I want to build a fort with you

Jeg er utrolig sjenert og negativ til tider.
Jeg faller altfor fort
og holder igjen altfor lenge
Jeg liker ikke å åpne meg for mennesker,
og er ganske sikker på at de fleste fem år gamle barn
kan uttrykke følelsene sine bedre enn meg.
Jeg gjemmer meg bak falske smil.
Jeg er livredd for å bli såret.
Noen ganger oppfører jeg meg eldre enn jeg er,
andre ganger yngre.
Jeg er garantert en av de vanskeligste menneskene
du noen gang vil møte.
Men jeg kan være søt. Jeg er en god lytter.
Jeg vil vokte de dypeste hemmelighetene dine med livet som innsats.
Jeg vil ikke dømme deg på grunn av feil du har gjort tidligere,
og jeg vil elske deg så mye jeg kan
Jeg kan, om du lar meg,
være en av de beste tingene i livet ditt.

I hate the fact that you ignore me for so long, then you start talking to me like nothing happened

Også du da… Du er vel noe av det merkeligste. Nei, vent! Det var en annen det. Men okei, tar det fra starten. Også du da… Du er vel noe av det.. Nei, vent! Den andre var det mest forrvirrende… Hmmm… Hvor skal jeg da plassere deg? Tja, som den nest mest forvirrende? Ja, jeg tror det. Så for andre gang, fra start. Også du da.. Du er vel noe av det nest mest forvirrende jeg vet om! Gode Gud ass! Hvorfor skal jeg alltid havne borti forvirrende mennesker?

- Ja, jeg burde jo regna med noe sånt. Det er jo tross alt DEG jeg sitter å chatter med.
- Hva skal det bety?
- Tja, du snakker jo som regel til meg kun når mini er på luftetur ut av buksa.
- Sorry da, svarte du og rakk tunge til meg.
- Hehe, det går bra, blunket jeg og tenkte i mitt stille sinn. Ja,  du er jo altfor feig i det virkelige liv! Mennesket som har to ansikter. Et bak skjermen og et foran. Det var til å grine av. Av latter altså.

Også du da… Du som er snill og hyggelig og til og med litt morsom.

Også du da… Kjekk, søt, snill OG morsom!

Ikke kom til meg når du blir behandlet slik du behandlet meg. Du er ynkelig. Og kanskje er jeg en smule patetisk, men karma, karma kjære deg, er en bitch if you are.

Jeg lever egentlig ganske bra om dagen. Snakkesalige kvelder med latter og smil. Kos. Søte morgenmeldinger som spør om jeg har sovet godt? Og selvfølgelig har jeg det. Så får tiden vise om det er meningen at jeg skal lære enda mer eller om jeg skal få oppleve en virkelig bra vinter. Tiden går, men jeg stresser ikke. Selv om jeg har lyst til å våkne av frokost på senga og ild i peisen. Selv om jeg vil nå uante høyder. Selv om jeg vil ligge inntil en fin kjekkas, men han stryker meg over magen, mens kalde tær varmer seg under en felles dyne.  Det er lov å drømme seg bort innimellom. Det er lov det. Enn så lenge er det bare små lykkelige stunder i hverdagen.

Haha, nå sitter jeg på omegle og snakker med en bartender fra USA som holder på å studere til å bli politi. Hvor kult er ikke det a? =) God, I need a life!

After all, we’re only human

Livet går kanskje ikke på skinner, men på en måte er det på bedringens vei. På en måte. På en annen måte er det så vanvittig skummelt å oppdage ting. Både om seg selv og andre. Fortsette videre uten noen. De som sa de skulle være der, men som falt og aldri kom seg opp igjen. De som skulle komme snart, men som aldri dukket opp. Til helvete med dem uansett.

