– Er kåt som faen selv jeg Du skulle fått kjenne hvor våt jeg er og du skulle gjerne fått slikka fitta mi Heller tunga di enn mine egne fingre.
- fingrer du deg nå?
– Mhm
- gleder meg til å knulle deg i morra. håper du er kåt da også
– Du er ikke den eneste!
Er ikke noe problem å få meg kåt. Det burde du vite nå
- sant det
og jeg hadde ikke gitt meg. du hadde ikke klart å stoppe meg
– Ville nok ikke stoppa deg heller
- bra ;D

 

Aaaaah! Monsteret er kanskje her igjen. Kanskje? Det er jo her! Ja, greit, det er her. Men nå føles det ikke negativt. Det føles bra! Det føles ærlig! Og kanskje kan det kalles en rebound? Kanskje? Selvfølgelig er det det! Joda, til en viss grad iallefall. Men da slipper jeg iallefall å bli såra da! Veeeel, det er jo alltid en sjanse for å bli såret da. Sant nok, men nå tar jeg ting som det kommer. Jeg orker ikke tenke og overanalysere mer. Pfff, du klarer ikke å la være likevel. Det var jeg. Kjenner deg såpass. Herregud, ha litt tro på meg da!? Har du egentlig det selv? Neeeei. Jeg er iallefall klar over hva jeg går til da. Er du? For sa ikke han at det kunne være en positiv overraskelse? Jo, og jeg har jo tenkt litt på det. Men du vet ikke hvem av dem du vil ha? Haha, nei. Jeg elsker ærligheten. Hadde han bare hatt hodet også. Men du, nå går vi å legger oss. Vi kan diskutere mer en annen dag. Helt enig.

Behind every successful woman is HERSELF

Jeg aner en viss bekymring og jeg satte pris på å bli spurt om det gikk bra. Det var bare monsteret som overtok kroppen min noen dager. Men det er merkelig hva solskinn kan gjøre for meg. Jeg elsker solen og jeg håper det forbanna regnet snart tar slutt.

Jeg vet at det går fremover. At dette er noe jeg kan klare. Og det er godt å komme inn på puben uten å ha lyst på en øl eller fem. At jeg kan skli inn på en av barkrakkene, smile mot hyggeligste bartenderen og si; “Vet du hva? Jeg har fortsatt stemmen din i hodet. De ordene” og han er ikke god til å ta imot komplimenter og svarer sarkastisk “Vel, de fleste som har stemmen min i hodet har ikke noe god dag” også ler vi begge to. Og jeg prøver å forklare for han på nytt at ordene hans har hjulpet meg og jeg ser at han setter pris på å høre det, selv om han ikke sier så mye.
Vi har vært gjennom det begge to og selv om han ligger foran meg vet jeg at jeg er på vei selv. At jeg skal få det like bra. Jeg fortjener det.

Jeg vet at det er bra når jeg blir spurt om å være med å ta noen trekk og sier nei. “Nei, da sitter jeg heller hjemme alene å hører på musikk og leser ei bok”. Og jeg vet at selvfølgelig kunne jeg tatt et trekk eller tre. Blitt potte skev og hatt det gøy, men det blir liksom ikke like gøy som før. Og på en måte savner jeg det litt, men jeg vet at for at jeg skal ha det bra, så funker det ikke å fortsette.

Og jeg vet at alt ikke er rosenrødt ennå. At det er flere kamper som gjenstår. Som jeg må komme meg igjennom. Dette med sexen. Dette med disse problemene. Dette med kroppen min. Dette med alle de forbanna pengene som er et helvete.

Men jeg vet også at jeg er på vei til å slutte å analysere alt i beste eller verste mening. At jeg ikke er like ille som før. Jeg kutter også ut mennesker som drar meg ned. Jeg vet jo hvem som er bra for meg. Ja, til tider tar jeg meg i å savne stunder med fest, fyll, heftig sex, slasking i parken, lange dager med mønsjing og røykfylte rom. Og det er lov å savne det! Så lenge det er savn for en liten stund og ikke noe tilbakefall!

Länge leve längesen
Som jag minns det var det lätt
Även när jag trillade omkull
Länge leve du min vän
Du som alltid följt mig hem
Nykter eller alldeles för full
Veronica Maggio

Cliché number one: No pain, no gain!

