You like sleep. I like sleep. Let’s do it together.

Kjenner varm hud inntil seg. Ligger på armen å nesten sover. Lytter til pusten. Hører en klokke tikke i det fjerne. To par bein flettet inn i hverandre. Hånden min på magen hans. Han sover, men beveger seg. Snur seg på siden. Legger hodet mot hodet mitt. En hånd legger seg på ryggen min, stryker nedover og ned på låret, så opp igjen. Blir liggende stille. Tung sove-pust. Jeg får ikke sove ordentlig, men øynene er lukket og tankene farer til huset i skogen.

Våkner til hender som stryker meg over brystene. Fingre som leker med brystvortene etter tur. Legger meg over på ryggen og beveger lårene ørlite fra hverandre. Slumrer nesten, men bare nesten. Kjenner hendene som stryker nedover kroppen og ned mellom beina. Han lar en finger skli innenfor, i varmen. Og jeg slipper ut et lite sukk. Skjønner at jeg er våken, men sier ikke noe. Bare fortsetter, mykt, bestemt, skifter takt. Pulsen min stiger og jeg stønner han hardt inn i øret. Han ser på meg. Nyter det.

Ut av det blå ligger han over meg. Øynene møtes. Jeg som aldri pleier å ha blikk-kontakt, møter blikket hans. Han smiler. Ikke gliser, men smiler. Han holder blikket mitt lenge, og hendene mine flytter seg til ryggen hans. Ned til rumpa. Kroppen min følger takten hans. Rolig, så raskere. Roligere, raskere. Deilig.

Etterpå kysser han meg. Smiler igjen. Det litt søte og uskyldige smilet sitt. Tilbyr meg armen sin til å ligge på. Så sovner vi litt før jeg våkner og vil ha mer. Denne gangen er det jeg som vekker han.

Know when to let go and when to keep fighting. Haha!

Tumblr_lwfhz5ytmu1qmwai5o1_500_large

Kan nesten vite humøret etter klokka. Døgnrytmen er ødelagt etter påska. På grunn av han. Det er rart å legge seg og vite at ingen andre kommer å legger seg inntil meg. Jeg savner hånden hans på ryggen min og fingrene mine mot nakken  hans. Fingrene som leker med hårtuppene.

Planen min var å ta farvel etter påsken, men noe i meg gjør at jeg ikke klarer å gi slipp. Jeg ser de andre gi slipp, oppmuntrer dem, men klarer det ikke selv. Det… Jeg vet ikke hvorfor. Har ikke en sterk nok grunn. Og der begynner tårene å samle seg. Faen.

Hvorfor klarer jeg ikke å gi slipp? Det er noe med han. Noe jeg liker og for all del, også noe jeg ikke liker, men likevel. Jeg tror…. Aaah! Jeg hater å føle meg så jævla patetisk.

Her skeleton will lie in the chamber forever

Sto opp. Fikk ikke sove og var sulten. Burde ikke gjort det. Prøvde til og med å bli liggende med en sovende vofs ved side av meg. Lukket øynene. Det var for mange mennesker i hodet mitt. Tenk om, hvis om atter. Dette kommer til å bli usammenhengende og rotete. Jeg skulle jo bare..

Jeg er lei meg, men føler jeg er for høyt oppe til å gråte. Jeg vil ha han tilbake, men det er en dødsdømt tanke. Ironisk.

Spiste lompe med servelat og majones. De to første var gode. De fire neste var ekle. Spiste de for det. Kastet en lompe til vofsen. Fuck.

Jeg skulle ønske jeg hadde dems beslutsomhet. At jeg bestemte meg, la bort tanker og bare jobbet hardt, hardt mot målet. Men jeg klarer det ikke. Det er det som gjør meg så svak.

Ikke engang tumblr er gøy klokken fem om morgenen. Har vært, men er ikke.

Kunne tatt en pille. Vil ikke bruke den. Ikke nå. Ikke på denne tiden. Nå hadde det nesten vært bedre med makk. Så hadde jeg vært våken. Kanskje gjort noe fornuftig i det ufornuftige. Vil legge meg i et badekar å la kroppen kjenne varme. Flyte. Det hadde vært deilig. Vondt i kroppen.

Får prøve igjen vel. Prøver. Går det ikke nå, gir jeg opp.