Om sanningen skal fram

Sannheten er skummel og jeg føler meg fortsatt lost. Men jeg tror jeg er nærmere sannheten enn jeg noen gang har vært. Det er nervepirrende å tenke og oppdage. Det er derfor jeg tenker så kort av gangen. For det dukker bare opp, uten at jeg har noen kontroll på det. Også tenker jeg at jeg kanskje burde skrive det ned. Ta det med i terapien. Fortelle noen om disse tankene. Sjansen er stor for at jeg kan få flere svar da. Men så er det så vanvittig skummelt, for herregud! Hva vil folk tro? At jeg er en freak? At jeg er et monster? Psykopat? Jeg frykter at ikke engang hun vil skjønne og det skremmer livsskiten ut av meg i bunn og grunn.

Jeg valgte deg bort. For begges skyld. For min del å ikke bli såra. Jeg elsker jo å dra meg selv ned i den destruktive greia det er å såre seg selv. Selvskading kan være så mangt! Det trenger ikke å ha noe med rennende blod å gjøre.

Det er ikke som du sa. Det er ikke det som vil ødelegge for meg. Det er min egen forbanna skepsis til mennesker. Og jeg, jeg lar det fortsette. For jeg ønsker det naive. Som i en film. Herregud, det er jo tåpelig hele greia…

Jeg er min egen verste fiende.

And then I woke up

Det hender noen ganger at visse mennesker dukker opp i drømmene mine. Og jeg drømmer at vi kjører bil eller har sinnsykt deilig sex. Noen ganger mater vi ender og andre ganger gir nesten ukjente folk meg klemmer og hvisker i øret mitt at de vil ha meg. Andre ganger vet jeg at jeg har drømt masse og innerst inne kan jeg fortsatt se drømmene, men jeg husker de ikke. Bare vet at du var der. Kan kjenne det på hele kroppen uten å kunne beskrive det med ord. Har jeg hatt en drøm jeg husker, om noen personer som er viktige, men ikke klarer å forstå – det kan ødelegge hele dagen. Ord blir luft, fordi jeg ikke kan forklare følelsen de gir meg.

Å forklare følelser er så ubeskrivelig vanskelig. Fordi jeg må vise meg svak, noe jeg hater. Intenst! Så jeg later som ingenting, selv om skuffelse og bitterhet svir og danner fletter i hodet mitt. Og ikke minst om kvelden. Om kvelden er det verst. Noen ganger kan man klare å fortelle seg selv så utrolig mye stygge ting. Og om kvelden er da man tror mest på det. Man prøver forgjeves å fortrenge den stygge stemmen som forteller deg at alt kommer til å gå til helvete. At kreditorene gnir seg i hendene for hver gang de sender deg en ny regning. At huseieren egentlig bare vil bli kvitt deg. At ingen på NAV overhode har lyst til å hjelpe deg og at selv dine nærmeste venner er lei av både gnålet og oppførselen din. Og mest av alt skulle du ønske at verden går under allerede i morgen. For først da kan du bli fri. Fri fra stress, paranoide tanker og faen. Først da.

Så du drømmer deg bort i hverdagen. Drømmer om en fremtid uten alle disse probleme som omkranser deg og livet ditt. (Men tør ikke å tenke på alt som må gjøres). Drømme klisjèaktig om å løpe gjennom en blomstereng, le seg gjennom varme tropenetter med fine mennesker og kanskje til og med om hvordan bryllupet ditt skal være. I detalj. Og når du sover, så kommer de andre drømmene. En fin blanding av melankoli, virkelighet og dagdrømming.

Så dette er livet mitt. Jeg vil dere skal vite at jeg er både lykkelig og lei meg, og jeg prøver fortsatt å finne ut hvordan det kan være sånn.

Please, come to me so we can smell the flowers together

Ekkel drømmetilstand. Jeg ser ikke klart, føler meg uvel. Det er tydeligvis en fest. Borte i en båt ligger ei å sover. Mannen hennes er ute å triller babyen. Borte vekk. Vet ikke om jeg står, sitter eller ligger. Føles som om jeg flyter. Alt er litt blurry og gjennomsiktig på en og samme gang. Jeg merker at jeg tydeligvis har sex med noen, og jeg skjønner fort hvem det er. Merker det ikke fordi det er godt, for når jeg er nær noen kjennes det ut som jeg tar på en sky.

