We are all trying to find the pill to numb the pain

Fortsettelse på forrige;

Jeg husker ikke så mye, bortsett fra at Andreas masserer meg, at vi danser og at Petter forsvinner en tur ut for å hente et brett med øl. Det dukker også opp noen kamerater av han. Lurer på om Petter har noe, men drar når vi sier at han er ute en tur. Vi danser mer og mer, hopper opp og ned. Berøringene blir langdommere, mer intime. Når jeg gnir meg inntil Andreas kjenner jeg at han er stiv.

Av en eller annen grunn løper vi ut i regnet. Det fosser ned, og klærne klistrer seg til kroppene våre. Andreas faller ned på gressplenen og jeg blir dratt med i fallet. Så kysser vi, før vi løper inn i leiligheten igjen. Vrenger av oss klærne. Klemmer oss inntil hverandre for å få varme og nærhet

Det dunker på døra. Vi skvetter fra hverandre. Andreas trekker dyna over den nakne kroppen sin, men jeg prøver å dra ned skjørtet mitt ned og rette litt på klærne. Regner med at det er en kompis til som skulle komme på nach. Folk hadde ringt for lenge siden i håp om nach, frem og tilbake i hele kvelden.

Det dunket igjen. Hardere og mer bestemt.
- Kommer!, ropte jeg og prøvde forgjevest å rette på hårsveisen mens jeg gikk mot døren. På utsiden sto det to uniformerte mennesker.
- På tide å dempe lyden kanskje?, sa den ene.
- Det er jo ikke første gangen, er det vel? Neste gang tar vi med oss anlegget deres, sa den andre.
Alt jeg tenkte var at faen, de må ikke komme inn! Jeg ante ikke hva som kunne ligge på bordet. Heldigvis slapp jeg med en advarsel denne gangen.

Etter å ha lukket døren etter dem gikk jeg ut i stua der Petter hadde kommet tilbake og  slokna. Kanskje like greit. Vi hadde ikke vært direkte lydløse inne på soverommet. Dessuten om det var han som hadde åpna døra når politiet dunket på, hadde de garantert gått inn i leiligheten. Man kan si det sånn at de kjenner hverandre godt…

Det er noe på vei.

Ain’t got no money in my pocket, but I’m already here

Satt hjemme å tok noen øl her om dagen. Tenkte ikke å bevege meg utenfor døra, før jeg merka at jeg sto ustøtt, men fikk en melding av en kompis.

Har du lyst på godteri? Har nettopp vært å handla

Så jeg helte nedpå en øl til, mens jeg tasta tilbake at jeg kom snart. Titta meg raskt i speilet, før jeg slang på et tykt lag med maskara og dro på meg jakka. Ute hadde det begynt å blåse opp og jeg frykta at jeg kom til å måtte gå hjem i regn, om jeg ikke slukna på sofaen hans. Heldigvis bor han ikke så langt unna.

Når jeg kom ned i leiligheten hans, så det ut som det alltid gjør. Stuebordet var fylt av søppel og tomflasker. Flere gamle tallerker hadde blitt til askebeger og under bordet lå det en gammel pizzaeske med noen rester oppi. Utrolig delikat, oh yeah. Men jeg brydde meg ikke. Han satt midt i sofaen, slik han alltid pleide, med dyna krøllet inn i det ene hjørnet. På kjøkkenbenken fløt det over av oppvaske, til tross for at han har oppvaskmaskin og de to lagene med gardiner var trukket godt for. Foran han på bordet lå godteriet. Han satt å mekket, så han hilste ikke med det samme. Konsentrerte seg om å mekke.
- Har du noe å drekke på eller?, sa jeg mens jeg slengte fra meg jakka over den ene skinnstolen.
- Satt noe pils i fryseren, mumler han mens han legger mekket i pipa, før han tenner den.

