Fuck love, carry on and say goodbay to pain

Øynene hennes lyser ikke lenger opp når noen sier navnet dittlenger. Hun kjenner ikke en gledelig følelse når du logger på msn og hjertet hamret ikke når du snakker til henne. Du når ikke frem til henne på samme måte som før. Du er bare et dårlig minne bakerst i hodet hennes. Så ikke bli overrasket den dagen du går forbi henne på gaten og hun ikke engang titter etter deg. Og ikke bry deg deg med å prøve å snakke til henne, for du vil ikke få respons. Hun er ferdig med å kjempe det tapende slaget. Og det triste er at du har ingen andre å skylde på enn deg selv for at det skjedde. Hun ga deg hver eneste sjanse du spurte etter. Og hver eneste gang ødela du litt mer. Nå går hun rundt med et smil om munnen og hun ler lettere og høyere enn før. Ser ut som du har mistet henne, kjære deg.

Dette er ikke om deg. Du er en fremmed.

Du sa du var glad i meg.

OMFG!

Du sa det!

Press play and I’m gone…

Venninne:
“Vi burde egentlig si fuck off til de…”

Jeg:
“Det burde vi. Ah.. Tankene mine er som en film… Noe inni meg sier: “Slett han fra msn, fra Facebook… Ikke svar på telefon eller meldinger… Vil han virkelig ha kontakt så kommer han”

Venninne:
“Me too. Men klarer ikke”

Jeg:
“Fordi vi er redde for å måtte innse at de ikke gidder. At vi ikke er verdt det….”

Men vi fortsetter spillet. Det forpulte jævla spillet. Går rundt grøten så mange ganger at den til slutt ender opp med å bli kald. Fordi man ikke tør. ”Ta sjanser” du liksom. Fy faen. Jeg blir rett og slett kvalm!

I just dreamed I thought I dreamt

“Om du kan og du har lyst, kan du godt komme hit en tur til helga”.

Skal, skal ikke? Skal jeg si at jeg kommer også avlyser jeg samme dagen? Slik han gjorde så mange ganger. Litt for ofte? Skal jeg dra og ikke si noe om månedens flom? Nei. Jeg gjør som avtalt. Jeg sier at jeg kan godt komme, men at han ikke kommer til å få seg noe på grunn av nettopp det. Månedens flom. Jeg liker ikke det andre ordet. Mensen. Jeg sier han kan bestemme om han vil ha besøk eller ikke. Jeg kan jo fortsatt leve selv om jeg har mensen. Herregud, det er jo ikke farlig å få besøk av meg for det. Det er jo ikke akuurat som om det smitter liksom! Jeg kan fortsatt kose. Jeg kan foreslå å ta noen øl. Spille brettspill. Et eller annet. Dra ut, gå tur. Noe annet enn å sitte i en fuckings sofa! Jeg tester han. Jeg gir han valget. Vil han ha besøk eller vil han ikke?

Mannfolk! Aaaah… Om jeg drar så er det vel mest fordi monsteret roper etter mat. Kjærlighet. Nærhet. Jeg trenger nærhet slik en katt trenger kos. Jeg er en katt. En løve. Til tider en ganske så vill en også. Ikke temmet, bare holder meg selv i tømmene.

Jeg merket det etter hvert som jeg slapp meg løs foran kameraet. En hemmelighet. Og jeg elsker det.  At ingen vet det. At det er din og min sin hemmelighet. Det er lenge siden jeg har hatt en slik hemmelighet.

Boys in movies are so much better

Om du liker meg må jeg si du viser det på en jævla
forvirrende måte.

Om du ikke liker meg, må jeg si at du gjør det også på en jævla
forvirrende måte.

Velg side, føkkings kødd!

I have a hard time, want to cry, but can’t.

Gledet meg til å komme hjem, ta meg et langt bad. Ute regnet det som faen. Jeg skulle dusje for å føle meg fresh når jeg skulle til deg. Skulle ta på meg parfymen du likte så godt, slik at du kunne snuse på meg og si at jeg luktet godt. Også ville jeg knise litt sånn søtt. Eller noe. Jeg skulle vaske håret som begynte å bli fett. Jeg skulle barbere leggene og fitta slik at jeg følte meg litt mer sexy. Jeg skulle ta på meg det sorte lille hverdagsskjørtet og de nye støvlettene før jeg tok bussen til deg. Hadde gledet meg til å se deg igjen. Tenkte at da kunne jeg slippe tankene og jeg kunne ligge inntil deg i sengen. Kjenne den varme kroppen din inntil min. Få fine kyss på kinnet og i pannen. Prate og stille spørsmål igjen. Bare ha det fint.

