Her skeleton will lie in the chamber forever

Sto opp. Fikk ikke sove og var sulten. Burde ikke gjort det. Prøvde til og med å bli liggende med en sovende vofs ved side av meg. Lukket øynene. Det var for mange mennesker i hodet mitt. Tenk om, hvis om atter. Dette kommer til å bli usammenhengende og rotete. Jeg skulle jo bare..

Jeg er lei meg, men føler jeg er for høyt oppe til å gråte. Jeg vil ha han tilbake, men det er en dødsdømt tanke. Ironisk.

Spiste lompe med servelat og majones. De to første var gode. De fire neste var ekle. Spiste de for det. Kastet en lompe til vofsen. Fuck.

Jeg skulle ønske jeg hadde dems beslutsomhet. At jeg bestemte meg, la bort tanker og bare jobbet hardt, hardt mot målet. Men jeg klarer det ikke. Det er det som gjør meg så svak.

Ikke engang tumblr er gøy klokken fem om morgenen. Har vært, men er ikke.

Kunne tatt en pille. Vil ikke bruke den. Ikke nå. Ikke på denne tiden. Nå hadde det nesten vært bedre med makk. Så hadde jeg vært våken. Kanskje gjort noe fornuftig i det ufornuftige. Vil legge meg i et badekar å la kroppen kjenne varme. Flyte. Det hadde vært deilig. Vondt i kroppen.

Får prøve igjen vel. Prøver. Går det ikke nå, gir jeg opp.

Jeg tror ikke du kommer i morgen. Merker at jeg ikke klarer å tro på noen av dem. Sånne har løyet litt for mange ganger. Det er hans skyld. Det insektet!

Jeg kommer til å bli som henne… Min største frykt.

I’m not what you’ve been dreamin’ of

Noen ganger bare lurer jeg på om du lurer meg. At hele verden lurer meg. At de har rottet seg sammen mot meg. Jeg blir så paranoid. Jeg tørr ikke å si noe til noen. For tenkt om hvis om atter. Noen kan misforstå. En fjær blir til en hønseflokk.

Why does it have to go from good to gone?
Before the lights turn on, yeah and you’re left alone
Oh, all alone, 
But here comes goodbye

Og noen ganger liker jeg å snakke med deg. Du som egentlig ikke kjenner meg. Eller du gjør vel det nå. Litt iallefall. Jeg er ærlig til deg.

Og deg, jeg sier det rett ut. Jeg er så dritlei av hele oppførselen din i det siste. Men så sier du at det er pga surr du ikke vil snakke om, unnskylder, gir meg et hjerte. Gir meg grasalt mange komplimanger. Og jeg er solgt, igjen. Til neste gang.

Og du, sier unnskyld. Det skal aldri skje igjen. også skjer det dagen etter. Herregud, jeg er bare ærlig. Folk takler det ikke. Nei, det er bedre bak masken. Bak en fuckings a4-maske. På en måte misunner jeg Nakenheten. Han som tør å vise seg sårbar. Men det kan fort bli for skummelt.

- Hva har du gjort i dag da?
- Jeg har vasket (sannheten: jeg sto opp for en halvtime siden. Det tok meg 20 minutter å gå ned trappa)
- Så flink du er da
- Takk ^^ (pfff…. du skulle bare visst… det ser jo faen ikke ut her. Satte riktignok på en vaskemaskin før jeg gikk ned da…) 

How can we start to tackle the problem,
If you don’t put your hands up,
And admit that you’re on them.

I hope that you dream about me and wake up screaming

Alt skjedde så fort og brått kysset du meg nedover magen, mens en finger inni meg gjorde ting så uendelig digg.

Alt skjedde så fort og brått var du borte for alltid.

Alt skjedde så fort og brått så rakk jeg båten likevel.

Alt skjedde så fort og brått så var du dritings.

Alt skjedde så fort og brått var det tomt for batteri på mobilen.