Jeg åpner den øverste delen av kjøleskapet, med den lille fryseren i. Tar ut en Grans. Popper den med en lighter og slenger meg ned i stolen ved siden av kompisen min. Rekker å ta noen slurker, før han sender meg pipa. Tenner på og trekker inn. Trekker inn. Trekker inn. Holder. Holder. Holder. Også uuuut. Ganger med fire. Siste blir et skikkelig magedrag. Kjenner hvordan sløvheten kaster seg over meg.

Enda en kompis kommer. Ræver drita og lattermild inn i leiligheten. Hiver seg ned i den siste stolen, ruller en røyk og slokner med den i hånda. Vi sitter å drikker mer. Mer. Brennvinsflaska blir tom. Snart tom for øl også. Tyrker. Fy faen, jeg haaater tyrkerdritt! Men alt går ned. Eller ikke. Stikker å brekker meg over vasken. Kommer ikke lenger. Skylder ned magesyre med den nest siste ølen. Han siste våkner igjen. Null edruhet fortsatt.

- Tenker du byen i dag eller?
- Litt for slækk for det kanskje?, sier jeg og regner med at øya mine er nede på halv tolv, selv om jeg føler at de er digre som tallerker. Pupillene derimot…
- Neida, faen. Vil på byen jo!
- Harru penger a?
- Penger er aldri noe problem vettu, gliser han og drar opp en bunke med sedler fra bordet. Jeg har ikke lagt merke til dem før nå.
- Men faen, jeg er slækk jo…
- Jammen, da får vi deg i form vettu!
- Harru noe livat a?
- Jeg saaa jo at jeg hadde vært å handla godis da eller?
- Knips?
- Selfølgelig, kjære! Frem med hånda.

Jeg tok en. Han dro heller ei stripe. Piller var noe drit. Tredjemann tok ei pille selv. Førstemann forsvant inn på do med telefon. Skulle ha tak i folk. Vi fant musikk på pcen. Spilte høy, skudde bassen høyere. Måtte, klarte ikke la være å lukke øynene. Kjente pulsen stige og sansene skjerpes. Musikken føltes så deilig. Å gud, som jeg hadde savnet denne følelsen!

Fortsettelse følger

Just trying to play my role, slowly disappear, oh

Festen varte og rakk. Folk var fulle, som vanlige. Løste verdensproblemer de hadde løst hundre ganger før. Tempraturen steg. Musikken, bassen gikk til hodet på meg og jeg lot meg rive med at hele stemningen. Danset, snurret rundt med lukkede øyne. Folk dro. Fuck folk! Vi var fortsatt noen igjen. Folk poppet piller, drakk videre og røyket. Du kom meg i forkjøpet med E, men jeg var ikke langt etter. Fløy inn i rusen. Noe så voldsomt. Jeg ble tung og lett, svett og kald. Kåt. Svetten rant, men jeg var ikke sliten. Så deilig. Kjente blodet fosse gjennom årene.

[Pause] So I’m alive, but I’m not free

Ut å røyke. Luft. Luft! Vannet plasket ned. Himmelen lot alt storme ned på en og samme gang. Akkurat som jeg fløy avgårde. Sakte falt dråpene. Ble rask våt. Øynene lukket seg og vi danset uten å ense at det lynte mellom oss og himmelen. Kjente hver nerve i kroppen og jeg har aldri følt meg så perfekt noen gang.

[Pause] Come on, fuck me to sleep

Brått gikk det opp for meg at du hadde sagt det samme som Djevelen med hornene. To ganger, på to forskjellige måter. Vi snakker ikke om Djevelen. Jeg blir redd. Jeg er tom i hodet etter å ha danset i mange timer. Tiden den gang sto stille og forsvant samtidig. Livet var herlig og mens jeg skrek ba du meg om å være stille. Måtte ikke vekke henne. Hånden over munnen. Blodet som rant. Varmen som dirret i luften og sultne kropper over alt.