Du og jeg ligger under en teppepose som du har pakket rundt oss
- Kommer du eller?, er det noen som spør deg. Du setter deg opp, og jeg blir liggende sammenkrøllet som en ball. Som et lite lam som ennå ikke klarer å bevege seg så mye.
- Nei, jeg blir her jeg. Hun har det ikke helt bra, svarer du. Jeg tenker at det er koselig at du blir. Da vet jeg at du bryr deg i det minste.

Kameratene dine drar en etter en. Ut døra og nedover trappene. Hører beboerne i etasjen under bråker og skriker. Høres ut som det er slåssing på gang. Ting blir kastet og sinte stemmer roper og skriker. Kanskje har de havnet i bråk med kameratene dine. Jeg bryr meg ikke. Orker ikke. Tenker at de får skylde seg selv.

Vi ligger ved siden av hverandre, og du titter opp i taket. Ingen av oss sier noe. Jeg begynner å komme til meg selv. Klarer å bevege meg, men fortsatt er ting rundt oss gjennomsiktig tåke. Fortsatt er det ingen som sier noe. Hun som ligger i båten sover fortsatt. Jeg går rundt i rommet, inn på kjøkkenet og tilbake. Sier ingenting, men føler meg fortsatt litt ør. Lurer på hvorfor vi hadde sex. Hvordan du ikke merket at jeg ikke var til stede. Kjenner jeg blir en smule sint, men mest lei meg.

Til slutt reiser du deg opp fra gulvet, der du har sittet å sett på meg. Som om du har ventet på at jeg skal si noe. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha sagt. Husker ikke nå. Du sier at du går. At det ikke er noe grunn til å være her noe mer. Før jeg får sukk for meg, tripper du ned trappene og ut. Jeg ser deg i vinduet og bestemmer meg for å gå etter deg.

Ute ser jeg at du er på vei inn i nabohuset. Du går å snakker med hun eldre dama som bor i første etasje. Jeg hører at du sier at du vil dø. At du er lei alt og bare vil gå å ta livet ditt. Jeg løper etter deg, mens du er på vei opp i andre etasje. Du låser deg inn i leiligheten som du tydeligvis bor i. Jeg følger etter. Vil ikke at du skal forsvinne. Det som møter oss i det første rommet er en tjukk tåke av røyk. Damp. Jeg husker at det gjorde vondt i nesa, for det var tydeligvis aldri blitt luftet. Noen må ha sittet å dampet røyk som faen. Lenger inn ser jeg at det står et spisestuebord. Jeg ser ikke menneskene som sitter rundt, men jeg vet iallefall at den ene er Konspirasjonstullingen. Jeg vil ikke være der, men skjønner at det er nytteløst å få deg med ut, selv om jeg har lyst til å forsøke alt jeg kan.

Mobilen min ringer og det er bestis som forteller at hun har fått en scooter av pappan sin. Og selv om jeg ikke er der, vet jeg at hun står i gården sin og at scooteren står på en tilhenger.

Klarte ikke å glemme, og det plager meg så inn i helvete! Men har roet meg ned i det minste

I don’t wanna care right now

Show me how good you can be. Maybe you get laid.

Dunkende rytmer. Mennesker over alt. Bassen som slo langt inn i hjertet mitt. Pulserte. Fikk meg til å ta et ekstra magedrag. Svelget luft. Svelget inntrykk over alt. Så alt sammen fra utsiden av meg selv. Hvordan jeg danset. Hvordan jeg dro av han skjorta. Hvordan han gladelig lot det skje. Midt inne i folkemengden full av mennesker så inn i sin egen verden. Alle var alltid opptatt med sitt. Ville de få tak i pulveret? Ville pengene strekke til en drink ekstra? Ville noen skjønne hva som opprinnelig var grunnen til alt sammen? Svette, halvnakne kropper som danset tett i tett. Sild i tønne tett. Håret til alle kanter. Svetteperler fra panna. Vannet som sprutet og hvordan resten av klærne klistret seg til kroppen.

