This is what I gonna do to get over you:

1. Ha masse masse sex – CHECK!

2. Ruse meg  – CHECK!

3. Drikke meg altfor full og sovne – CHECK!

4. Be deg dra til helvete! -

   

This sucks more than anything that has ever sucked before

Hodet mitt er et forferdelig sted akkurat nå. Pusten prøver å ta det rolig. Prøver å slappe av. Prøver Mindfuckingfullness. Ingenting funker. Jeg puster fortere og prøver å slappe av. Jeg vet at jeg må slappe av. Jeg føler meg rusa. Jeg har ikke tatt noe som helst. Kanskje for mye te? Hun kan jo for faen ikke puttet noe i teen min? Paranoide tanker svirrer og jeg innser at det er ikke meg mot monsteret, men at det er jeg som ER monsteret. Prøver å skrive av meg følelsene, men klarer ikke å beskrive det. SNAKK TIL MEG DA!!! Hvorfor snakker du ikke til meg? Jeg er redd for å spørre. Livredd for at jeg har gjort noe som har fucka opp alt. Det er jo meg det er noe galt med. HVORFOR SNAKKER DU IKKE TIL MEG???!?! Jeg er redd.

Jeg er livredd for alt akkurat nå. Ingenting føles bra. Ikke en gang at fantastiske henne dropper planer for å komme å være sammen med meg. Jeg vil drikke meg ned. Rømme inn i en drømmeløs søvn som ikke kan finnes. Og jeg er så redd! Jeg skjelver inni meg. Løfter hånden for å se om det faktisk er noe som skjer, men det er ingenting. Men følelsen er der. Pusten øker og jeg skjelver og jeg føler tårer presse seg på. Og det er vemmelig og ekkel og jeg blir sint fordi jeg så gjerne vil ha ut de pokkers ordene jeg har inni meg, men det funker ikke. Jeg kan bare skravle igjen og igjen. DET VAR JO VI SOM ER SÅ FLINKE TIL Å BABLE! Men du snakker ikke til meg. Du kunne gått gjennom meg som om jeg var usynlig. Som et medlem som har meldt seg ut av sekten. Det er bare du som kunne skjønt akkurat den. Det var så fint i går og natten med mange forvirrende tanker, men jeg sovnet og var glad og tenkte positivt og nå er alt skakkjørt. Det føles som om jeg har levd i en drøm som ble til et mareritt. Og jeg vet ikke om jeg sov eller var våken. Om jeg gjorde noe eller ikke. Jeg vet ingenting og jeg vet ikke engang om jeg puster. Jeg stopper opp, fortsatt med fingrene på tastaturet og vet ikke engang om jeg har holdt pusten. Puster et par rolige pust og kjenner hvordan det føles og jeg vil kaste opp. Jeg vil få alt dette forferdelig ekle vekk og bort. Jeg vil skrike, men ingenting kommer ut og jeg føler meg som en belastning. Jeg er der. Det finnes bare en sammenheng i alt dette bablingen og det er frykt. Jeg kunne klusset over alt dette jeg skriver. Dette babblet og skrevet med store bokstaver FRYKT!

Jeg hiver etter pusten. Gisper. Vil ikke. Orker ikke. Puster roligere nå. Lurer fortsatt på HVA SOM HAR SKJEDD! Skjønner ingenting. Og lar kald øl skli ned. Puster tungt. Hiver etter pusten. prøver å trekke inn mest mulig på en gang. Dette er sååååå ødeleggende. Faen. Og jeg skjønner ingenting. Virkelig ikke. Skjønner ikke hvorfor jeg er så redd. Så lei meg. Hvorfor du ikke snakker til meg. Har jeg gjort noe ville jeg trodd at du var mann nok til å si det. Men det kan ikke være noe som har skjedd. Du bare bestemte deg for å ikke sende meg noen meldinger mer. Du bare fant ut at det ikke var noe som helst vits å fortsette. Sånn brått og så uendelig brutalt. Hva faen er vel åpenhet og kommunikasjon?