[Pause]  So lost in the moments

Jeg trodde aldri jeg kom til å gjøre det. Det er en diger hemmelighet mellom oss. To-tre.
- Er du sikker på at du vil?
Jeg nikket og kysset han igjen.
- For jeg vil ikke presse deg altså…
- Jeg har alltid hatt lyst, smilte jeg
- Jeg lover at det kommer til å bli bra. Du er trygg hos meg.
Så svelget vi hver vår lille-trille-pille før vi forsvant blant menneskene. Alt og ingenting skjer. Alt var i et. Jeg kjente evigheten.

[Pause] They asked where I get this stuff, I told them I don’t know

Jeg forstår det nå. Hvorfor ting er så skummelt. Jeg forstår hvorfor kjærligheten blir så stor og sterk. Etterpå blir det en evig kjærlighetssorg. Jeg gjenkjenner symptomene, nettopp fordi jeg har hatt det før. Kjent hvordan hver nerve i kroppen skriker etter han. Det.

[Nåtid] Yesterday is over, it’s a different day

Jeg elsker at du tror jeg er så dum. Og jeg elsker å late som jeg er det. Det evige forbannede skuespillet mellom oss. Jeg skal la det fortsette. Du aner ikke lenger hva jeg tenker eller driver med. Det har du vel aldri visst heller. En dag vil det svake punktet ditt bli brukt mot deg. Om det er hat som motiverer meg? Neppe. Men skadefryd er den eneste ekte fryd, eller hva? Jeg samler. Ny hobby. Jeg samler på setninger. Kjipe setninger. Askebegeret er fullt nå. Det er ingenting igjen. Siste papiret fra dorullen. Enn så lenge

[Snart] I gotta find my place, I wanna hear my sound

Jeg er på bedringens vei. Jeg er inneforstått med hva som er problemene mine og selv om hvert løft er tungt, skal jeg klare det. Til tross for at jeg er feig. Tiden det tar vil være lang. Og se ikke bort ifra at jeg gjør det igjen.

Just gonna stand there and watch me burn

Litt deprimert. Aner ikke hvorfor. Har ingen grunn. Har jeg? Nei. Men har vært flink. Kyllingsalat til middag og fått vaska, tatt doen og malet rammen på speilet og limt på stæsjet. Gleder meg til å gi det til dem i bryllupet.

Jeg freaket ut og tok tre røyk på rappen.

Jeg ble stående å se meg i speilet. La merke til at en kvise hadde begynt å komme på høyre side av haka. Så haka. Dobbelthaka. Tenkte på bilder av meg selv for to år siden. Hvordan kroppen har endret seg. Faen. Tenkte å gå en tur, tenkte så mye, men kom ingen vei med noe som helst, og brått var det mørkt.

Vurderte, vurderte å gå en tur likevel. Brått var mørket skummelt igjen. Tankene farte og jeg ble redd for at jeg skal få det sånn jeg hadde det. Vil ikke. Må ikke. Kan ikke. Orker ikke. Vil fortsette gleden jeg har båret på hele sommeren.

Også du av alle da?

Følte meg kvalm. Brått. Trodde jeg skulle slippe unna fyllesyken etter en ukesfyll, men for godt til å være sant. Tok en repareringspils. Kjente at den hjalp. Ble redd igjen. Glad jeg bor i skogen.

Ble skuffa. Redd. Tankefull. Uten ord. Jeg åpner munnen, men alt er stille. Det er for stille. På en skummel måte. Om jeg faktisk kunne klare å åpne det mer. Men jeg har rotet bort nøkkelen. Har lett lenge, men har ikke engang en følelse av hvor den ligger.

Synes du selv at det er trist å tenke på at alt er en løgn?

Ble sittende i sofaen. Trygge sofaen. Vofsen lå å småsov ved siden av meg. Jeg tittet på tærne mine og skrapet bort neglelakkrester. Vofsen våknet og jeg luftet den på plenen. Det var når solen skinte. Noe er feil. Jeg får ikke satt fingeren på det. Endringene som er positive blir gjort om til negative tanker. Hva er feil?

Jeg er en nysgjerrig jævel. Eller… Jeg var. Nå gir jeg mer opp og himler med øynene over alt som skjer. Jeg er sjokkert. Men det er jeg i det minste ikke alene om.