Sitter ved bardisken. Ved baren som alltid vil være vår. Og du er der og vi prater om livet og minner og morsomheter. Og jeg liker så godt å prate med deg. Du får meg til å se ting på en annen måte. Og jeg øser ut av meg spørsmål jeg trenger en annen forklaring på enn hva jeg har fått tidligere. Omhvorfor ting er som de er og hvorfor mennesker er som de er. Og du kommer først med noen fleipende kommentarer. Tørr humor. Men så forklarer du overbevisende og jeg blir så utrolig glad og lettet inni meg.

“Bare vær ditt unike, fantastiske deg! Bare vis at du er der og vær deg selv!”

Og de ordene de gjorde dagen min så mye bedre. Så vanvittig mye bedre! Han oppklarte misforståelsene, om hvordan jeg kunne la monsteret brumme litt, om hvordan jeg ikke skal overtolke ting.

Så vi sitter der. Rundt den samme, gamle, slitne baren. Og du minner meg på at vi har hatt denne samtalen før. For mange, mange år siden. Men da var det du som satt med alle spørsmålene og jeg med alle svarene. Og jeg er så glad i deg, nettopp på grunn av hvordan ting fungerer mellom oss.

Og jeg tar på meg jakka. Sommeren er over nå. Og du løfter opp glasset ditt for å ta en siste slurk. Og vi skåler. Du med cola, jeg med te. Og vi skåler for livet

I didn’t mean to do you harm

Jeg savner deg ikke like mye lenger. Noen ganger føler jeg at jeg ikke savner deg overhode. Og på en måte kjennes det så utrolig deilig ut. Jeg vil gi noen en klem, bare fordi jeg ikke savner deg så mye. Men når folk begynner å prate og jeg ikke orker å høre på det de har å si, da drømmer jeg med bort. Det er da jeg tenker på deg. Det er da jeg begynner å tenke på om jeg fortsatt ser deg like klart foran meg. Men jo lenger borte du blir, jo lenger tid du blir borte, jo mer dukker du opp i drømmene mine. Det skjer hver eneste forbanna gang. Nå har du dukke opp hver natt… I drømmene mine… Hver natt i snart ei uke… Og det burde holde. Muligens bare fordi jeg tenker på deg, bare fordi jeg har sett deg. Jeg vet at om du hadde kontakta meg, så hadde jeg fortsatt hoppet. Sannsyneligvis er det bare på grunn av sexen. Jeg skal innrømme det og jeg tilgir deg for første gangen, men andre gangen… MMMM!

Jeg innbiller meg fortsatt at du blir sur om du leser dette. Og jeg skulle ønske jeg klarte å forklare det for deg, måten jeg tenker på.. For jeg er forbanna glad i deg. Det er du som kommer når ting er vanskelig.. Og jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten deg… Men hver gang jeg har lyst til å forklare ting, så kommer det feil ut, så høres jeg sint ut kanskje? Jeg vet ikke.. Men jeg skulle ønske jeg klarte å forklare det for deg, for det er så ille når du forsvinner. Det er deg jeg savner mest av alle, når de forsvinner. Det er deg jeg føler meg aller mest meg selv sammens med. Uansett hva jeg gjør, så godtar du meg. Uansett hvor mange feil jeg gjør. Og jeg skjønner ikke hvordan jeg fortjener å ha en venn som deg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å forklare ting for deg… Jeg er muligens bare himla redd for å fremstå som svak. Men du har sett meg mer svak enn noen andre. Det er du som kom for to uker siden. Det er du som ringte meg, og selv om jeg muligens hadde fornekta det, tror jeg fortsatt at du hadde kommet. Du ser om jeg har en bra dag eller ikke. Og jeg tenker på det du sa på bussen og jeg husker det og du er den jeg alltid har dårlig samvittighet til. Jeg får ikke til å forklare det, uansett hvor mye jeg prøver, men du er den som kjenner meg… På godt og vondt og jeg vil ikke at du skal analysere masse…. Jeg vil at du skal forstå hvor mye du betyr for meg!