Alt skjedde så fort og brått sto jeg uten klær midt på gulvet.

Alt skjedde så fort og brått tok jeg meg i å tenke at du var bedre og sove med enn han.

Alt skjedde så fort og brått durte vi nedover i 150 kilometer i timen.

Alt skjedde så fort og brått ville du gråte og jeg ville smile.

Alt skjedde så fort og brått tok jeg meg selv i å tenke at jeg må faen i meg fikse opp i dette.

Alt skjedde så fort og brått så løy jeg en diger løgn til deg. Jeg gjorde aldri det jeg sa. Som jeg hadde lovt. Jeg som sa jeg ikke var en av dem.

Alt skjedde så fort og brått blødde jeg.

Alt skjedde så fort og brått lot jeg tunga slik nedover pikken din.

Alt skjedde så fort og brått skjønte jeg at jeg hadde fortalt deg sannheten. Hele.

Alt skjedde så fort og brått hadde jeg plukket fra hverandre to av neglene jeg hadde spart.

Alt skjedde så fort og brått orket jeg ikke mer. Var lei av å flyte avgårde og bare late som.

Alt skjedde så fort og brått var pcen svart og blogginnlegget borte for alltid.

Alt skjedde så fort og så uendelig sakte på en og samme gang og jeg kom aldri til å bli den samme igjen og jeg tror….. Jeg tror det egentlig er bra.

Og det er for jævlig. Det er trist. Det er absurd. Det er grusomt.  Det er uvirkelig. Det er ubeskrivelig. Det er merkelig. Det er rart. Det er en lettelse. Det er vondt. Det er virkelighetsfjernt. Det er løgn. Det er sannhet. Det er skummelt. Det er fint. Det er bra. Det er forvirrende. Det er fantastisk. Det er vondt. Det er helt greit.

Ååå, så det var sånn det var!

You’re a part time lover and a fulltime friend

Ny historie. Nye gjester. Den samme gamle musikken vi aldri ble lei. Dere må være lei av å lese om det nå. Kanskje jeg elsker å skrive om det fordi jeg kan drømme meg bort i historiene. Trekke fra noe kjipt og legge til et pluss. Pluss, pikk. Minus, hore.

Møkkamannen som lette etter kjerringa si. Den evige idioten som skrøt så mye. Som ikke kunne historiene. De lokale skikkene. Hvordan vi gjorde det er her i Øst. Som snakket for mye om ting han ikke kunne. Som var en totalt egoist. Som skrøt av pikken sin. Som trodde at pikken vokste en tomme for hvert knull. Men en ting innrømte han aldri. At han savnet pappaen sin.

Mannen danset med fingrene. Øynene store som tinntallerker. Som danset selv om de siste dagene hadde bestått av tunge løft, minimalt med søvn, altfor mange kanne kaffe og intern prompehumor. Alle elsket han, men ingen ante hvem som befant seg innenfor den høye muren som omringet han. Ingen hadde et snev av anelse om HVA som befant seg innenfor. Han selv våget knapt å tenke tanken. For skremmende.

Det er alltid håp i enden av tunnelen. Gule sokker i røde tøfler. Så ufyselig, men så vanedannende. Hendene hans føles ut som dupper på overflaten av en stormfull sjø. Svetten i hendene hans. Han var sikker på at hun kunne lukte frykten hans. Skylappene over øynene hennes gjorde henne blind men samtidig søkende. Søkende etter Livsfilosofen som satt ved enden av regnbuen. Kun for å finne svar på livets sirkel. Hun kunne ikke spørre Mufasa, for han var drept. Drept av Scar.

Den litt for store jenta. Danset rundt og latet som alle elsket henne. Pratet og lo. Skulle hatt Oscar for beste kvinnelige hovedrollen i livets skuespill. Ble alltid seende med flaska i hånda. Shottet alkoholen i seg. Drakk bare for å klare å slutte å stokke om på tankene. Valget var så hardt. Hun visste at noen kom til å reagere. Når de skjønte hva hun drev med. Heldigvis hadde ingen noe peiling. De var ikke på sporet engang. Trodde hun.