Tror du at det redder dere?

Det er mørkt. Og jeg stumper den siste røyken i et allerede overfylt askebeger. Vofsen titter på meg. Jeg titter på den og stryker over den myke pelsen. Sier at jeg er glad i den. Den lager en godlyd og jeg drar ut det tettskrevne arket av skrivemaskinen.
- Skal vi legge oss?, sier jeg og ser på Vofsen igjen. Den ser på meg med varme, myke øyne. Som om den prøver å si at den er her for meg. Så reiser jeg meg og slår av alle lysene, lar klærne falle på gulvet. Trekker dyna over hodet og kjenner at Vofsen kommer å legger seg ved siden av meg. Jeg blir liggende med lukkede øyne, mens den slikker meg litt på hånda, så koser jeg den bak øret, sånn som den liker så godt.

You still know how to suprise me

Kvelden var fortsatt ung når du ringte på døren den fredagen. Når jeg åpnet sto du der med en flaske vin i hånda å smilte. Jeg følte meg litt klein siden jeg sto der i pysjbukse som var tre ganger min størrelse og en topp som muligens var litt for avslørende.
- Hvorfor ikke?, var svaret du ga meg når jeg hadde spurt hvorfor du brått dukket opp på døren min. Jeg åpnet døren litt til, så du kunne åle deg forbi meg. Jeg luktet av deg at du ikke var helt edru, men det gjorde ingenting. Jeg satt jo selv å tok et par øl.

Vi ble sittende å prate og etter hvert som flaska, du hadde hatt med, ble tom hentet jeg en jeg hadde stående. Du gikk bort til cdspilleren og letet gjennom alle cdene mine. Fant til slutt den du tydeligvis letet etter og satte den på. Det var den cden jeg hadde forventet. Den vi alltid hadde hørt på, sunget etter når alkoholen gikk oss til hodet. Vi ble liggende på hver vår del av sofaen, med hodene mot hverandres. Jeg la hånden bak hodet for litt ekstra støtte og dunket borti din.
- Sorry
- Det går bra.
Vi ble liggende i en deilig stillhet, mens laidbacke toner ble spilt over annlegget. Jeg tente en røyk og ble liggende med øynene lukket, mens jeg tok et dypt trekk. Lyden av lighter gjorde at jeg skjønte at du gjorde det samme.

Vi hadde mimret tilbake til gjengrodde stier, sunget med på gamle sanger og det hele var sært og normalt på en og samme gang. Det var lenge siden det bare hadde vært du og jeg over litt vin. Det var lenge siden vi hadde vært så nær. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det, men bestemte meg for å se hva ditt neste trekk var. Imens jeg lå å tittet opp i taket, kjente jeg hånden din som lå helt inntil min. Og brått lå du å strøk en finger inni håndflaten min. Jeg skvatt ørlite grann, men ante ikke om du merket det. Jeg sa ingenting, ble bare liggende å kjenne hvordan du tegnet sirkler i hånden min, og hvordan du innimellom strøk oppetter langefingren. Skiftet til å stryke rundt tommelen. Jeg tok tak i tommelen din og vi ble liggende å holde hverandre i hånda. Strøk med tommelen begge to. Først litt sakte, så raskere. Jeg tittet til siden og i øyekroken kunne jeg se hvordan du fortsatt lå med lukkede øyne. Jeg vridde sakte på meg, men slapp ikke hånden din. Ble liggende å se på deg. Studerte kravebeinet ditt. Det er noe spesielt med kragebein. Skjorta du hadde på var ikke kneppet igjen. Det var en varm kveld, til tross for regnet utenfor. Jeg tittet innunder den åpne skjorta og kunne så vidt skimte magemusklene dine.