Jeg tror ikke du kommer i morgen. Merker at jeg ikke klarer å tro på noen av dem. Sånne har løyet litt for mange ganger. Det er hans skyld. Det insektet!

Jeg kommer til å bli som henne… Min største frykt.

Just one look into those heavenly pair of take-me-eyes

Herregud, hvem prøver jeg å lure. Jeg er fortsatt jenta som fryser. Svetter. Kjenner sure oppstøt i halsen etter en altfor lang våkennatt og altfor mange røyk. Drikker vann for å få bort skurringen i halsen. Kunne tenkt meg en kald øl istede. Har ikke fler igjen. Er uansett tom for penger. Panteflaskene ble brukt til en siste røykpakke. Kan ikke lenger få rullings av han. Kan ikke lenger skåle og le en sen sommernatt. Det er sen høst nå. Ute renner våte dråper nedover vinduet. Verden gråter sammen med meg. Varmen står på i leiligheten og det er glovarmt et øyeblikk og iskaldt i neste. Svetten under armene er en skam. Jeg orker ikke å ta meg en dusj. Orker ikke å måtte reise meg fra sofaen. Vil aller mest bare krype inntil deg å visne hen i armkroken din. Kjenne deg stryke meg på armen. Men det kommer aldri til å skje igjen.

Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve at du kom inn døra igjen. Kjippet av deg skoene. Sa noen ord og slang deg på sofaen hvor jeg allerede satt. At du sa at du hadde fiksa oss noe. At vi var trygge nå. Også ville du legge deg med hodet på låret mitt. Titte litt fjernt ut i rommet, før du tittet opp på meg med vide øyne. Så kunne vi bare sittet å snakket om verden og hvor teit den er og ikke minst om kjærligheten til alt og alle.

Vi kunne jo vært sammen da?, husker jeg du spurte. Jeg drar så vidt på smilebåndet når jeg tenker på at du sa ordene. Og jeg tenker at hvis om, tenk om jeg hadde svart noe helt annet på det enn hva jeg gjorde. Kanskje da hadde vi ligget inntil hverandre i senga å sovet nå. Mens du holdt rundt meg, slik du alltid gjorde når vi sov sammen.

Du setter deg opp i sofaen. Tar opp posen og plasserer tingene fremfor meg. Vi titter på hverandre å smiler. Det er ikke kaldt i leiligheten. Det er sommer, men fortsatt natt.

Nettene var våre. Da var det deg og meg mot verden. Gang på gang viste verdens oss fingeren, men vi brydde oss ikke og bare viste fingeren tilbake. Vi delte noen trekk. Slumret med øynene. Spesielt du. Du og sovehjertet ditt. Mens hodet ditt igjen lå støttet opp på låret mitt. Og du tok hånden min å la den på magen din, slik at du kunne stryke meg på armen. Leke med fingrene mine.Tumblr_la5fqje2hh1qc9hd7o1_500_large

Jeg savner deg. Ingen vet hvor mye. Og tårene fyller øynene mine mens jeg skriver. Jeg kjenner det, fordi jeg får alltid vondt i hodet når tårene er på vei. Det er som om det er en mekanisme som trer i kraft for å holde de på plass. At de ikke skal vippe over kanten.

Jeg skjønner det egentlig fortsatt ikke. At vi ikke en gang til skal ligge helt inntil hverandre og le høyt. At jeg ikke en gang til skal kjenne varmen fra kroppen din. At du ikke en gang til skal bite meg. At du aldri igjen skal komme tilbake når jeg minst forventer det. Og det føles så sårt at det var sånn det skulle ende.

Bye, bye, bye baby, baby, baby goodbye
I didn’t know that it could end up this way
I always thought you would stay



			

“I set my standars high. Actaully, I do a lot of things high”

Det var natt og det dunket på døren. Jeg med håret til alle kanter og med joggebukse på. Herlig sexy. Døden hadde trampet gjennom gården og tiden sto et øyeblikk stille.