Også var alt bare oppe i hodet mitt og jeg kan igjen ta meg sammen. Tørke tårene, slappe av. Pusten blir normal. Jeg er trøtt, men kan smile igjen.

Behind every successful woman is HERSELF

Jeg aner en viss bekymring og jeg satte pris på å bli spurt om det gikk bra. Det var bare monsteret som overtok kroppen min noen dager. Men det er merkelig hva solskinn kan gjøre for meg. Jeg elsker solen og jeg håper det forbanna regnet snart tar slutt.

Jeg vet at det går fremover. At dette er noe jeg kan klare. Og det er godt å komme inn på puben uten å ha lyst på en øl eller fem. At jeg kan skli inn på en av barkrakkene, smile mot hyggeligste bartenderen og si; “Vet du hva? Jeg har fortsatt stemmen din i hodet. De ordene” og han er ikke god til å ta imot komplimenter og svarer sarkastisk “Vel, de fleste som har stemmen min i hodet har ikke noe god dag” også ler vi begge to. Og jeg prøver å forklare for han på nytt at ordene hans har hjulpet meg og jeg ser at han setter pris på å høre det, selv om han ikke sier så mye.
Vi har vært gjennom det begge to og selv om han ligger foran meg vet jeg at jeg er på vei selv. At jeg skal få det like bra. Jeg fortjener det.

Jeg vet at det er bra når jeg blir spurt om å være med å ta noen trekk og sier nei. “Nei, da sitter jeg heller hjemme alene å hører på musikk og leser ei bok”. Og jeg vet at selvfølgelig kunne jeg tatt et trekk eller tre. Blitt potte skev og hatt det gøy, men det blir liksom ikke like gøy som før. Og på en måte savner jeg det litt, men jeg vet at for at jeg skal ha det bra, så funker det ikke å fortsette.

Og jeg vet at alt ikke er rosenrødt ennå. At det er flere kamper som gjenstår. Som jeg må komme meg igjennom. Dette med sexen. Dette med disse problemene. Dette med kroppen min. Dette med alle de forbanna pengene som er et helvete.

Men jeg vet også at jeg er på vei til å slutte å analysere alt i beste eller verste mening. At jeg ikke er like ille som før. Jeg kutter også ut mennesker som drar meg ned. Jeg vet jo hvem som er bra for meg. Ja, til tider tar jeg meg i å savne stunder med fest, fyll, heftig sex, slasking i parken, lange dager med mønsjing og røykfylte rom. Og det er lov å savne det! Så lenge det er savn for en liten stund og ikke noe tilbakefall!

Länge leve längesen
Som jag minns det var det lätt
Även när jag trillade omkull
Länge leve du min vän
Du som alltid följt mig hem
Nykter eller alldeles för full
Veronica Maggio

Please, come to me so we can smell the flowers together

Ekkel drømmetilstand. Jeg ser ikke klart, føler meg uvel. Det er tydeligvis en fest. Borte i en båt ligger ei å sover. Mannen hennes er ute å triller babyen. Borte vekk. Vet ikke om jeg står, sitter eller ligger. Føles som om jeg flyter. Alt er litt blurry og gjennomsiktig på en og samme gang. Jeg merker at jeg tydeligvis har sex med noen, og jeg skjønner fort hvem det er. Merker det ikke fordi det er godt, for når jeg er nær noen kjennes det ut som jeg tar på en sky.

Du og jeg ligger under en teppepose som du har pakket rundt oss
- Kommer du eller?, er det noen som spør deg. Du setter deg opp, og jeg blir liggende sammenkrøllet som en ball. Som et lite lam som ennå ikke klarer å bevege seg så mye.
- Nei, jeg blir her jeg. Hun har det ikke helt bra, svarer du. Jeg tenker at det er koselig at du blir. Da vet jeg at du bryr deg i det minste.

Kameratene dine drar en etter en. Ut døra og nedover trappene. Hører beboerne i etasjen under bråker og skriker. Høres ut som det er slåssing på gang. Ting blir kastet og sinte stemmer roper og skriker. Kanskje har de havnet i bråk med kameratene dine. Jeg bryr meg ikke. Orker ikke. Tenker at de får skylde seg selv.