- Det hender jeg tenker på tiden og hvordan ting kunne vært, sa du og lukket opp øynene.
- Jaha?
- Ja, tenk om vi hadde vært på samme sted, fortsatt med det vi gjorde og du ikke hadde møtt han den gangen. Lurer på hva som hadde skjedd da? Om vi hadde fortsatt?
Jeg visste ikke hva jeg skulle svare på det. Hadde vel ikke tenkt så altfor mye på det selv egentlig. La merke til at jeg egentlig ble ganske overrasket. Riktignok hadde vi pult et par ganger på fylla, for mange, mange år siden, men jeg hadde aldri lagt noe mer i det.
- Tja, svarte jeg til slutt, det vil vi aldri finne ut av.
- Du sier noe, svarte du og vi ble liggende i stillhet igjen. Forsatt med hendene flettet. Jeg merket at jeg begynte å bli klam i hånden, men gjorde fortsatt ingenting.

Til slutt ble jeg lei og lot hånden min gli ut av din, men lot den gli oppetter armen din. Jeg lå på magen nå og ålte meg sakte nærmere deg. Til slutt var jeg helt nær deg. Lot kinnet mitt stryke inntil ditt. Pustet varmt mot halsen din og hørte hvordan du brått pustet tungre selv. Jeg kjente at du la hånden din forsiktig og litt usikkert på skulderen min, og at den skled nedover mot nakken min. Litt tryggere. Jeg lot meg skli ned fra sofaen for å komme nærmere deg. For å kjenne kroppen din nærmere. Egentlig var jeg allerede vannvittig kåt, ville rive av deg klærne og knulle deg hardt, men det var noe som ikke fikk meg til å gjøre det.

Jeg dro deg etter meg ned på gulvet og du ble liggende på ryggen, mens jeg lå å støttet meg på den ene hånden. Hånden din kjælte meg på kinnet og jeg lente meg nærmere deg. Blikkene våre holdt og jeg fløt stadig nærmere deg. Du hadde gått over til å stryke meg på ryggen. Snart var jeg så nære at jeg kunne kjenne pusten din blandes med min. Du lukket øynene, mens jeg strøk deg på halsen, rett under øret. Nå var jeg helt inntil deg. Kunne kjenne kanten av leppene våre mot hverandre. Så åpnet du øynene og vi kysset. Først prøvende, så mer krevende. Jeg slapp leppene dine et øyeblikk, satte meg over deg. Du lot hendene skli ned over hoftene mine, og skulle til å si noe, men du rakk det ikke før jeg kysset deg til taushet. Så trakk jeg meg bort igjen, begynte sakte å kneppe opp de siste knappene på skjorta din. Skjøv det til side, mens jeg strøk oppover brystkassen din. Lente meg sakte nedover og kysset små kyss nedovdover mot magen. I mens gled hendene dine fra hoftene mine og over rumpa mi. Du dro meg nærmere, og vi kysset igjen, lenge, lenge.

Jeg husker det ennå, hvordan leppene våre hang fast i hverandre. Hvordan du brått og overraskende satte deg opp, med meg forsatt over deg. Hvordan klærne forsvant, så raskt og ikke minst hvordan du forsiktig la meg bakover og støttet hodet mitt når jeg møtte gulvet. Du kysset meg nedover magen, mens du sakte dro ned trusa samtidig som pysjbuksa. Jeg husker de brede skuldrene dine som jeg borret neglene mine inn i, når tungespissen smakte på meg for første gang. Til slutt tagg jeg om å få kjenne deg inni meg. Men du stoppet ikke, og varmen skylte gjennom meg. Jeg vred meg, spente kroppen og sank sammen. Men du lot meg ikke være, ville ha meg til å komme igjen. Det var sprøtt, galt og sinnsykt og denne gangen kom det hardere. Jeg slo om meg med armene, helt til du var over meg. Holdt meg nede.

Jeg dyttet deg over ende, harde tak, mens du vred av deg buksa. Så lå du der med pikken i været. Jeg satte meg overskreds på deg og skled ned på den. Kjente hvordan du fylte meg opp. Begynte rolig å ri deg. Du klamret deg til hoftene mine igjen. Førte meg opp og ned, prøvde å bøye deg fremover for å kysse meg, men jeg dyttet deg ned igjen. Lot fingrene mine vandre nedover kroppen min, og du fikk se alt. Hvordan jeg gled opp og ned, mens jeg samtidig koste meg meg selv. Vi skalv begge to, våte av svette og etter at du hadde kommet, lot du meg fortsette til varmen igjen skylte gjennom meg, før jeg sank sammen over deg.