Det hun ikke visste om var overvåkingen. De leste bloggene hennes. Var venn med henne på facebook uten at hun visste det. Holdt seg stadig i skyggene. Omkranset henne uten at hun overhode hadde peil. De satt å dampet i skyggen av solen. Vandret rundt henne som levende døde og hun kunne ikke tenke seg til at de var der. De visste ingenting, men de visste alt. Snart kom de til å danse inn i livet hennes som en bøling trøndere på fylla på vei til en Madcon-konsert. Hun ønsket seg en karamellpudding med jordebærsaus, men fikk kun en banjo kastet til henne. Nesten så hun mistet pusten.

Han var for skev til dette. Sitte å diktere enn jævla løgner. Falt stadig ut og inn. Faen, den dama pulte bedre når han var på amf-kjøret. Hun dro av han sokkene. Han rev i stykker den tynne strømpebuksa og stakk hodet mellom beina for å slurpe mus. Hun var bergtatt og fortsatte å suge den enorme pikken hans. Vi snakker ren porr. Og venninna, som uansett var for fjern til å lytte etter lå ved siden av og hvilte.

Det er kaldt her. Inspirasjonen finner vi i livets brønn. Den ligger langt, langt av gårde inn i skogen. Stien er vanskelig å finne. Fjæra som er min penn skriver kun sannheten. Så pass deg. Pass deg for smerten du vil bli påført. Det er derfor du er som du er, din smakløse hore. Den eneste ene som passer beskrivelsen slik den står i boka. Kardemommeby har en flott lov. Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, men for øvrig kan man gjøre hva man vil. Du klarte det ikke, gjorde du vel? Kunne ikke la være å ta henne. Fange henne i tankene virvar. La oss kastrere en hannkatt.

Neste dag var alt idyll. Ingen sårende ord. Frokost. Han stekte egg til henne. Hun helte appelsinjus i glasset hans. Ingen gadd å rydde. Ingen løftet en finger, for det passet dem ikke. Søppelkassen var uansett for full og resirkulering hadde de drevet med altfor lenge til at det kunne brukes lenger. Og det var ingen sure miner. For livet vil uansett gå i bølgedaler.
- Drekk, pul og stjæl – du skal dø alikavæl, sa du.

Happy New Year!

Akkurat i det sekundviseren tikket over tolv lot du en finger gli inn i meg. Nøyaktig i det noen spratt champagnen, omsluttet munnen min pikken din.  I det folkene utenfor ønsket hverandre et godt nytt år med klemmer, snudde du meg rundt og jeg gliste salig i det jeg kjente pikken din inni meg. Samtidig som fingrene dine fortsatte å kose med meg.

Utenfor sto folk å frøs, mens den klare nattehimmelen ble lyst opp av et rakettshow i flotte farger.

Hele dagen hadde vi ladet opp hverandre. Under middagen med grove meldinger på telefonen.
Jeg: Jeg vil bli tatt hardt i kveld
Du: [Bilde av den perfekte pikken din] og et selvfølgelig.

Vi var ikke ved samme bord da. Ikke i samme hus. Jeg satt å skalv med beina under bordet. Lurte på om noen av de rundt meg kunne se det? At jeg var overkåt som fy.

Hvit løgn til familien rundt bordet:
Vi sees ved utsiktsplassen etterpå. Skal bare bortom en fest borte i gata her, så jeg går litt før dere.

Hoppet i skoene og dro på meg dynejakka. Ute var det frostrøyk og begynende rakettoppskyting.

Du: Kom før, jeg vil smake fitte.
Jeg: På vei, holder på å renne over. Bit meg.