Bom, boom, boom!

Opp og ned. Traff tærne til noen ukjente. Fikk en albu i ryggen. Ble holdt fast av sterke armer som beskytter meg. Trekker oss utover av mengden. Det er natt. Ingen sover. Forvrengt rytme i hele kroppen. Kjenner hjertet dunker i samme skala som bassen. Myldrende maurtuer av mennesker. Dronningen, arbeidsmaurene som stadig sliter for å oppnå cred. Hardt arbeid. På vei opp. Mål skal nås. Ingen vei tilbake. Sulten fortrenges. Kun sulten på andres lepper. Fyller munnen med nikotin utenfor mengden. Svetteperlene i panna renner nedover, forbi øyet.

You, you, YOU!

Synker ned i knestående på gresset utenfor. Solen varmer ikke, men kroppen brenner. Trenger, må ha! Øynene glir sakte igjen etter tur. Sanser kun øyeblikket hvor sneipen treffer munnvikene. Stryker hendene gjennom gresset. Mykt og grønt. Grønt og deilig. En filmstripe fyker forbi. Late dager i solen. Glade smil og uhørlig latter. Nesten ukjente hender som beveger seg over kroppen. Hardt. Lar sneipen falle ned i gresset. Orker ikke tenke gjenbruk. Smiler og gir en god faen. Vet uansett ikke hvem. Ikke ennå. Ikke nå.

Fuck, fuck, FUUUUUUUUUUCK!

Løftes opp og legges ned. Lepper får smake sukkertøy. Søtt og godt. Jeg kniser. Noen ler. Musikken dundrer ikke like mye lenger. Kjenner hvordan kroppen tar til seg næringen. Sterkere. Klarte ikke å la være denne gangen heller. Ville bare litt. Alle fargene er borte, og verden farges svart-hvitt. Det lyser et behagelig lys, og kroppen støtter seg opp mot en vegg. Fine veggen. Kjenner hvordan tunge smaker på andre lepper. Det varmer. Hender som griper tak i hodet som tilhører den nesten ukjente. Øyne møtes, og hånden fiker til det nesten ukjente ansiktet. Det ukjente ansiktet gliser. Digger det. Jeg har kontroll. Full kontroll. Har du? For det virker ikke sånn. Hold kjeft! Hånden fyker mot ansiktet igjen. Treffer. Ser du det? Greit, skal jeg gi meg? Aldri! Du skal få vise hva du er god for. Eller er alt i kjeften på deg? De andre sier så. Du kan ikke høre på de andre. Nei vel? Så bevis det. Svetten fyller pannen igjen. Armer blir holdt fast. Kroppen skrever over den nesten ukjente. Varmen stiger og kroppen er i ferd med å kortslutte. Øyne holdes fast av glisende blikk.

Zooom, boom, fuck you!

Gnister fra en sneip forsvinner i luften. Svette kropper løper samlet inn i mengden igjen. Trenger en runde påfyll etter slaget på gresset. Smilet er ikke lenger påklistra. Blikkene holdes et øyeblikk for lenge. Ingen vet. Ingen ser hva som skjer. Bassen når høydepunktet når fingrene slippes til. Hånden klistres fast til den andres kropp. Må ikke mistes. Ikke ennå, ikke nå. Det er faen så bra! Selvfølgelig er det bra. Prima vare også da. Blunker. Kroppen lystrer alltid. Nå kan alt skjer. Og det er nettopp det som fryktes. Ikke lenger redd for smerten fra slaget. Ikke lenger redd for at skattekisten i enden av regnbuen skal være tom. Kroppene som danser. Menneskene som jubler. Stjerneskuddene uler over nattehimmelen. Tankene har sluppet taket. Øyeblikket er her. Og jeg følger etter, inn i ukjent terreng.