Men så er det ikke sikkert det blir noe av likevel, fordi du kanskje må jobbe. Og jeg tenker at jeg ikke gidder å dusje likevel. Ingen grunn til å stresse, for det blir sikkert ikke noe av likevel. Bare bortkasta. Det er det den gamle meg ville gjort. Jeg kjenner suget etter å kunne drukne sorgene. Savnet etter å be en annen han bort, drikke øl og knulle. Slik vi alltid gjorde, for da flyktet vi i det minste sammen med noen, flyktet sammen vekk fra sannheten og virkeligheten noen timer.

Den nye meg skal gå å ta et langt bad. For min egen del. Fordi jeg har lyst til å føle meg fresh uansett om jeg blir alene i kveld. Jeg skal shave meg på beina og vaske håret. Smøre inn kroppen i den nye bodybutteren jeg fikk av ei venninne til jul. Bare fordi jeg vil lukte godt uansett. Jeg er kanskje ikke verdens gladeste akkurat nå, men et bad vil kanskje hjelpe uansett. Og det kan jo hende at det blir noe av, jeg bare vet ikke ennå. Han vet ikke ennå.

Det er som du sa, kjære. Vi er litt for kostbare begge to. Litt for redde for å si det vi føler.

I can’t believe it’s been a year since I didn’t become a better person

Nytt år, nye muligheter? Right.

Jeg har hatt en edru nyttårsaften for første gang på ti år. Jeg har knapt tenkt på alkohol, enda mindre på andre ting. Jeg har noe på gang igjen, og om det går rette veien er bare å vente å se. Det er fortsatt dager hvor jeg overanalyserer og tenker som faen. Øyeblikk der jeg puster tungt for å samle meg, slik at jeg ikke skal la tårene vippe over kanten.

Jeg startet året med noe nytt. Et nyttårskyss. Ikke et random knull slik som i fjor.

Jeg har en enkel bønn til 2012:
Hver så snill å vær god mot meg. Ikke få meg til å gråte så mye eller å streve så mye som jeg gjorde i fjor. Ikke la meg måtte gå gjennom flere slike helvetes uker. Bare la meg få et år med lykke, glede og håp. Ingen depresjoner, ingen tårer. Bare et smil på leppene.

Og jeg vil takke 2011:
Takk for at du viste meg hvem som virkelig er venner. Takk for at du lærte meg hvor sterk jeg er. Takk for året, takk for alle feilene jeg har lært av, takk for forandringene. Takk for alle de nye menneskene jeg har blitt kjent med. Dette har vært et bedritent år på mange måter, men uten 2011 ville jeg ikke vært den personen jeg er nå.

Og sånn helt på slutten; jeg savner deg. Jeg savner besøkene dine og et øyeblikk, i det sangen din spilte, falt en tåre og jeg snudde meg ut mot vinduet. Måtte bare se om du kanskje sto der, selv om jeg visste at du ikke kom til å stå der. Jeg savner deg mer enn folk egentlig er klar over, på en absurd måte. Det er så synd at du ikke er her mer. Du hadde likt han

Men nå skal vi vel for fanken i meg ikke deppe! Godt nytt år alle sammen!

You make me feel

Vi sitter i sofaen og du trekker meg inntil deg. Legger armen rundt meg. Og jeg kjenner hvordan kroppen slapper helt naturlig av.

Vi ligger under hver vår dyne og du løfter dyna så de ligger over hverandre. Jeg kniser og lager en grimase. Kryper tettere inntil deg. Du legger hånden din på ryggen min og jeg gjør det samme på deg. Du lager trutmunn og lager smaskelyder ut i lufta. Vi ler litt begge to. Så stryker du meg på ryggen, mens du kysser meg i pannen og sier at jeg lukter godt.

Du spør om jeg vil ha røyk, fordi du vet at du røyker favoritten min. Og selv om jeg har røyk selv, så er det billigrøyk og du røyker luksus. Og du røyker bare røyk. Ikke noe annet. Du driver ikke med den slags snusk.

Vi sitter i kinosalen og du stryker meg på armen, før du tar hånden min. Fingrene fletter seg inn i hverandre. Det føles helt naturlig. Og det er fint. Det er kjempefint. Så sitter vi å ler av filmen, men hendene som klemmer hverandres.

Vi tusler gjennom senteret i joggebukser og hetta på jakka trukket over hodet. Inn på burgersjappa. Jeg burde følt meg som en dass, men det er helt naturlig istede. Fordi at selv om jeg føler meg som en dass, så ligger du ved siden av meg på sofaen senere å ser en film.

Og når klokka er masse og jeg burde ha sovet for flere timer siden, ligger vi å prater. Bare prater og stryker på hverandre. Du spør meg om livet mitt fordi du vil finne ut hva slags person jeg er.

Og det hele er så fint. Så skremmende. Jeg venter på når det skal ta slutt. Og du vet det kanskje ikke, men du vet at jeg kanskje er litt redd. Du sa til meg: “Ser du, jeg har ikke forlatt deg”. Og det gjorde alt enda finere. Men jeg venter fortsatt. Jeg merker jeg undertrykker monsteret for alt det er verdt. Og jeg gleder meg til å snakke med terapauten min om det hele. Trenger tilbakemelding fra en utenfor.