Vi ble liggende ved siden av hverandre å dele en røyk etter vi begge hadde fått tilbake pusten. Sendte den mellom oss i stillhet. Igjen var det du som brøt stillheten.
- Så fant vi det ut likevel.
- Fant ut hva?
- Hvordan det hadde vært hvis om atter ikke alt hadde skjedd.
- Du sier noe, dessuten…
- Dessuten hva?
- Det var bedre enn jeg kunne huske, gliste jeg bort til deg og du lente deg over meg å kysset meg.

We watched him drink his pain away, a little at a time

Det var full fest og over alt var det mennesker. Hele det lille huset var proppet av fulle og fjerne mennesker som sto rundt omkring, lå i senger, på sofaen, på gulvet, opp etter veggen. Som satt på bord, stoler, lampeskjermer og kjøkkenbenken. Kjærestepar klinte, single klinte og utroskap skjedde. Flasker sto alle steder det er mulig å få en flaske til å stå, ølkasser ble brukt som sitteplasser og midt i alt kaoset, mellom utroskap og folk som dro ei stripe, der satt jeg.

Musikken var fengede, folk danset. Noen på bordet, noen i sofaen. Jeg husker ikke hvordan vi begynte å kline, jeg vet bare at vi gjorde det. Det var sært, godt og uforventa på en og samme gang. Vi klina dritlenge og når vi tok en ørliten pause og ble stående å smile til hverandre, la jeg merke til den ampre stemnigen hos deg. Du satt å trykket sammen en ølboks til den var halve størrelsen. Du var tydelig skuffet over meg og gikk ut av rommet mens du kastet den skrukkete ølboksen ut av vinduet og gapte og skrek. Jeg ante ikke hvorfor du var så skuffet over meg. Du og jeg hadde ingenting sammen. Jeg smilte tilbake til den myke, harde kysseren og møtte leppene.

Brått hørte jeg masse bråk fra kjøkkenet, men ville  ikke fokusere på det. Ville fortsette på ferden vi var på vei til å gå. Ville se hvor den endte. Vi danset rundt, ustøe føtter. Holdt hverandre oppreist og klamret oss til hverandre. Endte opp i sofaen. Han bet meg på halsen og jeg hvisket i øret hans om hvor kåt jeg ble av akkurat det. Han fortsatte å bite og jeg rev han i håret. Jeg nøt det så sinnsykt og det var sprøtt, galt og digg og jeg visste egentlig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Dyttet han ned på sofaen og lå over han. Han mumlet noe om at puppene mine var digge.

Bråket i bakgrunnen fortsatte og noen ropte navnet mitt. Jeg ville ikke slutte, ville gi faen i hvem det nå var som snakket til meg. Så de ikke at jeg var en smule opptatt? Herregud…. Til slutt satte jeg meg opp, mens han fortsatt holdt hoftene mine fast. Tørrpulte på hverandre. Så sikkert dritkomisk ut. Jeg ble bedt om å komme på kjøkkenet og jeg skjønte at det var alvor, så til slutt lot jeg meg motville reise opp og bli dratt med inn på kjøkkenet. 

På kjøkkenet satt du å dirret av sinne. Noen hadde dyttet deg ned på en stol og jeg ba alle se til helvete å pelle seg ut av rommet. Nå skulle du og jeg ta en prat.
- Hva er det? Er du sur på meg?
- Ja
- Fordi?
- Det vet du godt.
- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor du har noen grunn til å være sur på meg.
- Du får slutte å kline med folk da vettu!
- Men kjære deg, skal jeg bli sur hver gang du kaller ei jente for dama di da?
- Nei.
- Nettopp, for det pleier jeg ikke å bli og det vet du godt. Vi har ingenting har vi vel?
Det var da du reiste deg og gikk. Og jeg fikk lyst til å rope etter deg hvor patetisk du er. Hvor idiotisk du oppførte deg. Og jeg gjorde det.