Dance, dance, DANCE!

Krasjlander nesten med andre mennesker på ville veier. Dras opp igjen av han. Igjen spruter vannet ut av vannkanonene. Bløtt, kaldt, varmt. Deilig. Uvant, men herlig. Kan ikke gi meg nå. Jeg er en farlig faen, men ikke for deg. Hodet går i spinn. Han headbanger. Stopper opp et øyeblikk. Står helt stille, tror han selv. Hele kroppen min lyser. Lystrer. Vet at det er mer å få her et sted. Og jeg skal ha det. Men ikke ennå. Den tiden er fortsatt ikke inne. Venter utålmodig, men er modig nok til å se hvor sinnsykt det er. Det er en hage full av blomster som skal plukkes først. Ingen skal ta fra meg dette. For første gang, jobber jeg vanvittig mot et mål. Han flerrer av meg toppen , og spillet er i gang.

The Truth!

Prøv å analyser denne, du! Vet du vil, men tror ikke du klarer det. Du tenker et par ganger ekstra. Hva har jeg sagt og hva sier blikket mitt? Det er to forskjellige verdener. Du aner ingenting. Jeg aner mer. Det hele fanges i galskap. Setninger som ikke gir mening, men som du ønsker å forstå. Kun for å føle at du mestrer livet bedre enn andre. Jeg hater deg. Virkelig. Jeg kommer aldri til å bli det du ønsker. Aldri. Jeg nekter, men jeg står for valgene jeg tar. Du tror jeg er på tur, men reisen er hardere enn som så. Du vet ingenting, og jeg elsker det.

Oh yeah!

Toppen er flerret opp. Tennene biter huden til blods. Neglene mine inn i ryggen hans. Slag, smil og stønn. Han og jeg befinner oss i en annen verden. I en verden ingen forstår eller kan se. Vi har allerede overlatt resten til fantasien. Til fremtiden. Jeg kan lukte blod. Tror deg ikke. Du er en faker. En som vil være slik du fremstiller. Lysene glimter over himmelen og jeg vil aldri bli ferdig md å beskrive. Men alt vil være kaos og gjentagelser. Musikken dundrer og jeg vil aldri bli ferdig. Etter å jakte. Etter å nyte. Etter å flykte. For alt er et kaos og jeg elsker og hater det. Men jeg bryr meg ikke. Og blodet kommer snart til å renne, for jeg har store planer om å bite han igjen. I mens fortsetter tiden å rulle og den synger mens den går.

Maybe she needed to be wanted?

Det er så vanskelig og jeg vet ikke hva du ikke ser og ikke hører. Alt kan varieres etter hvem, hva, hvor og når. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg driver med. Jeg tror at du tenker at jeg er for smart til å gjøre sånt. Jeg vet da bedre, eller hva? Jeg av alle. Jeg som har vært der før. Been there, done that, never gonna do it agian. Det var noe annet enn det du sa, da vi snakket her forrige uke. Vi snakkes ikke ofte, men jeg ler alltid med deg. Selv om jeg til tider blir sliten bare av å se på hvordan dere holder det gående. Du sa; “Vært der, gjort det, gjør det gjerne igjen!” også blunket du lurt til meg, idet rommet fyltes av mennesker som ikke ante noe som helst. Herrrrrrlig!

Men jeg tror ikke du vet hva jeg driver med. Det er et farlig spill, men jeg har valgt det selv. Kanskje jeg får det godt inni meg da. Kjenner hvordan kulden i meg har våknet til live. Jeg liker det. Det er bra. Du kan jo bare prøve å skade meg, det går alle veier. Du vet, karma is just a bitch if you are Jeg er ikke. Bare flyter, svever ikke. Flyter med. Blåser hit, blåser dit, trekker inn. Hold inne lenge nok til å kjenne hjertet slå saktere.