Løp bortover til huset du befant deg i, sammen med familien din. Du sto allerede å ventet på meg. Jeg kunne ikke fortså hvordan du hadde klart å skjule teltet på dressbuksa. Du dyttet meg inntil døra, og fingrene dine forsvant under kjolen, vippet trusa til siden. Du ség ned til knerne og smakte på meg. Dro meg videre ned i hageskjulet ved veien.

Akkurat i det sekundviseren tikket over tolv lot du en finger gli inn i meg. Nøyaktig i det noen spratt champagnen, omsluttet munnen min pikken din.  I det folkene utenfor ønsket hverandre et godt nytt år med klemmer, snudde du meg rundt og jeg gliste salig i det jeg kjente pikken din inni meg. Samtidig som fingrene dine fortsatte å kose med meg.

Jeg visste at dette kom til å bli et bra år

Are you sure you want to quit?

Våkner av telefonen som ringer. Skrik og mas i telefonen. Legger på, og trekker dyna over hodet. Prøver forgjeves å blokkere lyset ute. Kniper øynene igjen så hardt at jeg kjenner det stikker i hodet. Vil ikke. Orker ikke. Kjemper mot tankene som tar form i hodet. Glimter med øynene mot vinduene. Ut i vinterlandskapet. Orker ikke. Vil ikke.

Fyller badekaret halvveis, så det ikke renner over. Heller en haug med badeskummet som du ikke fikk i julegave. Boble, boble, boble. Lille vennen sitter ved siden av badekaret. Følger med. Jeg klarer ikke å gjøre det. Vil sprekke boblene, men synker nedover. Lar vannet omfavne meg. Det deilige, varme, boblete vannet.

Opp av badekaret. Surrer et håndkle rundt håret og et rundt kroppen. Setter føttene i tøflene og går sakte inn på soverommet igjen. Lar håndkle falle foran speilet. Det digre speilet. Der man kan se alt. Selv arrene synes i speilet.

En pelskledd pote legger seg over hånden min. Som for å si at det går bra. Jeg klapper den på hodet. Stryker den bak øret. Trekker han inntil meg. Hvisker. “Det ordner seg til slutt” Tror ikke jeg klarer å overbevise den. Som jeg skulle ønske jeg var en hund. En hund som slipper å ha andre bekymringer enn om maten kommer eller at den får kommet ut tidsnok til å tisse. Det hadde vært fint å være en hund.

Spiller, triller piller, drukner. Jeg kan ikke felle tårer. Hysj. Ingen vet noe. Ingen aner noe. De fortjener det ikke. Alt hadde vært så mye enklere om… Det er en løgn, kun fordi det er så greit å ha noe å skylde på. Jeg klatrer heller bak murene. Oppover veggene. Til toppen av Santa Maria del Fiore. Men ikke til evigheten og forbi.

Stress, mas, tanker. Livet. Kostbart, men hey! Tankene knaker mer enn på lenge. Lenger enn noensinne. Skumle, men hey!

Ain’t got no money in my pocket, but I’m already here

Satt hjemme å tok noen øl her om dagen. Tenkte ikke å bevege meg utenfor døra, før jeg merka at jeg sto ustøtt, men fikk en melding av en kompis.

Har du lyst på godteri? Har nettopp vært å handla

Så jeg helte nedpå en øl til, mens jeg tasta tilbake at jeg kom snart. Titta meg raskt i speilet, før jeg slang på et tykt lag med maskara og dro på meg jakka. Ute hadde det begynt å blåse opp og jeg frykta at jeg kom til å måtte gå hjem i regn, om jeg ikke slukna på sofaen hans. Heldigvis bor han ikke så langt unna.