Noen ganger, noen ganger litt for ofte.. Jeg vet ikke hvor jeg har deg. Jeg er redd for at du er som alle andre. At du baksnakker på samme måte som jeg tror alle andre gjør. For jeg vet ikke om alle baksnakker, jeg vet ikke, men jeg er så vant til det og jeg vet ikke hva jeg skal tro og ikke tro.. Og jeg aner ikke… Jeg aner ikke om du jatter med eller hva du gjør, men jeg VET at det er noe med deg. Jeg vet ikke om du forstår at det er deg jeg snakker til for øyeblikket.

Unnskyld… Unnskyld…. Men om jeg snakker usant. Om det er noe sant i det tankene mine innimellom sier, så si det. Si det før jeg legger meg helt flat. For hvordan skulle jeg fortjene en sånn venn i det hele tatt?!

Hva vil du jeg skal gjøre? Kysse føttene dine? For det gjør jeg ikke uansett! Og det hadde ikke du gjort heller… Eller hadde du gjort det i fjor?

 
*bli gal av sine egne tanker*

Butterfly kisses and bloody little lies

Problemet mitt er at jeg er naiv, godtroende og en slask. Jeg driter i om magen min er stygg i bikini, for det finnes verre ting enn det. La meg få to hviskelær og jeg hadde vært fornøyd. Jeg er relativt fornøyd til tider, så ikke fortell meg at jeg har sådårlig samvittighet bare fordi jeg snakker som det. For det er jo nesten verre, det er verre, å late som man har fantastisk selvtillitt. Iallefall ikke når du skulle ønske å betro deg selv.

Kanskje det er slik at vi er redde for å la andre elske oss? Det er det jeg tror. Vi og ikke minst begge to er livredde for å slippe folk under huden på oss. Nei, sier du. Jeg vet ikke hvor mye jeg tror deg.

Jeg har mista respekta for flere. Og det blir stadig enda flere. Jeg går rundt som et paranoid pillevrak og tenker på hvor mye sannhet det er i det folk sier til meg. Jeg er redd og helt klart på vei til å utvikle angst. Jeg er livredd og jeg aner ikke hvor mye skyld jeg har i det selv.

OBS! Se opp for analysering! Det fører sjeldent til noe godt…

Different style, different move, damn I like the way you move!

Jeg trenger å våkne ved siden av noen. En som ligger å holder rundt meg og det er egentlig så varmt at jeg holder på å dø, men jeg sparker heller av meg dyna og fletter meg mer inntil deg enn vi allerede er. Jeg vil ha en som kysser ømt og som tar på meg på akkurat den riktige måten. Jeg vil ha en som ligger å tirrer meg til jeg dør om han ikke tar meg. (Faen, jeg hater mensen! Jeg blir så ekstremt kåt!! Der har du min form for pms lissom…)

Man kan alle gjøre en feil. Jeg synes ikke vi begikk en, jeg. Hvite løgner er alltid lov. Og feil? Alle har da lov til å feile? Vi er tross alt mennesker og det er menneskelig å feil og alt det der.

Jeg har ikke fortalt det til deg, har jeg vel? At jeg savner deg innimellom, jeg tillater bare ikke meg selv å fortsette. Selv om noen mener at jeg kanskje burde det.

La oss skåle! Nei, for da er jeg visstnok alkoholmisbruker og det som verre er. Jeg hater å bli dømt fordi jeg sitter på puben med mennesker som livet ikke ga en ekstra sjangse til. Jeg vet at jeg fortsatt har sjanser. Og jeg synes jeg tar sjangser ganske så ofte i grunn. Jeg har møtt masse herlige mennesker der. Og det er der jeg får klemmer og de klemmer ikke for ingenting. Senest i går fikk jeg en lang, god klem

Jeg føler ikke helt for middag i dag. Jeg er ennå så forbanna såra over den setningen. Og det er ikke første gangen du har kommet med en slik en. Det betyr jo bare det jeg har trodd hele tiden. At dere ikke har tro på meg. Det var drømmen min for faen. Eller er du bare bitter? Fordi du sitter der alene, i en alder av over femti. Du slitr ikke med økonomien, du har et stort hus, med utsikt utover vannet, fin bil og diverse, men egentlig tror jeg du er vanvittig ensom, tante Unn. Du fikk aldri oppfylt din drøm, er det ikke slik? Jeg skal prøve å ikke være bitter på deg i kveld. Jeg skal prøve, men om jeg oppfører meg likegyldig til deg, så er det derfor!

Ikke sitt å analyser denne, jeg skjønner knapt en dritt selv.