I virkeligheten er vi alle sjenerte jævler. På nettet er vi kåte griser.
- Pupper?
- Runker du igjen nå?
- Ja ;)
- Deilig ;)

Alt rundt meg forsvant og jeg kjente hvordan monsteret fikk mat. Det stakk i kroppen og jeg gispet etter luft. Et øyeblikk senere var jeg tilbake til normalt, men så foret du monsteret på nytt. Jeg kan ikke huske sist monsteret fikk så mye mat. Før så har det vært så enkelt å overse og glemme. Tankene har bare streifet meg så vidt, men så var det som om du satte en nål rett i blodårene mine. Skjøt inn, fulle av gift og jeg elsket det. Følelsen av å ikke tenke på noe. Alle de triste tankene forsvant og det var bare to levende sjeler. To monstre som gispet etter luft, med fingre som strøk oppetter veggene, kroppene. Som klorte seg frem. Jeg bet meg i leppa og ynket meg.

Det farlige begjæret tok overhånd. Bygget seg opp til en kollosal eksplosjon som vært øyeblikk kom til å smelle. Som kom til å lyse opp himmelen i mange år. Som kom til å få folk noe å snakke om i lang lang tid.

Og i kveld fikk jeg ikke tak i langeren. Og jeg kjenner at jeg er på overtid. Kjenner hvordan forventningene er der, og at jeg nå kanskje må takle en ny nedtur. Og det liker jeg ikke tanken på. Men monsteret tok tak i meg istad. Overtok hjernen min noen øyeblikk. Avtalte shopping i morgen, med en annen. Og nå, når monsteret har krøpet sammen nederst i magen, tar tankene overhånd. Og jeg ser det, at jeg er følelsesmessig ødelagt. Men jeg gir meg ikke! Jeg skal kjempe mot monsteret, denne dragen som har grep om kroppen min. Morgendagen er ødelagt og jeg kjenner at paranoiaen kommer over meg.

Men jeg sier det

I don’t wanna care right now

Show me how good you can be. Maybe you get laid.

Dunkende rytmer. Mennesker over alt. Bassen som slo langt inn i hjertet mitt. Pulserte. Fikk meg til å ta et ekstra magedrag. Svelget luft. Svelget inntrykk over alt. Så alt sammen fra utsiden av meg selv. Hvordan jeg danset. Hvordan jeg dro av han skjorta. Hvordan han gladelig lot det skje. Midt inne i folkemengden full av mennesker så inn i sin egen verden. Alle var alltid opptatt med sitt. Ville de få tak i pulveret? Ville pengene strekke til en drink ekstra? Ville noen skjønne hva som opprinnelig var grunnen til alt sammen? Svette, halvnakne kropper som danset tett i tett. Sild i tønne tett. Håret til alle kanter. Svetteperler fra panna. Vannet som sprutet og hvordan resten av klærne klistret seg til kroppen.

Bom, boom, boom!

Opp og ned. Traff tærne til noen ukjente. Fikk en albu i ryggen. Ble holdt fast av sterke armer som beskytter meg. Trekker oss utover av mengden. Det er natt. Ingen sover. Forvrengt rytme i hele kroppen. Kjenner hjertet dunker i samme skala som bassen. Myldrende maurtuer av mennesker. Dronningen, arbeidsmaurene som stadig sliter for å oppnå cred. Hardt arbeid. På vei opp. Mål skal nås. Ingen vei tilbake. Sulten fortrenges. Kun sulten på andres lepper. Fyller munnen med nikotin utenfor mengden. Svetteperlene i panna renner nedover, forbi øyet.

You, you, YOU!

Synker ned i knestående på gresset utenfor. Solen varmer ikke, men kroppen brenner. Trenger, må ha! Øynene glir sakte igjen etter tur. Sanser kun øyeblikket hvor sneipen treffer munnvikene. Stryker hendene gjennom gresset. Mykt og grønt. Grønt og deilig. En filmstripe fyker forbi. Late dager i solen. Glade smil og uhørlig latter. Nesten ukjente hender som beveger seg over kroppen. Hardt. Lar sneipen falle ned i gresset. Orker ikke tenke gjenbruk. Smiler og gir en god faen. Vet uansett ikke hvem. Ikke ennå. Ikke nå.

Fuck, fuck, FUUUUUUUUUUCK!

