Hot Erotic Dreams

Når de stønner like mye som deg. Når de biter deg akkurat hardt nok til å lage merker. Når dere teaser hverandre. Når de hvisker deg dirty ord i øret. Når du vet at du egentlig ikke burde. Forvandlingen fra mykt og søtt til hardt og rått. Gramatisk korrekt sms-sex. Når de fingrer deg mens du sitter å har en samtale med noen andre. Følelsen du får når pikken dems blir hard mellom hendene dine.

Gliset du sitter med i det de forteller at de elsker å slikke. Når dere pirrer hverandre til du nesten kommer og fortsatt har klærne på. Når de forteller akkurat hva de vil gjøre med deg. Når du vet du viiiirkelig ikke burde, men likevel gjør det. Det desto større gliset du har når du har funnet ut at de virkelig kan slikke.

Når du gjør noe de ikke hadde forventet og de digger det. Lyden av senga som knirker og treffer veggen. Når du ikke vet lenger hvor du skal gjøre av deg. Når neglene dine skraper i huden dems. Den følelsen du har når dere bare skal se en film. Eller den følelsen som fyker gjennom kroppen når dere er ute blandt andre mennesker og de hvisker deg i øret at de vil rive av deg klærne og knulle deg hard, nå!

De første kyssene. Når det gjør vondt på en god måte. Når de fortsetter selv etter du har kommet. Når det føles ut som det er bare deg og dem i hele verden. Hendene gjennom håret dems. Når de ser deg rett inn i øynene idet de trykker seg inn i deg. Når du sitter på toppen og holder armene dems fast. Når de snur deg rundt og dytter deg inntil veggen.

Når dere danser så tett at du kjenner de blir harde. Når tid ikke eksisterer. Når du våkner av at de masserer brystene dine. Når du vekker dem med å runke dem. Når dere liker det samme og kjemien er fantastisk. Det blikket de gir deg når de ser opp fra mellom beina dine og gliser. Når du biter deg i leppa for å ikke skrike. Når dere prøver å være stille så ingen skal høre dere.

Når hver eneste berøring gjør at kroppen din rykker til. Når de river deg i håret. Når de ber deg stoppe å suge han fordi de vil holde ut lenger. Når de leter etter de sensitive punktene dine for å få deg kåt. Når de er skikkelig flinke til å kysse. Når du ser dagen etter at du har merker etter sexen og gliser litt for deg selv fordi det var verdt det. Når de gjør ting du egentlig trodde du ikke kom til å like, men som viser seg å være digg.

Når dere bruker så lang tid på å pirre hverandre at du er sikker på at det renner av deg, og dere ikke har fått av klærne engang. Å ligge helt naken inntil hverandre i skje, mens du forsiktig gnir rumpa mot dem. Og de forsiktig begynner å stryke deg over kroppen. Måten de holder seg fast i hoftene dine på når de tar deg bakfra.

Når neglene dine risper dem nedover ryggen. Helt ned til rumpa og du klemmer den hardt. Den følelsen du får det det er forbudt. Når det er mulighet for å bli oppdaget. Når du vet at det kommer til å bli flere ganger i løpet av natten. Når forspillet begynner allerede om morgenen og varer hele dagen.

We opened a cold case love

- Ta en siste røyk, så går vi å legger oss?
- Høres ut som en idé.
Begge trekker på seg jakkene og tråkker i skoene. Festen er over, men ingen av oss er fulle. Jeg er muligens en smule mer bedugget enn deg, men ingen kan se det. Alle har enten dratt hjem eller ligger å sover i første etasje. Musikken spiller fortsatt. Din musikk, men jeg liker den. Ute står vi å snakker om å sjekke opp mennesker på byen. Hvordan noen desperat kaster seg over deg. Viser med alt av oppførsel at man vil ha den andre parten. Jeg står å tenker at jeg vil knulle deg. Sier det ikke, og aner ikke om du vet det.
Vi går å legger oss i hver vår senger. Ligger å prater om alt og ingenting. Jeg sier frimodig at jeg ikke er våken. At jeg trenger noe som får meg trøtt. Tester deg, slik jeg gjør med alle. Du mumler et svar.
- Hva sa du?
- Nei, bare glem det.
- Herregud, kom igjen da! Vi er jo bare venner.
- Greit… Jeg sa at jeg sikkert kunne fått deg trøtt jeg, sier du og blir litt flau i stemmen.
- Hehe, du mener det?
- Men jeg vil ikke være utro mot dama…
- Nei, men det skal du ikke heller. Det er bra det.