For helvete, du sa til og med at jeg måtte være med å hilse på bestefaren din en gang! Vi skal på filmkveld med et vennepar. Jeg er ikke vant til dette. Jeg er virkelig ikke det. Jeg er ikke vant til å få to-tre kyss før du går ut døra og sier at vi sees snart, også vet jeg at det er faktisk sant. Jeg er vant til å få en dårlig klem, før fyren forsvinner åt helvete, så sees vi igjen på fylla en gang.

Just one look into those heavenly pair of take-me-eyes

Herregud, hvem prøver jeg å lure. Jeg er fortsatt jenta som fryser. Svetter. Kjenner sure oppstøt i halsen etter en altfor lang våkennatt og altfor mange røyk. Drikker vann for å få bort skurringen i halsen. Kunne tenkt meg en kald øl istede. Har ikke fler igjen. Er uansett tom for penger. Panteflaskene ble brukt til en siste røykpakke. Kan ikke lenger få rullings av han. Kan ikke lenger skåle og le en sen sommernatt. Det er sen høst nå. Ute renner våte dråper nedover vinduet. Verden gråter sammen med meg. Varmen står på i leiligheten og det er glovarmt et øyeblikk og iskaldt i neste. Svetten under armene er en skam. Jeg orker ikke å ta meg en dusj. Orker ikke å måtte reise meg fra sofaen. Vil aller mest bare krype inntil deg å visne hen i armkroken din. Kjenne deg stryke meg på armen. Men det kommer aldri til å skje igjen.

Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve at du kom inn døra igjen. Kjippet av deg skoene. Sa noen ord og slang deg på sofaen hvor jeg allerede satt. At du sa at du hadde fiksa oss noe. At vi var trygge nå. Også ville du legge deg med hodet på låret mitt. Titte litt fjernt ut i rommet, før du tittet opp på meg med vide øyne. Så kunne vi bare sittet å snakket om verden og hvor teit den er og ikke minst om kjærligheten til alt og alle.

Vi kunne jo vært sammen da?, husker jeg du spurte. Jeg drar så vidt på smilebåndet når jeg tenker på at du sa ordene. Og jeg tenker at hvis om, tenk om jeg hadde svart noe helt annet på det enn hva jeg gjorde. Kanskje da hadde vi ligget inntil hverandre i senga å sovet nå. Mens du holdt rundt meg, slik du alltid gjorde når vi sov sammen.

Du setter deg opp i sofaen. Tar opp posen og plasserer tingene fremfor meg. Vi titter på hverandre å smiler. Det er ikke kaldt i leiligheten. Det er sommer, men fortsatt natt.

Nettene var våre. Da var det deg og meg mot verden. Gang på gang viste verdens oss fingeren, men vi brydde oss ikke og bare viste fingeren tilbake. Vi delte noen trekk. Slumret med øynene. Spesielt du. Du og sovehjertet ditt. Mens hodet ditt igjen lå støttet opp på låret mitt. Og du tok hånden min å la den på magen din, slik at du kunne stryke meg på armen. Leke med fingrene mine.

Jeg savner deg. Ingen vet hvor mye. Og tårene fyller øynene mine mens jeg skriver. Jeg kjenner det, fordi jeg får alltid vondt i hodet når tårene er på vei. Det er som om det er en mekanisme som trer i kraft for å holde de på plass. At de ikke skal vippe over kanten.

Jeg skjønner det egentlig fortsatt ikke. At vi ikke en gang til skal ligge helt inntil hverandre og le høyt. At jeg ikke en gang til skal kjenne varmen fra kroppen din. At du ikke en gang til skal bite meg. At du aldri igjen skal komme tilbake når jeg minst forventer det. Og det føles så sårt at det var sånn det skulle ende.

Bye, bye, bye baby, baby, baby goodbye
I didn’t know that it could end up this way
I always thought you would stay

I want to build a fort with you

Jeg er utrolig sjenert og negativ til tider.
Jeg faller altfor fort
og holder igjen altfor lenge
Jeg liker ikke å åpne meg for mennesker,
og er ganske sikker på at de fleste fem år gamle barn
kan uttrykke følelsene sine bedre enn meg.
Jeg gjemmer meg bak falske smil.
Jeg er livredd for å bli såret.
Noen ganger oppfører jeg meg eldre enn jeg er,
andre ganger yngre.
Jeg er garantert en av de vanskeligste menneskene
du noen gang vil møte.
Men jeg kan være søt. Jeg er en god lytter.
Jeg vil vokte de dypeste hemmelighetene dine med livet som innsats.
Jeg vil ikke dømme deg på grunn av feil du har gjort tidligere,
og jeg vil elske deg så mye jeg kan
Jeg kan, om du lar meg,
være en av de beste tingene i livet ditt.