Løftes opp og legges ned. Lepper får smake sukkertøy. Søtt og godt. Jeg kniser. Noen ler. Musikken dundrer ikke like mye lenger. Kjenner hvordan kroppen tar til seg næringen. Sterkere. Klarte ikke å la være denne gangen heller. Ville bare litt. Alle fargene er borte, og verden farges svart-hvitt. Det lyser et behagelig lys, og kroppen støtter seg opp mot en vegg. Fine veggen. Kjenner hvordan tunge smaker på andre lepper. Det varmer. Hender som griper tak i hodet som tilhører den nesten ukjente. Øyne møtes, og hånden fiker til det nesten ukjente ansiktet. Det ukjente ansiktet gliser. Digger det. Jeg har kontroll. Full kontroll. Har du? For det virker ikke sånn. Hold kjeft! Hånden fyker mot ansiktet igjen. Treffer. Ser du det? Greit, skal jeg gi meg? Aldri! Du skal få vise hva du er god for. Eller er alt i kjeften på deg? De andre sier så. Du kan ikke høre på de andre. Nei vel? Så bevis det. Svetten fyller pannen igjen. Armer blir holdt fast. Kroppen skrever over den nesten ukjente. Varmen stiger og kroppen er i ferd med å kortslutte. Øyne holdes fast av glisende blikk.

Zooom, boom, fuck you!

Gnister fra en sneip forsvinner i luften. Svette kropper løper samlet inn i mengden igjen. Trenger en runde påfyll etter slaget på gresset. Smilet er ikke lenger påklistra. Blikkene holdes et øyeblikk for lenge. Ingen vet. Ingen ser hva som skjer. Bassen når høydepunktet når fingrene slippes til. Hånden klistres fast til den andres kropp. Må ikke mistes. Ikke ennå, ikke nå. Det er faen så bra! Selvfølgelig er det bra. Prima vare også da. Blunker. Kroppen lystrer alltid. Nå kan alt skjer. Og det er nettopp det som fryktes. Ikke lenger redd for smerten fra slaget. Ikke lenger redd for at skattekisten i enden av regnbuen skal være tom. Kroppene som danser. Menneskene som jubler. Stjerneskuddene uler over nattehimmelen. Tankene har sluppet taket. Øyeblikket er her. Og jeg følger etter, inn i ukjent terreng.

Dance, dance, DANCE!

Krasjlander nesten med andre mennesker på ville veier. Dras opp igjen av han. Igjen spruter vannet ut av vannkanonene. Bløtt, kaldt, varmt. Deilig. Uvant, men herlig. Kan ikke gi meg nå. Jeg er en farlig faen, men ikke for deg. Hodet går i spinn. Han headbanger. Stopper opp et øyeblikk. Står helt stille, tror han selv. Hele kroppen min lyser. Lystrer. Vet at det er mer å få her et sted. Og jeg skal ha det. Men ikke ennå. Den tiden er fortsatt ikke inne. Venter utålmodig, men er modig nok til å se hvor sinnsykt det er. Det er en hage full av blomster som skal plukkes først. Ingen skal ta fra meg dette. For første gang, jobber jeg vanvittig mot et mål. Han flerrer av meg toppen , og spillet er i gang.

The Truth!

Prøv å analyser denne, du! Vet du vil, men tror ikke du klarer det. Du tenker et par ganger ekstra. Hva har jeg sagt og hva sier blikket mitt? Det er to forskjellige verdener. Du aner ingenting. Jeg aner mer. Det hele fanges i galskap. Setninger som ikke gir mening, men som du ønsker å forstå. Kun for å føle at du mestrer livet bedre enn andre. Jeg hater deg. Virkelig. Jeg kommer aldri til å bli det du ønsker. Aldri. Jeg nekter, men jeg står for valgene jeg tar. Du tror jeg er på tur, men reisen er hardere enn som så. Du vet ingenting, og jeg elsker det.

Oh yeah!

Toppen er flerret opp. Tennene biter huden til blods. Neglene mine inn i ryggen hans. Slag, smil og stønn. Han og jeg befinner oss i en annen verden. I en verden ingen forstår eller kan se. Vi har allerede overlatt resten til fantasien. Til fremtiden. Jeg kan lukte blod. Tror deg ikke. Du er en faker. En som vil være slik du fremstiller. Lysene glimter over himmelen og jeg vil aldri bli ferdig md å beskrive. Men alt vil være kaos og gjentagelser. Musikken dundrer og jeg vil aldri bli ferdig. Etter å jakte. Etter å nyte. Etter å flykte. For alt er et kaos og jeg elsker og hater det. Men jeg bryr meg ikke. Og blodet kommer snart til å renne, for jeg har store planer om å bite han igjen. I mens fortsetter tiden å rulle og den synger mens den går.

