Alt skjedde så fort og brått kysset du meg nedover magen, mens en finger inni meg gjorde ting så uendelig digg.
Alt skjedde så fort og brått var du borte for alltid.
Alt skjedde så fort og brått så rakk jeg båten likevel.
Alt skjedde så fort og brått så var du dritings.
Alt skjedde så fort og brått var det tomt for batteri på mobilen.
Alt skjedde så fort og brått sto jeg uten klær midt på gulvet.
Alt skjedde så fort og brått tok jeg meg i å tenke at du var bedre og sove med enn han.
Alt skjedde så fort og brått durte vi nedover i 150 kilometer i timen.
Alt skjedde så fort og brått ville du gråte og jeg ville smile.
Alt skjedde så fort og brått tok jeg meg selv i å tenke at jeg må faen i meg fikse opp i dette.
Alt skjedde så fort og brått så løy jeg en diger løgn til deg. Jeg gjorde aldri det jeg sa. Som jeg hadde lovt. Jeg som sa jeg ikke var en av dem.
Alt skjedde så fort og brått blødde jeg.
Alt skjedde så fort og brått lot jeg tunga slik nedover pikken din.
Alt skjedde så fort og brått skjønte jeg at jeg hadde fortalt deg sannheten. Hele.
Alt skjedde så fort og brått hadde jeg plukket fra hverandre to av neglene jeg hadde spart.
Alt skjedde så fort og brått orket jeg ikke mer. Var lei av å flyte avgårde og bare late som.
Alt skjedde så fort og brått var pcen svart og blogginnlegget borte for alltid.
Alt skjedde så fort og så uendelig sakte på en og samme gang og jeg kom aldri til å bli den samme igjen og jeg tror….. Jeg tror det egentlig er bra.
Og det er for jævlig. Det er trist. Det er absurd. Det er grusomt. Det er uvirkelig. Det er ubeskrivelig. Det er merkelig. Det er rart. Det er en lettelse. Det er vondt. Det er virkelighetsfjernt. Det er løgn. Det er sannhet. Det er skummelt. Det er fint. Det er bra. Det er forvirrende. Det er fantastisk. Det er vondt. Det er helt greit.

Ååå, så det var sånn det var!