Vi ligger ved siden av hverandre, og du titter opp i taket. Ingen av oss sier noe. Jeg begynner å komme til meg selv. Klarer å bevege meg, men fortsatt er ting rundt oss gjennomsiktig tåke. Fortsatt er det ingen som sier noe. Hun som ligger i båten sover fortsatt. Jeg går rundt i rommet, inn på kjøkkenet og tilbake. Sier ingenting, men føler meg fortsatt litt ør. Lurer på hvorfor vi hadde sex. Hvordan du ikke merket at jeg ikke var til stede. Kjenner jeg blir en smule sint, men mest lei meg.

Til slutt reiser du deg opp fra gulvet, der du har sittet å sett på meg. Som om du har ventet på at jeg skal si noe. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha sagt. Husker ikke nå. Du sier at du går. At det ikke er noe grunn til å være her noe mer. Før jeg får sukk for meg, tripper du ned trappene og ut. Jeg ser deg i vinduet og bestemmer meg for å gå etter deg.

Ute ser jeg at du er på vei inn i nabohuset. Du går å snakker med hun eldre dama som bor i første etasje. Jeg hører at du sier at du vil dø. At du er lei alt og bare vil gå å ta livet ditt. Jeg løper etter deg, mens du er på vei opp i andre etasje. Du låser deg inn i leiligheten som du tydeligvis bor i. Jeg følger etter. Vil ikke at du skal forsvinne. Det som møter oss i det første rommet er en tjukk tåke av røyk. Damp. Jeg husker at det gjorde vondt i nesa, for det var tydeligvis aldri blitt luftet. Noen må ha sittet å dampet røyk som faen. Lenger inn ser jeg at det står et spisestuebord. Jeg ser ikke menneskene som sitter rundt, men jeg vet iallefall at den ene er Konspirasjonstullingen. Jeg vil ikke være der, men skjønner at det er nytteløst å få deg med ut, selv om jeg har lyst til å forsøke alt jeg kan.

Mobilen min ringer og det er bestis som forteller at hun har fått en scooter av pappan sin. Og selv om jeg ikke er der, vet jeg at hun står i gården sin og at scooteren står på en tilhenger.

Klarte ikke å glemme, og det plager meg så inn i helvete! Men har roet meg ned i det minste

We opened a cold case love

- Ta en siste røyk, så går vi å legger oss?
- Høres ut som en idé.
Begge trekker på seg jakkene og tråkker i skoene. Festen er over, men ingen av oss er fulle. Jeg er muligens en smule mer bedugget enn deg, men ingen kan se det. Alle har enten dratt hjem eller ligger å sover i første etasje. Musikken spiller fortsatt. Din musikk, men jeg liker den. Ute står vi å snakker om å sjekke opp mennesker på byen. Hvordan noen desperat kaster seg over deg. Viser med alt av oppførsel at man vil ha den andre parten. Jeg står å tenker at jeg vil knulle deg. Sier det ikke, og aner ikke om du vet det.
Vi går å legger oss i hver vår senger. Ligger å prater om alt og ingenting. Jeg sier frimodig at jeg ikke er våken. At jeg trenger noe som får meg trøtt. Tester deg, slik jeg gjør med alle. Du mumler et svar.
- Hva sa du?
- Nei, bare glem det.
- Herregud, kom igjen da! Vi er jo bare venner.
- Greit… Jeg sa at jeg sikkert kunne fått deg trøtt jeg, sier du og blir litt flau i stemmen.
- Hehe, du mener det?
- Men jeg vil ikke være utro mot dama…
- Nei, men det skal du ikke heller. Det er bra det.

Den forrige jeg knulla hadde iallefall ingenting i mot å være utro mot dama si. Verken den første eller andre gangen den nattan…. Jeg liker deg.

- Nei, skal vi ta en siste røyk før vi legger oss eller?
- Jepp, også må vi bare finne den derre låta til Erik og Kris. Du vet den derre….
- Ølbriller?, spør jeg og tenner røyken.
- Jepp!, sier du og leter videre nedover musikklista på Spotify, finner sangen og setter den på.