Are you sure you want to quit?

Våkner av telefonen som ringer. Skrik og mas i telefonen. Legger på, og trekker dyna over hodet. Prøver forgjeves å blokkere lyset ute. Kniper øynene igjen så hardt at jeg kjenner det stikker i hodet. Vil ikke. Orker ikke. Kjemper mot tankene som tar form i hodet. Glimter med øynene mot vinduene. Ut i vinterlandskapet. Orker ikke. Vil ikke.

Fyller badekaret halvveis, så det ikke renner over. Heller en haug med badeskummet som du ikke fikk i julegave. Boble, boble, boble. Lille vennen sitter ved siden av badekaret. Følger med. Jeg klarer ikke å gjøre det. Vil sprekke boblene, men synker nedover. Lar vannet omfavne meg. Det deilige, varme, boblete vannet.

Opp av badekaret. Surrer et håndkle rundt håret og et rundt kroppen. Setter føttene i tøflene og går sakte inn på soverommet igjen. Lar håndkle falle foran speilet. Det digre speilet. Der man kan se alt. Selv arrene synes i speilet.

En pelskledd pote legger seg over hånden min. Som for å si at det går bra. Jeg klapper den på hodet. Stryker den bak øret. Trekker han inntil meg. Hvisker. “Det ordner seg til slutt” Tror ikke jeg klarer å overbevise den. Som jeg skulle ønske jeg var en hund. En hund som slipper å ha andre bekymringer enn om maten kommer eller at den får kommet ut tidsnok til å tisse. Det hadde vært fint å være en hund.

Spiller, triller piller, drukner. Jeg kan ikke felle tårer. Hysj. Ingen vet noe. Ingen aner noe. De fortjener det ikke. Alt hadde vært så mye enklere om… Det er en løgn, kun fordi det er så greit å ha noe å skylde på. Jeg klatrer heller bak murene. Oppover veggene. Til toppen av Santa Maria del Fiore. Men ikke til evigheten og forbi.

Stress, mas, tanker. Livet. Kostbart, men hey! Tankene knaker mer enn på lenge. Lenger enn noensinne. Skumle, men hey!

Just trying to play my role, slowly disappear, oh

Festen varte og rakk. Folk var fulle, som vanlige. Løste verdensproblemer de hadde løst hundre ganger før. Tempraturen steg. Musikken, bassen gikk til hodet på meg og jeg lot meg rive med at hele stemningen. Danset, snurret rundt med lukkede øyne. Folk dro. Fuck folk! Vi var fortsatt noen igjen. Folk poppet piller, drakk videre og røyket. Du kom meg i forkjøpet med E, men jeg var ikke langt etter. Fløy inn i rusen. Noe så voldsomt. Jeg ble tung og lett, svett og kald. Kåt. Svetten rant, men jeg var ikke sliten. Så deilig. Kjente blodet fosse gjennom årene.

[Pause] So I’m alive, but I’m not free

Ut å røyke. Luft. Luft! Vannet plasket ned. Himmelen lot alt storme ned på en og samme gang. Akkurat som jeg fløy avgårde. Sakte falt dråpene. Ble rask våt. Øynene lukket seg og vi danset uten å ense at det lynte mellom oss og himmelen. Kjente hver nerve i kroppen og jeg har aldri følt meg så perfekt noen gang.

[Pause] Come on, fuck me to sleep

Brått gikk det opp for meg at du hadde sagt det samme som Djevelen med hornene. To ganger, på to forskjellige måter. Vi snakker ikke om Djevelen. Jeg blir redd. Jeg er tom i hodet etter å ha danset i mange timer. Tiden den gang sto stille og forsvant samtidig. Livet var herlig og mens jeg skrek ba du meg om å være stille. Måtte ikke vekke henne. Hånden over munnen. Blodet som rant. Varmen som dirret i luften og sultne kropper over alt.