Ikke alt kan forklares, men jeg føler meg ikke slem. Burde jeg? Betydning av ordet samvittighet er glemt. Igjen. Hatt det sånn før, men på en annen måte. Jeg vet mer nå. Vi vokser stadig. Vi har vokst sammen etter vi stakk hverandre mot hverandre. Herrrrlig! Men dog så hemmelig! Hemmelig! Hemmelig! Hemmelig! Ingen vet noe, noen vet noe, ingen vet alt. Ingen vet det innerste.

Om du tror jeg sitter å gnir meg i henda og smiler, tar du feil. Det er overhode ingenting å smile av. Ingenting å glede seg over. Men jeg gjør det likevel. Det er håp så lenge liket fiser. Og jeg tar mine forhåndsregler etter hvert som veien går. På en måte føles det som om det nettopp har begynt, men det har det vel ikke? Nei. Det har holdt på mellom oss i flere år. Selv i dø-periodene har jeg alltid visst at det kom til å skje igjen.

Takk for massasjen og hver så god for røyken

Just trying to play my role, slowly disappear, oh

Festen varte og rakk. Folk var fulle, som vanlige. Løste verdensproblemer de hadde løst hundre ganger før. Tempraturen steg. Musikken, bassen gikk til hodet på meg og jeg lot meg rive med at hele stemningen. Danset, snurret rundt med lukkede øyne. Folk dro. Fuck folk! Vi var fortsatt noen igjen. Folk poppet piller, drakk videre og røyket. Du kom meg i forkjøpet med E, men jeg var ikke langt etter. Fløy inn i rusen. Noe så voldsomt. Jeg ble tung og lett, svett og kald. Kåt. Svetten rant, men jeg var ikke sliten. Så deilig. Kjente blodet fosse gjennom årene.

[Pause] So I’m alive, but I’m not free

Ut å røyke. Luft. Luft! Vannet plasket ned. Himmelen lot alt storme ned på en og samme gang. Akkurat som jeg fløy avgårde. Sakte falt dråpene. Ble rask våt. Øynene lukket seg og vi danset uten å ense at det lynte mellom oss og himmelen. Kjente hver nerve i kroppen og jeg har aldri følt meg så perfekt noen gang.

[Pause] Come on, fuck me to sleep

Brått gikk det opp for meg at du hadde sagt det samme som Djevelen med hornene. To ganger, på to forskjellige måter. Vi snakker ikke om Djevelen. Jeg blir redd. Jeg er tom i hodet etter å ha danset i mange timer. Tiden den gang sto stille og forsvant samtidig. Livet var herlig og mens jeg skrek ba du meg om å være stille. Måtte ikke vekke henne. Hånden over munnen. Blodet som rant. Varmen som dirret i luften og sultne kropper over alt.

[Pause]  So lost in the moments

Jeg trodde aldri jeg kom til å gjøre det. Det er en diger hemmelighet mellom oss. To-tre.
- Er du sikker på at du vil?
Jeg nikket og kysset han igjen.
- For jeg vil ikke presse deg altså…
- Jeg har alltid hatt lyst, smilte jeg
- Jeg lover at det kommer til å bli bra. Du er trygg hos meg.
Så svelget vi hver vår lille-trille-pille før vi forsvant blant menneskene. Alt og ingenting skjer. Alt var i et. Jeg kjente evigheten.

[Pause] They asked where I get this stuff, I told them I don’t know

Jeg forstår det nå. Hvorfor ting er så skummelt. Jeg forstår hvorfor kjærligheten blir så stor og sterk. Etterpå blir det en evig kjærlighetssorg. Jeg gjenkjenner symptomene, nettopp fordi jeg har hatt det før. Kjent hvordan hver nerve i kroppen skriker etter han. Det.