Når jeg kom ned i leiligheten hans, så det ut som det alltid gjør. Stuebordet var fylt av søppel og tomflasker. Flere gamle tallerker hadde blitt til askebeger og under bordet lå det en gammel pizzaeske med noen rester oppi. Utrolig delikat, oh yeah. Men jeg brydde meg ikke. Han satt midt i sofaen, slik han alltid pleide, med dyna krøllet inn i det ene hjørnet. På kjøkkenbenken fløt det over av oppvaske, til tross for at han har oppvaskmaskin og de to lagene med gardiner var trukket godt for. Foran han på bordet lå godteriet. Han satt å mekket, så han hilste ikke med det samme. Konsentrerte seg om å mekke.
- Har du noe å drekke på eller?, sa jeg mens jeg slengte fra meg jakka over den ene skinnstolen.
- Satt noe pils i fryseren, mumler han mens han legger mekket i pipa, før han tenner den.

Jeg åpner den øverste delen av kjøleskapet, med den lille fryseren i. Tar ut en Grans. Popper den med en lighter og slenger meg ned i stolen ved siden av kompisen min. Rekker å ta noen slurker, før han sender meg pipa. Tenner på og trekker inn. Trekker inn. Trekker inn. Holder. Holder. Holder. Også uuuut. Ganger med fire. Siste blir et skikkelig magedrag. Kjenner hvordan sløvheten kaster seg over meg.

Enda en kompis kommer. Ræver drita og lattermild inn i leiligheten. Hiver seg ned i den siste stolen, ruller en røyk og slokner med den i hånda. Vi sitter å drikker mer. Mer. Brennvinsflaska blir tom. Snart tom for øl også. Tyrker. Fy faen, jeg haaater tyrkerdritt! Men alt går ned. Eller ikke. Stikker å brekker meg over vasken. Kommer ikke lenger. Skylder ned magesyre med den nest siste ølen. Han siste våkner igjen. Null edruhet fortsatt.

- Tenker du byen i dag eller?
- Litt for slækk for det kanskje?, sier jeg og regner med at øya mine er nede på halv tolv, selv om jeg føler at de er digre som tallerker. Pupillene derimot…
- Neida, faen. Vil på byen jo!
- Harru penger a?
- Penger er aldri noe problem vettu, gliser han og drar opp en bunke med sedler fra bordet. Jeg har ikke lagt merke til dem før nå.
- Men faen, jeg er slækk jo…
- Jammen, da får vi deg i form vettu!
- Harru noe livat a?
- Jeg saaa jo at jeg hadde vært å handla godis da eller?
- Knips?
- Selfølgelig, kjære! Frem med hånda.

Jeg tok en. Han dro heller ei stripe. Piller var noe drit. Tredjemann tok ei pille selv. Førstemann forsvant inn på do med telefon. Skulle ha tak i folk. Vi fant musikk på pcen. Spilte høy, skudde bassen høyere. Måtte, klarte ikke la være å lukke øynene. Kjente pulsen stige og sansene skjerpes. Musikken føltes så deilig. Å gud, som jeg hadde savnet denne følelsen!

Fortsettelse følger

Just trying to play my role, slowly disappear, oh

Festen varte og rakk. Folk var fulle, som vanlige. Løste verdensproblemer de hadde løst hundre ganger før. Tempraturen steg. Musikken, bassen gikk til hodet på meg og jeg lot meg rive med at hele stemningen. Danset, snurret rundt med lukkede øyne. Folk dro. Fuck folk! Vi var fortsatt noen igjen. Folk poppet piller, drakk videre og røyket. Du kom meg i forkjøpet med E, men jeg var ikke langt etter. Fløy inn i rusen. Noe så voldsomt. Jeg ble tung og lett, svett og kald. Kåt. Svetten rant, men jeg var ikke sliten. Så deilig. Kjente blodet fosse gjennom årene.

[Pause] So I’m alive, but I’m not free

Ut å røyke. Luft. Luft! Vannet plasket ned. Himmelen lot alt storme ned på en og samme gang. Akkurat som jeg fløy avgårde. Sakte falt dråpene. Ble rask våt. Øynene lukket seg og vi danset uten å ense at det lynte mellom oss og himmelen. Kjente hver nerve i kroppen og jeg har aldri følt meg så perfekt noen gang.