I’m fat, I’m singel, I’m ready to mingel!

Selvfølgelig har vi sex. Selvfølgelig er vi mer enn litt bedugget. Selvfølgelig nevner du ikke henne med et ord. Vi har sex til vi finner ut at vi er for fulle og har fjasa i over en time. Du har slikka meg etter alle kunstens regler, men jeg kommer ikke. Jeg har runka og sugd deg til armen og tunga verker, men du kommer heller ikke. Vi har vært i de fleste stillingene vi pleier å teste, men enten er jeg rett og slett for våt eller så er du rett og slett for slapp. Jeg har vondt i kneet og begge er trøtte. Jeg ruller av deg, mens du strekker deg etter røykpakka. Setter deg opp langs veggen og ruller en rullings.
- Ruller du en til meg også eller?
- Tok du ikke med deg røyken din a?
- Nei, men jeg har askebeger her da.
- Lungt!, sier du og rekker meg rullingsen.

Så røyket vi, så la vi oss og jeg ble liggende å høre lenge på hvordan du pustet, før jeg bestemmte meg for å drømme meg vekk fra virkeligheten og møte mørket som uansett omga oss.

I hate you so much right know!

Jeg spurte deg i kveld hva du i helvete drev med. Du svarte unvikende og rodde deg langt ut i golfstrømmen. Likevel ante jeg håp over han andre. At han kunne få meg til å glemme deg. Og jeg klarte ikke å svare. DUUUUU hadde nok med å lgge merke til den jævla hora. Med de enorme brystene. Som jeg liksom brydde meg om. Det var faen mg til å spy av. Jeg orket ikke, fortjente ikke det. Men hva skulle jeg gjøre? Alle hadde uansett gitt meg opp. Selv meg selv. Du hadde nok med å holde på han. Du hadde nok med å sørge. Du hadde nok med å klekke egg. Du hadde nok med å ikke være til stede i noen som helst sitt liv.

Fy faen…. Det hele var til å spy av. Jeg hev i meg noe mat, siden jeg hele kvelden hadde hevet i meg piller, for så å røyke. Orket det ikke. Ville bort. Nå. Nåååå. Jeg skulle vært med Kysseren. Skulle fått han til å ha meg med hjem. Æsj! Så langt nede. Skulle ikke dratt når vi dro. Vil sove, men vil vekkk. Vil vekk, men sove. Du fortjener det seriøst ikke. Jeg fortjener ikke dette. Jeg ba deg la være, men du ba meg aldri la være. Røyk! Vil bort!

Bøøøøøøør legge meg. Tar meg først den røyken jeg fikk av HP!

If my brain was a house

Empty, you know how to make me feel

Enda en sen kveld i den svarte skinnsofaen. Den som var full av hull. Den ene mekka, den andre fylte pipa og en tredje tente den. Så satt vi der skeve. Forsvant inn i hver vår verden som ingen andre kunne komme inn i. Kanskje fordi døren til den var låst eller fordi man rett og slett ikke ante passordet. En inn i en verden bestående av Family Guy, en inn i blodets verden og en som bare satt å prøvde å sortere tankene, noe som i grunn var vanskelig. Ba Family Guy-verdenen dra til helvete å få på noe musikk. Høyt! Ville kjenne bassen vibrere seg gjennom kroppen.
Borti kroken satt en sistemann å knasket piller. Antipsykotika. Valium. Laget en fin stripe med blanding av amf og e.
- Bare for å roe meg ned, svarte hun. Jeg skar en sarkastisk grimase. Visste jo hvor bullshit det var. Visste at så snart musikken ble satt på kom den jenta til å trippe.

I don’t have the time for you

Senere, flere timer senere. Egentlig dagen etter. Filmkveld med fantastiske mennesker. Skulle bare se film. Ble brått drikking. Selvfølgelig. Det er jo den eneste muligheten om vi skal knulle. Ølbriller. Allsang. Jævla Møkkamannen. Alle dro. Skulle tidlig opp, skulle hjem. Men du og jeg ble sittende. Skravle om skjebnen, om møtene, om livet og all dramaen. Koste oss og brått satt vi å holdt hender. Vi snakket om at vi visste hva som kom til å skje og at det ikke var noe vits i å sitte å vente. Selvfølgelig.