[Nåtid] Yesterday is over, it’s a different day

Jeg elsker at du tror jeg er så dum. Og jeg elsker å late som jeg er det. Det evige forbannede skuespillet mellom oss. Jeg skal la det fortsette. Du aner ikke lenger hva jeg tenker eller driver med. Det har du vel aldri visst heller. En dag vil det svake punktet ditt bli brukt mot deg. Om det er hat som motiverer meg? Neppe. Men skadefryd er den eneste ekte fryd, eller hva? Jeg samler. Ny hobby. Jeg samler på setninger. Kjipe setninger. Askebegeret er fullt nå. Det er ingenting igjen. Siste papiret fra dorullen. Enn så lenge

[Snart] I gotta find my place, I wanna hear my sound

Jeg er på bedringens vei. Jeg er inneforstått med hva som er problemene mine og selv om hvert løft er tungt, skal jeg klare det. Til tross for at jeg er feig. Tiden det tar vil være lang. Og se ikke bort ifra at jeg gjør det igjen.

We watched him drink his pain away, a little at a time

Det var full fest og over alt var det mennesker. Hele det lille huset var proppet av fulle og fjerne mennesker som sto rundt omkring, lå i senger, på sofaen, på gulvet, opp etter veggen. Som satt på bord, stoler, lampeskjermer og kjøkkenbenken. Kjærestepar klinte, single klinte og utroskap skjedde. Flasker sto alle steder det er mulig å få en flaske til å stå, ølkasser ble brukt som sitteplasser og midt i alt kaoset, mellom utroskap og folk som dro ei stripe, der satt jeg.

Musikken var fengede, folk danset. Noen på bordet, noen i sofaen. Jeg husker ikke hvordan vi begynte å kline, jeg vet bare at vi gjorde det. Det var sært, godt og uforventa på en og samme gang. Vi klina dritlenge og når vi tok en ørliten pause og ble stående å smile til hverandre, la jeg merke til den ampre stemnigen hos deg. Du satt å trykket sammen en ølboks til den var halve størrelsen. Du var tydelig skuffet over meg og gikk ut av rommet mens du kastet den skrukkete ølboksen ut av vinduet og gapte og skrek. Jeg ante ikke hvorfor du var så skuffet over meg. Du og jeg hadde ingenting sammen. Jeg smilte tilbake til den myke, harde kysseren og møtte leppene.

Brått hørte jeg masse bråk fra kjøkkenet, men ville  ikke fokusere på det. Ville fortsette på ferden vi var på vei til å gå. Ville se hvor den endte. Vi danset rundt, ustøe føtter. Holdt hverandre oppreist og klamret oss til hverandre. Endte opp i sofaen. Han bet meg på halsen og jeg hvisket i øret hans om hvor kåt jeg ble av akkurat det. Han fortsatte å bite og jeg rev han i håret. Jeg nøt det så sinnsykt og det var sprøtt, galt og digg og jeg visste egentlig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Dyttet han ned på sofaen og lå over han. Han mumlet noe om at puppene mine var digge.

Bråket i bakgrunnen fortsatte og noen ropte navnet mitt. Jeg ville ikke slutte, ville gi faen i hvem det nå var som snakket til meg. Så de ikke at jeg var en smule opptatt? Herregud…. Til slutt satte jeg meg opp, mens han fortsatt holdt hoftene mine fast. Tørrpulte på hverandre. Så sikkert dritkomisk ut. Jeg ble bedt om å komme på kjøkkenet og jeg skjønte at det var alvor, så til slutt lot jeg meg motville reise opp og bli dratt med inn på kjøkkenet. 

På kjøkkenet satt du å dirret av sinne. Noen hadde dyttet deg ned på en stol og jeg ba alle se til helvete å pelle seg ut av rommet. Nå skulle du og jeg ta en prat.
- Hva er det? Er du sur på meg?
- Ja
- Fordi?
- Det vet du godt.
- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor du har noen grunn til å være sur på meg.
- Du får slutte å kline med folk da vettu!
- Men kjære deg, skal jeg bli sur hver gang du kaller ei jente for dama di da?
- Nei.
- Nettopp, for det pleier jeg ikke å bli og det vet du godt. Vi har ingenting har vi vel?
Det var da du reiste deg og gikk. Og jeg fikk lyst til å rope etter deg hvor patetisk du er. Hvor idiotisk du oppførte deg. Og jeg gjorde det.