[Pause]  So lost in the moments

Jeg trodde aldri jeg kom til å gjøre det. Det er en diger hemmelighet mellom oss. To-tre.
- Er du sikker på at du vil?
Jeg nikket og kysset han igjen.
- For jeg vil ikke presse deg altså…
- Jeg har alltid hatt lyst, smilte jeg
- Jeg lover at det kommer til å bli bra. Du er trygg hos meg.
Så svelget vi hver vår lille-trille-pille før vi forsvant blant menneskene. Alt og ingenting skjer. Alt var i et. Jeg kjente evigheten.

[Pause] They asked where I get this stuff, I told them I don’t know

Jeg forstår det nå. Hvorfor ting er så skummelt. Jeg forstår hvorfor kjærligheten blir så stor og sterk. Etterpå blir det en evig kjærlighetssorg. Jeg gjenkjenner symptomene, nettopp fordi jeg har hatt det før. Kjent hvordan hver nerve i kroppen skriker etter han. Det.

[Nåtid] Yesterday is over, it’s a different day

Jeg elsker at du tror jeg er så dum. Og jeg elsker å late som jeg er det. Det evige forbannede skuespillet mellom oss. Jeg skal la det fortsette. Du aner ikke lenger hva jeg tenker eller driver med. Det har du vel aldri visst heller. En dag vil det svake punktet ditt bli brukt mot deg. Om det er hat som motiverer meg? Neppe. Men skadefryd er den eneste ekte fryd, eller hva? Jeg samler. Ny hobby. Jeg samler på setninger. Kjipe setninger. Askebegeret er fullt nå. Det er ingenting igjen. Siste papiret fra dorullen. Enn så lenge

[Snart] I gotta find my place, I wanna hear my sound

Jeg er på bedringens vei. Jeg er inneforstått med hva som er problemene mine og selv om hvert løft er tungt, skal jeg klare det. Til tross for at jeg er feig. Tiden det tar vil være lang. Og se ikke bort ifra at jeg gjør det igjen.

Just gonna stand there and watch me burn

Litt deprimert. Aner ikke hvorfor. Har ingen grunn. Har jeg? Nei. Men har vært flink. Kyllingsalat til middag og fått vaska, tatt doen og malet rammen på speilet og limt på stæsjet. Gleder meg til å gi det til dem i bryllupet.

Jeg freaket ut og tok tre røyk på rappen.

Jeg ble stående å se meg i speilet. La merke til at en kvise hadde begynt å komme på høyre side av haka. Så haka. Dobbelthaka. Tenkte på bilder av meg selv for to år siden. Hvordan kroppen har endret seg. Faen. Tenkte å gå en tur, tenkte så mye, men kom ingen vei med noe som helst, og brått var det mørkt.

Vurderte, vurderte å gå en tur likevel. Brått var mørket skummelt igjen. Tankene farte og jeg ble redd for at jeg skal få det sånn jeg hadde det. Vil ikke. Må ikke. Kan ikke. Orker ikke. Vil fortsette gleden jeg har båret på hele sommeren.

Også du av alle da?

Følte meg kvalm. Brått. Trodde jeg skulle slippe unna fyllesyken etter en ukesfyll, men for godt til å være sant. Tok en repareringspils. Kjente at den hjalp. Ble redd igjen. Glad jeg bor i skogen.

Ble skuffa. Redd. Tankefull. Uten ord. Jeg åpner munnen, men alt er stille. Det er for stille. På en skummel måte. Om jeg faktisk kunne klare å åpne det mer. Men jeg har rotet bort nøkkelen. Har lett lenge, men har ikke engang en følelse av hvor den ligger.

Synes du selv at det er trist å tenke på at alt er en løgn?

Ble sittende i sofaen. Trygge sofaen. Vofsen lå å småsov ved siden av meg. Jeg tittet på tærne mine og skrapet bort neglelakkrester. Vofsen våknet og jeg luftet den på plenen. Det var når solen skinte. Noe er feil. Jeg får ikke satt fingeren på det. Endringene som er positive blir gjort om til negative tanker. Hva er feil?

Jeg er en nysgjerrig jævel. Eller… Jeg var. Nå gir jeg mer opp og himler med øynene over alt som skjer. Jeg er sjokkert. Men det er jeg i det minste ikke alene om.

Tror du at det redder dere?