Idag ser jeg noe. Jeg begynner å skjønne det nå. Jeg er jo den som aldri gir deg opp, sier du og har spurt hvordan jeg i det hele tatt gidder. Tja, si det. Kanskje fordi jeg synes synd å deg? Men du har et rykte å ta vare på.  Og jeg vet du er glad i meg, for det forteller du meg alltid når du er rusa og lei deg, men begynner å bable om at henne, skytsengelen din, vil ha deg for seg selv. Og at du aldri kunne finne på å såre meg. For du gjør jo aldri det. Not. Men jeg driter i det, for du ser det ikke selv.

We watched him drink his pain away a little at a time
But he never could get drunk enough to get her off his mind
Until the night

Oh, nobody know why somebody are born with empty wholes like twisted souls

Tenk om jeg hadde gjort det? Tenk om jeg hadde sagt ja og fem minutter etterpå hadde vi befunnet oss på samme sted og hatt rå sex? Tenk om det hadde vært fantastisk og tenk om det hadde vært skikkelig dritt? Nei, da takker jeg meg heller til samtalen med yndlingsbartenderen i natt. Ingenting er som å trekke for gardinene og sette seg godt til rette ved bardisken og på den andre siden sitter en god venn og du er egentlig litt full og det er ikke ha, for han har stått å servert hele kvelden og hele tiden holdt glasset mitt fult av øl og jeg har svinsa rundt. Vi har sunget til de gamle klassikerene og til svensktopperna. Vi har ledd og vi har mora oss med blotter-samtalen vår og den er veldig intern og vi har ledd av gassmasker og ingen skjønner noen ting. Vi har observert, kanskje han mer enn meg? Jeg har tenkt, men ikke spesielt mye og jeg har endelig funnet ut hva den jenta heter. Og jeg har skaffa meg nummeret til han søte. Vi skal ta en kaffe en dag også skal jeg låne Pelle og Proffen av han. Det tror jeg blir bra. Også skal vi drikke te og ikke kaffe, siden vi er temennesker :) Men det var kvelden. Nå er det natt og min kjære venn har telt opp kassa og jeg har trukket for gardinene og hjulpet med å tørke border, ringe taxi til overstadig berusede mennesker og satt opp stoler. Nå sitter vi på hver vår side av baren og foran oss står to halvlitere og vi skåler og snakker om alt og ingenting og vi diskuterer kjærligheten opp og ned i mente. Og at vi ikke skjønner oss på menneskeheten, men at vi heller ikke skjønner oss på oss selv. Og vi har ikke snakka så veldig på denne måten før, min venn og jeg. Men vi finner ut at vi synes det var veldig hyggelig og tiden flyr og røykpakka mi er snart tom og det står 6 tomme ølglass på benken når vi låser og går hjem og titter på klokka og den er seks om morgenen. Og begge sover godt, kanskje for første gang på lenge. I hver sin seng og dagen etter ble brukt til pizzaspising, film og to øl.

Blå dager, fulle av blåmerker

Denne dagen er ikke den beste jeg har opplevd, for å si det sånn.

Hvorfor nekter noen mennesker å innse skyld? Jeg hadde rett og nå må jeg begynne å lytte mer til magefølelsen og den lille personen som sitter på skulderen min og sier ting. Jeg burde aldri vært på rett sted til feil tid. Jeg burde ha spist og jeg burde drukket mindre alkohol. Jenter er kjent for å grine i fylla. Jeg gråter aldri foran mennesker. Jeg gjør ikke det. Jeg har ikke engang grått i en begravelse! Selv ikke til noen som sto meg så altfor nært. Uansett hvor mye jeg enn prøvde. Det funka ikke. Beklager det.

Jeg gråter for meg selv. En sjelden gang. Og da må jeg som regel tvinge meg til det. Ved å tenke på triste ting, høre trist musikk og rett og slett ha det ganske så ikke bra.