Kyssene, nakne, svette kropper. Sakte opp og ned. Klamret oss til hverandre. Du kjærtegnet brystene mine, mens fingrene mine skled gjennom håret mitt. Raskere tempo. Du ble mer krevende. Dyttet meg bakover, ville se meg.

Nakne kropper ved siden av hverandre i sofaen. Slitne, men glade. Jeg fyrte opp en røyk, mens du rulla deg tobakk. Gikk naken inn på kjøkkenet å hentet to iskalde øl til oss. Ble sittende å drikke, skravle, le.

- På tide å legge seg?
- Ja, jeg skal jo på kurs i morra.
Tusler inn på soverommet ditt. Kryper under dyna, lukker øynene og brått sitter du over meg. Med en diger pikk stående et par millimeter fra meg. Jeg lar tungen min smake. Noe jeg ikke rekker lenge, før du ligger mellom beina mine og jeg får problemer med å konsentrere meg om noe som helst. Og du gir deg ikke.

Sovner med et smil om munnen. Våkner, sovner. Redd for at du skal dra, men jeg vet du ikke gjør det. Verken du eller henne. Jeg er så glad for å ha sånne folk i livet mitt. Som sitter å hører på sytingen min. Som bare sitter å spiller spill på mobilen sin, mens jeg sitter å tar enda en øl og rabler ned dette, mens vi hører på radom musikk fra svunne tider. Som sitter å snakker drit om følelser, gutter og livet generelt. Faen, jeg er så glad i deg. Og jeg planla ikke dette. Eller gjorde jeg?

I would only have poisoned your mind

Fuck!

Full og fullere på byen! SupRT!

Vi går å legger oss, med eller uten. Helst med. ;D

Relax, I ain’t going back to that now

Tenker tilbake;

Full, også hopper vi direkte til fullest! Spy, så fortsette festen. Hey, hvor det går! Danser, dans opp på bordet. Ikke helt utadæsjælopplevelse, men dog. Puppene spretter. Puppene på vift. Kliner med en jente.

Smyger meg ned og ut sammen med ei venninne. Tenner rullingsen. Fryser, siden det blåser som bare det. Har ikke noe le for vinden. Trekker noen drag til, sender den videre til venninna mi. Så stumper vi den, skjuler den i bhen og løper fnisende tilbake til menneskene.

Sitter i sofaen å drikker øl. Å holde seg til øl er fint. Ler av en kameratv Ler av venninna mi. Ler av alt. Vi, jeg og venninna mi, ler av hverandre nettopp fordi vi ler. Møter ikke blikket til edru mennesker. Tenk om de ser noe.

Jenta jeg klina med kommer dansene inn fra verandaen. Ler. Vi danser igjen. Danser og ler, prater om ting ingen av oss husker dagen etterpå. Denne gangen får jeg ingen beklagelse for oppførselen hennes. Forrige gang skammet hun seg.
- Du, jeg blir kåt når du kysser meg, hviskes hun i øret mitt. Jeg smiler med å knipe igjen øya og drar en liten grimase. Alltid vært elendig til å ta i mot komplimenter. Danser videre. Sandwich-dansing, midt mellom han jeg knulla helga før og dama som blir kåt av meg. Digger det! Lever i øyeblikket. Får blikk fra et fjorårsknull. Føler meg bra!
Mister balansen, og faller. Krabber bort til sofaen for å dra meg selv opp. Noen stryker meg over rumpa. Får reist meg og går ut for å ta en røyk ute.

Ute sitter du å snakker om den forbanna kjerringa av en venn. Hun som før var så god og bra, er nå en bitch. Jeg ber deg om å sende henne til helvete med ei kule. Vi ler og er sarkastiske.

- Champagne!, ropes det. Vi får utdelt glass og jeg tar hånd om flaska. Passer på at alle får. Drikker opp glasset og heller opp nytt. Kaster sneipen med glo i askebegret. Noen stumper den.