Det er mørkt. Og jeg stumper den siste røyken i et allerede overfylt askebeger. Vofsen titter på meg. Jeg titter på den og stryker over den myke pelsen. Sier at jeg er glad i den. Den lager en godlyd og jeg drar ut det tettskrevne arket av skrivemaskinen.
- Skal vi legge oss?, sier jeg og ser på Vofsen igjen. Den ser på meg med varme, myke øyne. Som om den prøver å si at den er her for meg. Så reiser jeg meg og slår av alle lysene, lar klærne falle på gulvet. Trekker dyna over hodet og kjenner at Vofsen kommer å legger seg ved siden av meg. Jeg blir liggende med lukkede øyne, mens den slikker meg litt på hånda, så koser jeg den bak øret, sånn som den liker så godt.

You still know how to suprise me

Kvelden var fortsatt ung når du ringte på døren den fredagen. Når jeg åpnet sto du der med en flaske vin i hånda å smilte. Jeg følte meg litt klein siden jeg sto der i pysjbukse som var tre ganger min størrelse og en topp som muligens var litt for avslørende.
- Hvorfor ikke?, var svaret du ga meg når jeg hadde spurt hvorfor du brått dukket opp på døren min. Jeg åpnet døren litt til, så du kunne åle deg forbi meg. Jeg luktet av deg at du ikke var helt edru, men det gjorde ingenting. Jeg satt jo selv å tok et par øl.

Vi ble sittende å prate og etter hvert som flaska, du hadde hatt med, ble tom hentet jeg en jeg hadde stående. Du gikk bort til cdspilleren og letet gjennom alle cdene mine. Fant til slutt den du tydeligvis letet etter og satte den på. Det var den cden jeg hadde forventet. Den vi alltid hadde hørt på, sunget etter når alkoholen gikk oss til hodet. Vi ble liggende på hver vår del av sofaen, med hodene mot hverandres. Jeg la hånden bak hodet for litt ekstra støtte og dunket borti din.
- Sorry
- Det går bra.
Vi ble liggende i en deilig stillhet, mens laidbacke toner ble spilt over annlegget. Jeg tente en røyk og ble liggende med øynene lukket, mens jeg tok et dypt trekk. Lyden av lighter gjorde at jeg skjønte at du gjorde det samme.

Vi hadde mimret tilbake til gjengrodde stier, sunget med på gamle sanger og det hele var sært og normalt på en og samme gang. Det var lenge siden det bare hadde vært du og jeg over litt vin. Det var lenge siden vi hadde vært så nær. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det, men bestemte meg for å se hva ditt neste trekk var. Imens jeg lå å tittet opp i taket, kjente jeg hånden din som lå helt inntil min. Og brått lå du å strøk en finger inni håndflaten min. Jeg skvatt ørlite grann, men ante ikke om du merket det. Jeg sa ingenting, ble bare liggende å kjenne hvordan du tegnet sirkler i hånden min, og hvordan du innimellom strøk oppetter langefingren. Skiftet til å stryke rundt tommelen. Jeg tok tak i tommelen din og vi ble liggende å holde hverandre i hånda. Strøk med tommelen begge to. Først litt sakte, så raskere. Jeg tittet til siden og i øyekroken kunne jeg se hvordan du fortsatt lå med lukkede øyne. Jeg vridde sakte på meg, men slapp ikke hånden din. Ble liggende å se på deg. Studerte kravebeinet ditt. Det er noe spesielt med kragebein. Skjorta du hadde på var ikke kneppet igjen. Det var en varm kveld, til tross for regnet utenfor. Jeg tittet innunder den åpne skjorta og kunne så vidt skimte magemusklene dine.

- Det hender jeg tenker på tiden og hvordan ting kunne vært, sa du og lukket opp øynene.
- Jaha?
- Ja, tenk om vi hadde vært på samme sted, fortsatt med det vi gjorde og du ikke hadde møtt han den gangen. Lurer på hva som hadde skjedd da? Om vi hadde fortsatt?
Jeg visste ikke hva jeg skulle svare på det. Hadde vel ikke tenkt så altfor mye på det selv egentlig. La merke til at jeg egentlig ble ganske overrasket. Riktignok hadde vi pult et par ganger på fylla, for mange, mange år siden, men jeg hadde aldri lagt noe mer i det.
- Tja, svarte jeg til slutt, det vil vi aldri finne ut av.
- Du sier noe, svarte du og vi ble liggende i stillhet igjen. Forsatt med hendene flettet. Jeg merket at jeg begynte å bli klam i hånden, men gjorde fortsatt ingenting.