Den forrige jeg knulla hadde iallefall ingenting i mot å være utro mot dama si. Verken den første eller andre gangen den nattan…. Jeg liker deg.

- Nei, skal vi ta en siste røyk før vi legger oss eller?
- Jepp, også må vi bare finne den derre låta til Erik og Kris. Du vet den derre….
- Ølbriller?, spør jeg og tenner røyken.
- Jepp!, sier du og leter videre nedover musikklista på Spotify, finner sangen og setter den på.

I’m fat, I’m singel, I’m ready to mingel!

Selvfølgelig har vi sex. Selvfølgelig er vi mer enn litt bedugget. Selvfølgelig nevner du ikke henne med et ord. Vi har sex til vi finner ut at vi er for fulle og har fjasa i over en time. Du har slikka meg etter alle kunstens regler, men jeg kommer ikke. Jeg har runka og sugd deg til armen og tunga verker, men du kommer heller ikke. Vi har vært i de fleste stillingene vi pleier å teste, men enten er jeg rett og slett for våt eller så er du rett og slett for slapp. Jeg har vondt i kneet og begge er trøtte. Jeg ruller av deg, mens du strekker deg etter røykpakka. Setter deg opp langs veggen og ruller en rullings.
- Ruller du en til meg også eller?
- Tok du ikke med deg røyken din a?
- Nei, men jeg har askebeger her da.
- Lungt!, sier du og rekker meg rullingsen.

Så røyket vi, så la vi oss og jeg ble liggende å høre lenge på hvordan du pustet, før jeg bestemmte meg for å drømme meg vekk fra virkeligheten og møte mørket som uansett omga oss.

This will all make perfect sense someday I’ll be okay

All krøp inn i hulene sine. De trodde det kanskje ikke, men hun krøp inn i den største av de.

Just when I had you off my head
Your voice comes thrashing wildly through my quiet bed
Why you wanna break my heart again
Why am I gonna let you try
When all we ever do is say goodbye

Men nå er det slutt på at visse folk skal ta plass i hodet mitt, når de smetter ut og inn av livet mitt akkurat når de føler for å gjøre det. Derfor leser man på mobilen, mens man trykker… “Slett kontakt” Titter litt på ordene, før jeg trykker. Farvel. Og neste gang gir jeg fullstendig faen. Jeg har alt klart det en gang, bare spør ………

You taste the fear when you’re all alone

Jeg drømte om deg i natt. Jeg drømte at du kom bortover veien som så mange ganger før. Jeg sto utenfor møtestedet vårt. Jeg sto å snakket med noen, men alt jeg så var deg og jeg husker at jeg tenkte: “Faen, der kommer du. Også på en mandag?! Hvorfor drikker du på en mandag? Har du krangla med henne nå igjen?” Og jeg tenkte at jeg ikke måtte se deg og lot deg gå rett forbi og inn. Du så meg ikke. Jeg vet ikke om det var rett og slett fordi du ikke ville se meg eller om det var fordi du faktisk ikke så meg. Fordi jeg sto litt bortgjemt, men likevel sto jeg jo rett ved siden av den grønne døra. Er jeg usynelig?

Det er alt jeg husker av den drømmen før jeg har en annen drøm. Jeg kommer inn i et rom og på sofaen ligger det to små babyer. De er sikkert sultne, tenker jeg. Og bestemmer meg for å gi dem melk fra brystet. Men jeg har jo ikke noe melk der jeg. Og når den ene babyen sutter får jeg vondt helt ned i ryggmargen.