Idag ser jeg noe. Jeg begynner å skjønne det nå. Jeg er jo den som aldri gir deg opp, sier du og har spurt hvordan jeg i det hele tatt gidder. Tja, si det. Kanskje fordi jeg synes synd å deg? Men du har et rykte å ta vare på.  Og jeg vet du er glad i meg, for det forteller du meg alltid når du er rusa og lei deg, men begynner å bable om at henne, skytsengelen din, vil ha deg for seg selv. Og at du aldri kunne finne på å såre meg. For du gjør jo aldri det. Not. Men jeg driter i det, for du ser det ikke selv.

We watched him drink his pain away a little at a time
But he never could get drunk enough to get her off his mind
Until the night

Wanna see you work your body. So, give it to me!

Jeg har tenkt mye på den fantastiske sexen jeg opplevde for noen måneder tilbake, men jeg ante ikke at du hadde tenkt like mye på det om ikke mer. Du husker detaljer jeg ikke husker, som at du forsvant inn i din egen verden da jeg sugde deg og hvordan jeg klorte deg på ryggen, så du hadde dype merker etterpå. Jeg husker leppene dine, de fantastiske, myke leppene dine, hvordan du beit meg, så jeg hylte av nytelse. At vi ikke vekket hele nabolaget, tenker jeg nå i ettertid.

Hvordan kan du si, mens du er i et forhold at du hater utroskap, men om du skulle vært det, hadde det definitivt vært med meg?! Jeg driter vel i den kjerringa på andre kanten av landet, alt jeg vil er å kjenne den fantastiske følelsen igjen. Og tilbudet står der, tilbudet om å stikke fra byen et par dager, kunne slå av telefonen og bare elske til begge sovner av utmattelse. Du lover ingenting, ikke jeg heller. Det eneste vi lover er at dette skal være mellom oss to.

Jeg blir helt gal. Du kan ikke sitte å si sånt! Eller kan du? Jo, for du veit jeg elska den sexen og jeg veit du nøt den like mye som meg. Og jeg veit at jeg vil ha deg igjen. For pokker, jeg har jo ligget å fantasert om deg, mens andre har vært til stede, når andre har gjort ting og det har ikke målt seg med deg for fem flate!

Deg: men skulle ønske jeg kunne sett deg naken en gang til, og følt det suge fra deg en gang til. Og kjent på de puppene dine For du husker vel at jeg var veldig puppedilla, men ikke som andre mennesker. Jeg er sånn som kan sitte i times vis og bare kose og leke med dem.

Og tro meg, jeg husker det. Jeg husker puppedillaen din, jeg husker råheten og den mykheten etterpå. Jeg kommer aldri til å glemme det. Og utifra hva du sier, kommer du ikke til å glemme det du heller. Du sitter å sier at du vil ha meg på besøk, for når blir neste gang vi får se hverandre? Nå har vi alt krysset en grense. Nei, vi har krysset fler. Vi sitter å kåter hverandre opp på msn. Jeg kjenner at kroppen min skriker etter å ha hendene dine på seg. Jeg dirrer og kjederøyk for å prøve å slappe av. Skal jeg dra? Skal jeg bli hjemme? Jeg drar! Jeg reiser i morgen ettermiddag, etter alle avtaler er gjort. Jeg drar fra byen og forsvinner litt. Inn i en verden der tiden står stille og vi peiser på som kaniner. Vi vil begge to, det er sikkert og visst! For hva er det verste som kan skje? At vi ender med å se film istede? Haha, som om det kommer til å skje… Jeg vet hva du liker, og jeg kommer til å gjøre mitt for å få det!