Til slutt ble jeg lei og lot hånden min gli ut av din, men lot den gli oppetter armen din. Jeg lå på magen nå og ålte meg sakte nærmere deg. Til slutt var jeg helt nær deg. Lot kinnet mitt stryke inntil ditt. Pustet varmt mot halsen din og hørte hvordan du brått pustet tungre selv. Jeg kjente at du la hånden din forsiktig og litt usikkert på skulderen min, og at den skled nedover mot nakken min. Litt tryggere. Jeg lot meg skli ned fra sofaen for å komme nærmere deg. For å kjenne kroppen din nærmere. Egentlig var jeg allerede vannvittig kåt, ville rive av deg klærne og knulle deg hardt, men det var noe som ikke fikk meg til å gjøre det.

Jeg dro deg etter meg ned på gulvet og du ble liggende på ryggen, mens jeg lå å støttet meg på den ene hånden. Hånden din kjælte meg på kinnet og jeg lente meg nærmere deg. Blikkene våre holdt og jeg fløt stadig nærmere deg. Du hadde gått over til å stryke meg på ryggen. Snart var jeg så nære at jeg kunne kjenne pusten din blandes med min. Du lukket øynene, mens jeg strøk deg på halsen, rett under øret. Nå var jeg helt inntil deg. Kunne kjenne kanten av leppene våre mot hverandre. Så åpnet du øynene og vi kysset. Først prøvende, så mer krevende. Jeg slapp leppene dine et øyeblikk, satte meg over deg. Du lot hendene skli ned over hoftene mine, og skulle til å si noe, men du rakk det ikke før jeg kysset deg til taushet. Så trakk jeg meg bort igjen, begynte sakte å kneppe opp de siste knappene på skjorta din. Skjøv det til side, mens jeg strøk oppover brystkassen din. Lente meg sakte nedover og kysset små kyss nedovdover mot magen. I mens gled hendene dine fra hoftene mine og over rumpa mi. Du dro meg nærmere, og vi kysset igjen, lenge, lenge.

Jeg husker det ennå, hvordan leppene våre hang fast i hverandre. Hvordan du brått og overraskende satte deg opp, med meg forsatt over deg. Hvordan klærne forsvant, så raskt og ikke minst hvordan du forsiktig la meg bakover og støttet hodet mitt når jeg møtte gulvet. Du kysset meg nedover magen, mens du sakte dro ned trusa samtidig som pysjbuksa. Jeg husker de brede skuldrene dine som jeg borret neglene mine inn i, når tungespissen smakte på meg for første gang. Til slutt tagg jeg om å få kjenne deg inni meg. Men du stoppet ikke, og varmen skylte gjennom meg. Jeg vred meg, spente kroppen og sank sammen. Men du lot meg ikke være, ville ha meg til å komme igjen. Det var sprøtt, galt og sinnsykt og denne gangen kom det hardere. Jeg slo om meg med armene, helt til du var over meg. Holdt meg nede.

Jeg dyttet deg over ende, harde tak, mens du vred av deg buksa. Så lå du der med pikken i været. Jeg satte meg overskreds på deg og skled ned på den. Kjente hvordan du fylte meg opp. Begynte rolig å ri deg. Du klamret deg til hoftene mine igjen. Førte meg opp og ned, prøvde å bøye deg fremover for å kysse meg, men jeg dyttet deg ned igjen. Lot fingrene mine vandre nedover kroppen min, og du fikk se alt. Hvordan jeg gled opp og ned, mens jeg samtidig koste meg meg selv. Vi skalv begge to, våte av svette og etter at du hadde kommet, lot du meg fortsette til varmen igjen skylte gjennom meg, før jeg sank sammen over deg.

Vi ble liggende ved siden av hverandre å dele en røyk etter vi begge hadde fått tilbake pusten. Sendte den mellom oss i stillhet. Igjen var det du som brøt stillheten.
- Så fant vi det ut likevel.
- Fant ut hva?
- Hvordan det hadde vært hvis om atter ikke alt hadde skjedd.
- Du sier noe, dessuten…
- Dessuten hva?
- Det var bedre enn jeg kunne huske, gliste jeg bort til deg og du lente deg over meg å kysset meg.