Iallefall… Om jeg ser deg igjen… (Om?! Selvfølgelig kommer jeg til å se deg igjen! Det er ikke akkurat verdens største by vi bor i.) Om jeg ser deg igjen. For hver gang klarer jeg å være litt hardere og ufølsom, før du på en eller anne måte bryter meg ned igjen.

“Han hadde seg med henne i leiligheten min”. Det gjorde i grunn ikke så veldig vondt å høre det heller. Jeg burde jo tenkt det selv. Og når jeg fikk vite det, jeg husker jeg tenkte: “Enda en unnskylding til å ikke like han!” Og i dag er jeg i grunn litt glad. For selv om jeg innimellom faller tilbake og savner, så er jeg på vei. Det tar tid, det gjør det. Jeg bare lurer på om jeg noen gang kommer til å fortelle han hva jeg trodde hadde skjedd. Og om planen min og om han ville blitt lykkelig eller knust.

And you can put that blame on me

Jeg er redd for at om jeg ikke snart finner de riktige ordene forsvinner du. Unnskyld. Det er helt sikkert meg, men litt skyld har de også. Men det er mest min skyld. Det er jo det. Jeg har jo alltid vært skylden. Egentlig burde jeg bare gå å grave med ned med det samme. Jeg burde skamme meg. Tror jeg. Eller burde jeg det? Burde jeg skamme meg over å være skeptisk til mennesker? Å være skeptisk til mennesker etter alt jeg har vært borti. “Nå er han sikkert full igjen” Jeg ser for meg at de hvisker det borte i kroken, men jeg er faktisk ikke full. Jeg fungerer bare slik at jeg får ting lettere frem skiftelig. Og jeg aner ikke hva du egentlig tenker. Unnskyld igjen. Som sagt, det er helt sikkert meg, ikke deg.

I don’t care what they say.. I miss you…

Jeg prøvde å love meg selv… Innbille meg selv at nå, NÅ var jeg nesten over deg. At jeg ikke ville savne deg mer. Iallefall ikke like mye. Så ser jeg deg to dager på rad. Faen! Der du sitter som en krøpling i rullestolen. Der du ser like gammel ut som du faktisk er og ikke tre år yngre, slik jeg først trodde. Der du fortsatt ser like ødelagt ut. Jeg så deg og klarte å unngå å hilse på deg, til tross for at jeg titta hundreogørten ganger i din retning og du tittet selv. Ikke like ofte, for dama måtte ikke se noe. Du fikk øyekontakt med engelen min og dere hilse. Jeg så ikke bort da. Men plutselig rullet du vekk fra bordet dere satt ved og bort over. Du tittet. Jeg kjente hele blikket ditt. Nettopp fordi jeg traff blikket ditt med øynene. Og når du oppdaga at jeg titta smilte du stort og vinka, før du rullet tilbake. Faen… Jeg savner deg så jævlig at det gjør vondt. Jeg vil ikke se deg, samtidig som det er alt jeg vil. Jeg vil bare ikke få så forbanna vondt etterpå! Jeg vil se deg, men likevel ikke, uansett hvor mye kropppen og hodet mitt vil. Jeg vil at det er meg du holder rundt om natten. Ikke henne. Jeg vil at ikke ligge alene hver kveld og tenke på hvorsan du strøk meg over hoftene før du la hånden din rundt meg. Jeg vil ikke ligge å tenke på hvor god armen din var å sove på og hvordn jeg våknet glovarm av svette, sammenfiltret av armer og bein. Jeg vil våkne av at du rører på deg og smiler når du ser meg. Slik som sist. Jeg vil våkne av at du grynter og snur deg rundt og at du trekker meg inntil deg. Jeg vil våkne av at det er du som ligger der, ikke av at jeg ligger å klemmer på dyna. Jeg vil våkne og se at virkeligheten er like god og vakker som drømmene.

“Accidental Babies”

Well I held you like a lover
Happy hands and your elbow in the appropriate place

And we ignored our others, happy plans
For that delicate look upon your face

Our bodies moved and hardened
Hurting parts of your garden
With no room for a pardon
In a place where no one knows what we have done

Do you come
Together ever with him?
And is he dark enough?
Enough to see your light?
And do you brush your teeth before you kiss?
Do you miss my smell?
And is he bold enough to take you on?
Do you feel like you belong?
And does he drive you wild?
Or just mildly free?
What about me?