[Pause] Come on, fuck me to sleep

Brått gikk det opp for meg at du hadde sagt det samme som Djevelen med hornene. To ganger, på to forskjellige måter. Vi snakker ikke om Djevelen. Jeg blir redd. Jeg er tom i hodet etter å ha danset i mange timer. Tiden den gang sto stille og forsvant samtidig. Livet var herlig og mens jeg skrek ba du meg om å være stille. Måtte ikke vekke henne. Hånden over munnen. Blodet som rant. Varmen som dirret i luften og sultne kropper over alt.

[Pause]  So lost in the moments

Jeg trodde aldri jeg kom til å gjøre det. Det er en diger hemmelighet mellom oss. To-tre.
- Er du sikker på at du vil?
Jeg nikket og kysset han igjen.
- For jeg vil ikke presse deg altså…
- Jeg har alltid hatt lyst, smilte jeg
- Jeg lover at det kommer til å bli bra. Du er trygg hos meg.
Så svelget vi hver vår lille-trille-pille før vi forsvant blant menneskene. Alt og ingenting skjer. Alt var i et. Jeg kjente evigheten.

[Pause] They asked where I get this stuff, I told them I don’t know

Jeg forstår det nå. Hvorfor ting er så skummelt. Jeg forstår hvorfor kjærligheten blir så stor og sterk. Etterpå blir det en evig kjærlighetssorg. Jeg gjenkjenner symptomene, nettopp fordi jeg har hatt det før. Kjent hvordan hver nerve i kroppen skriker etter han. Det.

[Nåtid] Yesterday is over, it’s a different day

Jeg elsker at du tror jeg er så dum. Og jeg elsker å late som jeg er det. Det evige forbannede skuespillet mellom oss. Jeg skal la det fortsette. Du aner ikke lenger hva jeg tenker eller driver med. Det har du vel aldri visst heller. En dag vil det svake punktet ditt bli brukt mot deg. Om det er hat som motiverer meg? Neppe. Men skadefryd er den eneste ekte fryd, eller hva? Jeg samler. Ny hobby. Jeg samler på setninger. Kjipe setninger. Askebegeret er fullt nå. Det er ingenting igjen. Siste papiret fra dorullen. Enn så lenge

[Snart] I gotta find my place, I wanna hear my sound

Jeg er på bedringens vei. Jeg er inneforstått med hva som er problemene mine og selv om hvert løft er tungt, skal jeg klare det. Til tross for at jeg er feig. Tiden det tar vil være lang. Og se ikke bort ifra at jeg gjør det igjen.

Just gonna stand there and watch me burn

Litt deprimert. Aner ikke hvorfor. Har ingen grunn. Har jeg? Nei. Men har vært flink. Kyllingsalat til middag og fått vaska, tatt doen og malet rammen på speilet og limt på stæsjet. Gleder meg til å gi det til dem i bryllupet.

Jeg freaket ut og tok tre røyk på rappen.

Jeg ble stående å se meg i speilet. La merke til at en kvise hadde begynt å komme på høyre side av haka. Så haka. Dobbelthaka. Tenkte på bilder av meg selv for to år siden. Hvordan kroppen har endret seg. Faen. Tenkte å gå en tur, tenkte så mye, men kom ingen vei med noe som helst, og brått var det mørkt.

Vurderte, vurderte å gå en tur likevel. Brått var mørket skummelt igjen. Tankene farte og jeg ble redd for at jeg skal få det sånn jeg hadde det. Vil ikke. Må ikke. Kan ikke. Orker ikke. Vil fortsette gleden jeg har båret på hele sommeren.

Også du av alle da?

Følte meg kvalm. Brått. Trodde jeg skulle slippe unna fyllesyken etter en ukesfyll, men for godt til å være sant. Tok en repareringspils. Kjente at den hjalp. Ble redd igjen. Glad jeg bor i skogen.