I går gråt jeg foran noen av de som betyr mest for meg. Jeg vet ikke hva jeg tenkte, jeg vet bare at jeg ga faen akkurat der og da. Ting har gått for langt og det er så mye som skulle vært gjort om. Nesten så jeg ikke aner hvor jeg skal starte. Jeg skal prøve på nytt. Jeg skal ikke gjøre det igjen. Det er bare det at jeg har opplevd så enorme mengder søppel før. Derfor er det vanskelig å slutte. Unnskyld at jeg har såra. Ting er gjort og de kan ikke gjøres om, men jeg beklager. Kan dere tilgi?

Hva får meg til å ikke få dårlig samvittighet når det gjelder de nærmeste, men lar det disse komplett idiotiske menneske gjør, gå inn på meg som faen. Det var derfor jeg slo. Og det var så enormt befriende. Jeg ville slått igjen. Uten tvil. Jeg har mer på deg, men jeg føler meg for god til å gå rundt å slenge mer dritt, selv om jeg vet du kommer til å gjøre det. Jeg skal iallefall prøve så godt jeg kan. Prøv å stol på meg i det minste. Jeg prøver på nytt.

Love, it taught me to lie

Du er så mye mer tilstede når du er så langt vekk, men på en annen måte befinner du deg på en annen planet.

En kald øl på puben med den beste atmosfæren. Mørkt. Jeg liker det mørkt. Muskken seiler sin egen sjø. Den eneste som snakker til meg er bartenderen, når jeg skal ha en ny øl. Løfter hånden stille. Viser et tegn.

- En til.

Det er deilig å forsvinne fra verden. Det er deilig å bare være. Det er deilig at at andre lufter hunden. Det er ikke alltid gøy å gå tur. Plukke opp dens fornøde og hilse på andre hundeeierer. For de som har hund er på en måte ett. De er et lag, en gruppe. Den vil jeg ikke være en del av. Ikke i dag.

Jeg lyver. Jeg har ingen hund. Derfor avskyr jeg å lufte den. Det er derfor jeg angrer på at jeg sa ja til å passe den, når de dro. Hvorfor lot dere meg sitte alene med den? Jeg kan ingenting om hunder.
Men jeg kan alt om å sitte alene på en bar, med en kald pils i hånden og følelsen av at alle andre gir fullstendig faen. Jeg kan alt om å føle meg som den jævligste personen og hvordan jeg tror alle andre sier en ting, men mener noe helt annet.

Det er derfor jeg har de vakreste vennene. De som unner meg å slippe å møte mennesker jeg ikke ønsker å være med. Om bare for en kveld. De som man kan prate med i en evighet uten at tid betyr noe. De som ikke aner hvor mye de betyr. De som ikke skjønner hvor mye de betyr. Og at jeg elsker dem. Kanskje er du en av dem.

Jeg skjuler sannheten, altfor ofte, i et skjerf pakket rundt halsen.

Du føler ingenting, sier du?
Vel, jeg føler for mye.
Lyst til å dele?

Ikke min dag i dag

Jeg kjeder meg. Det er fredagskveld. Jeg har ingenting å gjøre. Musikken fungerer ikke. Mennesker fungerer ikke. Alkohol fungerer ikke. Ikke en dritt. Jeg er sliten etter en anstrengende uke. Det tar på å väre med mennesker hele tiden. Heeele tiden. Derfor er det deilig å krype under et ullpledd, med en kopp kakao og bare väre. Den egentlige ä-tasten fungerer ikke. Derfor skriver jeg med ä. Det er ikke min dag i dag. Jeg tryna nesten ut av senga. Jeg sølte ut en flaske med vann, utover noen viktige bøker. Jeg fikk vondt i øret og maten smakte bare halvveis godt, fordi jeg krydra den for mye og den ble altfor våt. Jeg vil ha venner. Eller ikke alle. Bare noen. Jeg trenger rosende ord og smil som er medfølende. Savner…