Well you held me like a lover
Sweaty hands
And my foot in the appropriate place

And we use cushions to cover
Happy glands
In the mild issue of our disgrace

Our minds pressed and guarded
While our flesh disregarded
The lack of space for the light-hearted
In the boom that beats our drum

Well I know I make you cry
And I know sometimes you wanna die
But do you really feel alive without me?
If so, be free
If not, leave him for me
Before one of us has accidental babies
For we are in love

Do you come
Together ever with him?
Is he dark enough?
Enough to see your light?
Do you brush your teeth before you kiss?
Do you miss my smell?
And is he bold enough to take you on?
Do you feel like you belong?
And does he drive you wild?
Or just mildly free?

What about me?
What about me?

Et del ting i teksten over passer skremmende godt. Blandt annet om vi bytter ut “him” med “her” og om vi ser bortifra at du alt har skaffa deg et lite foster inni magen hennes. Jeg vet bare at jeg lurer mer og mer på om mamma faktisk hadde rett. At du sjekka det hele litt ut. Sannsyneligvis vil jeg aldri få deg på tomansshånd igjen. Hvorfor i helvete kommer jeg meg ikke videre?

Jeg fornekter det for dere. For dere bare ler. Jeg innrømmer det ved å skrive dette. Jeg lengter meg sykt etter han. Jeg kan si at føniksfuglen er knus og ikke vil stige opp av flammene på en stund ennå. Hvordan skal den kunne gjøre det, når jeg ikke klarer å se personen uten å være helt ødelagt etterpå? Jeg savner han så forbanna mye og dere av alle burde skjønne det! Er det uvant at jeg er like ødelgat som dere? Faen… Jeg sier for mye. Nå skal jeg holde kjeft.

Even if I did I don’t know if I would quit

Det gjorde ikke vondt når blodet rant nedover. Et spor. To spor. Blodet gnidd utover på lakenet. Det gjorde ikke vondt før du renset det. Det var da det svei.

Du er djevelen i forkledning og jeg er på vei bort, så hold deg der du er. Jeg er på vei ned i mørket og ingen kommer til å gå veien med meg. Uansett om folk ser meg forsvinne gradevis. Jeg viser fingeren til Tiden og ber han stå å vente på noen andre. Noen som kanskje er sterkere og mer robuste enn meg. Jeg venter ikke på noe lenger. Håpet er straks borte. Håpet om at noen skal stoppe meg, ta meg igjen og løfte meg opp. Noen som drar meg opp fra det lydtette hullet jeg har falt ned i. Der ingen hører at jeg skriker. Ikke engang jeg hører at jeg skriker, nettopp av den enkle grunn at jeg ikke skriker. Jeg er en lydløs og tåreløs idiot. Jeg er hun bak den sorte kappen, med det fargerike skjerfet. Jeg er han som prater med alle, som er klassens klovn og overhode ikke er redd for å drite seg ut. Jeg holder taler, sitter i styrer og er på tv. Jeg er han heite bartenderen bak baren og blondinen som danser på bordet for å få oppmerksomhet fra gutta. Jeg er alkoholikeren i hjørnet. Jeg er den blide kassadamen eller mannen som har fikset bilen din. Jeg er den som alltid går to skritt foran deg eller blir sittende igjen til slutt. Jeg er sommerfuglen, regnet og vinden.

Men innimellom kan jeg sitte der med det tomme blikket, mens verden rundt meg er som en storm, der jeg er en stein som stormen er for tungt til å rikke på.

 

Want to but I can’t help it (or…)
I love the way it feels (or…)
It’s got me stuck between
my fantasy and what is real
I need it when I want it
I want it when I don’t
Tell myself I’d stop everyday,
knowing that I won’t

In a way I lost all I believed in

Fant dette på PostSecret. Om du trykker på bildet kommer du rett til ukens PostSecret.
Leser du de? Jeg ønsker meg alle bøkene.