Vi danser igjen. Flere denne gangen. Gulvet er fullt og det er sandwicher overalt. Vi danser og ler og jenta som er kåt på meg, danser nærmere. Stryker meg over puppene. Klemmer på dem. Faen, jeg blir kåt! Kliner med forrige helgs knull. Lar hendene vandre nedover kroppen til jenta.



Just trying to play my role, slowly disappear, oh

Festen varte og rakk. Folk var fulle, som vanlige. Løste verdensproblemer de hadde løst hundre ganger før. Tempraturen steg. Musikken, bassen gikk til hodet på meg og jeg lot meg rive med at hele stemningen. Danset, snurret rundt med lukkede øyne. Folk dro. Fuck folk! Vi var fortsatt noen igjen. Folk poppet piller, drakk videre og røyket. Du kom meg i forkjøpet med E, men jeg var ikke langt etter. Fløy inn i rusen. Noe så voldsomt. Jeg ble tung og lett, svett og kald. Kåt. Svetten rant, men jeg var ikke sliten. Så deilig. Kjente blodet fosse gjennom årene.

[Pause] So I’m alive, but I’m not free

Ut å røyke. Luft. Luft! Vannet plasket ned. Himmelen lot alt storme ned på en og samme gang. Akkurat som jeg fløy avgårde. Sakte falt dråpene. Ble rask våt. Øynene lukket seg og vi danset uten å ense at det lynte mellom oss og himmelen. Kjente hver nerve i kroppen og jeg har aldri følt meg så perfekt noen gang.

[Pause] Come on, fuck me to sleep

Brått gikk det opp for meg at du hadde sagt det samme som Djevelen med hornene. To ganger, på to forskjellige måter. Vi snakker ikke om Djevelen. Jeg blir redd. Jeg er tom i hodet etter å ha danset i mange timer. Tiden den gang sto stille og forsvant samtidig. Livet var herlig og mens jeg skrek ba du meg om å være stille. Måtte ikke vekke henne. Hånden over munnen. Blodet som rant. Varmen som dirret i luften og sultne kropper over alt.

[Pause]  So lost in the moments

Jeg trodde aldri jeg kom til å gjøre det. Det er en diger hemmelighet mellom oss. To-tre.
- Er du sikker på at du vil?
Jeg nikket og kysset han igjen.
- For jeg vil ikke presse deg altså…
- Jeg har alltid hatt lyst, smilte jeg
- Jeg lover at det kommer til å bli bra. Du er trygg hos meg.
Så svelget vi hver vår lille-trille-pille før vi forsvant blant menneskene. Alt og ingenting skjer. Alt var i et. Jeg kjente evigheten.

[Pause] They asked where I get this stuff, I told them I don’t know

Jeg forstår det nå. Hvorfor ting er så skummelt. Jeg forstår hvorfor kjærligheten blir så stor og sterk. Etterpå blir det en evig kjærlighetssorg. Jeg gjenkjenner symptomene, nettopp fordi jeg har hatt det før. Kjent hvordan hver nerve i kroppen skriker etter han. Det.

[Nåtid] Yesterday is over, it’s a different day

Jeg elsker at du tror jeg er så dum. Og jeg elsker å late som jeg er det. Det evige forbannede skuespillet mellom oss. Jeg skal la det fortsette. Du aner ikke lenger hva jeg tenker eller driver med. Det har du vel aldri visst heller. En dag vil det svake punktet ditt bli brukt mot deg. Om det er hat som motiverer meg? Neppe. Men skadefryd er den eneste ekte fryd, eller hva? Jeg samler. Ny hobby. Jeg samler på setninger. Kjipe setninger. Askebegeret er fullt nå. Det er ingenting igjen. Siste papiret fra dorullen. Enn så lenge

[Snart] I gotta find my place, I wanna hear my sound

Jeg er på bedringens vei. Jeg er inneforstått med hva som er problemene mine og selv om hvert løft er tungt, skal jeg klare det. Til tross for at jeg er feig. Tiden det tar vil være lang. Og se ikke bort ifra at jeg gjør det igjen.