Ble skuffa. Redd. Tankefull. Uten ord. Jeg åpner munnen, men alt er stille. Det er for stille. På en skummel måte. Om jeg faktisk kunne klare å åpne det mer. Men jeg har rotet bort nøkkelen. Har lett lenge, men har ikke engang en følelse av hvor den ligger.

Synes du selv at det er trist å tenke på at alt er en løgn?

Ble sittende i sofaen. Trygge sofaen. Vofsen lå å småsov ved siden av meg. Jeg tittet på tærne mine og skrapet bort neglelakkrester. Vofsen våknet og jeg luftet den på plenen. Det var når solen skinte. Noe er feil. Jeg får ikke satt fingeren på det. Endringene som er positive blir gjort om til negative tanker. Hva er feil?

Jeg er en nysgjerrig jævel. Eller… Jeg var. Nå gir jeg mer opp og himler med øynene over alt som skjer. Jeg er sjokkert. Men det er jeg i det minste ikke alene om.

Tror du at det redder dere?

Det er mørkt. Og jeg stumper den siste røyken i et allerede overfylt askebeger. Vofsen titter på meg. Jeg titter på den og stryker over den myke pelsen. Sier at jeg er glad i den. Den lager en godlyd og jeg drar ut det tettskrevne arket av skrivemaskinen.
- Skal vi legge oss?, sier jeg og ser på Vofsen igjen. Den ser på meg med varme, myke øyne. Som om den prøver å si at den er her for meg. Så reiser jeg meg og slår av alle lysene, lar klærne falle på gulvet. Trekker dyna over hodet og kjenner at Vofsen kommer å legger seg ved siden av meg. Jeg blir liggende med lukkede øyne, mens den slikker meg litt på hånda, så koser jeg den bak øret, sånn som den liker så godt.

Don’t think the way they do

En dag våknet jeg opp og så at at ingenting var som det skulle. Jeg tok deg på løgn etter løgn. Klærne lå over alt. Blomstene var døde. Du var ikke lenger deg selv. Hunden logret ikke lenger. Oppvasken var ikke tatt på flere uker. Gardinene hang feil vei og tven sto på. Reprise fra en serie som gikk når vi var små. Det var tomt for dopapir og jeg var fyllesjuk. 

Jeg begynte å rydde. Sorterte oppvasken, først bestikk, glass og kopper, så tellerknene, så kjelene. Stekepannen til slutt. Jeg skiftet gardiner og farget meg selv rosa. Hunden løp etter halen sin. Hadde våknet til liv. Gikk til butikken å handlet nye blomster (og dopapir). Kastet de gamle i komposthaugen bak huset. Solen begynte å skinne svakt bak skylaget. Jeg sa hva jeg mente. Begynte å lese igjen. Kastet råtten mat som snart var på vei ut av kjøleskapet selv.

Til slutt satt jeg i solen som nå lyste opp hele byen, med en karaffel med limonade og en bok jeg aldri hadde lest. En bok om å tørre å si ifra. Å ikke la seg plukke på. Man kan ikke forvente å forandre andre, om man ikke endrer seg selv. Jeg er i en mellomfase, mellom meg selv og en ny og hittils ukjent meg. Det er godt og jeg gleder meg til ferden videre. Noe må må slutte med, for å kunne fortsette. Det er godt og vondt, men mest godt.

Jeg gjør ting jeg liker. Jeg liker å rydde eller bare sitte å leke med hunden. Kaste ball å se den løpe etter den. Lære den å gi labb og våkne av at den prøver å vekke meg med å hoppe opp i senga når klokka ringer en morgen altfor tidlig. Jeg nyter og er til en viss grad klar over hva som kanskje må ofres.

Det er natt igjen og jeg sier til hunden min: “Nå er det nattan, hund. Skal vi gå å legge oss?” Så slår jeg av lysene etter hvert som jeg folater rommene, kaster av meg klærne i haugen med skittentøy som jeg skal sette på før jobb i morgen. Kort dag, så den er ferdig i det jeg kommer hjem. Takk for i dag. Det har vært en fin dag.