If my brain was a house

Empty, you know how to make me feel

Enda en sen kveld i den svarte skinnsofaen. Den som var full av hull. Den ene mekka, den andre fylte pipa og en tredje tente den. Så satt vi der skeve. Forsvant inn i hver vår verden som ingen andre kunne komme inn i. Kanskje fordi døren til den var låst eller fordi man rett og slett ikke ante passordet. En inn i en verden bestående av Family Guy, en inn i blodets verden og en som bare satt å prøvde å sortere tankene, noe som i grunn var vanskelig. Ba Family Guy-verdenen dra til helvete å få på noe musikk. Høyt! Ville kjenne bassen vibrere seg gjennom kroppen.
Borti kroken satt en sistemann å knasket piller. Antipsykotika. Valium. Laget en fin stripe med blanding av amf og e.
- Bare for å roe meg ned, svarte hun. Jeg skar en sarkastisk grimase. Visste jo hvor bullshit det var. Visste at så snart musikken ble satt på kom den jenta til å trippe.

I don’t have the time for you

Senere, flere timer senere. Egentlig dagen etter. Filmkveld med fantastiske mennesker. Skulle bare se film. Ble brått drikking. Selvfølgelig. Det er jo den eneste muligheten om vi skal knulle. Ølbriller. Allsang. Jævla Møkkamannen. Alle dro. Skulle tidlig opp, skulle hjem. Men du og jeg ble sittende. Skravle om skjebnen, om møtene, om livet og all dramaen. Koste oss og brått satt vi å holdt hender. Vi snakket om at vi visste hva som kom til å skje og at det ikke var noe vits i å sitte å vente. Selvfølgelig.

Kyssene, nakne, svette kropper. Sakte opp og ned. Klamret oss til hverandre. Du kjærtegnet brystene mine, mens fingrene mine skled gjennom håret mitt. Raskere tempo. Du ble mer krevende. Dyttet meg bakover, ville se meg.

Nakne kropper ved siden av hverandre i sofaen. Slitne, men glade. Jeg fyrte opp en røyk, mens du rulla deg tobakk. Gikk naken inn på kjøkkenet å hentet to iskalde øl til oss. Ble sittende å drikke, skravle, le.

- På tide å legge seg?
- Ja, jeg skal jo på kurs i morra.
Tusler inn på soverommet ditt. Kryper under dyna, lukker øynene og brått sitter du over meg. Med en diger pikk stående et par millimeter fra meg. Jeg lar tungen min smake. Noe jeg ikke rekker lenge, før du ligger mellom beina mine og jeg får problemer med å konsentrere meg om noe som helst. Og du gir deg ikke.

Sovner med et smil om munnen. Våkner, sovner. Redd for at du skal dra, men jeg vet du ikke gjør det. Verken du eller henne. Jeg er så glad for å ha sånne folk i livet mitt. Som sitter å hører på sytingen min. Som bare sitter å spiller spill på mobilen sin, mens jeg sitter å tar enda en øl og rabler ned dette, mens vi hører på radom musikk fra svunne tider. Som sitter å snakker drit om følelser, gutter og livet generelt. Faen, jeg er så glad i deg. Og jeg planla ikke dette. Eller gjorde jeg?

I would only have poisoned your mind

Someone once told me that you have to choose

Tredje dagen på rad. Ikke bra i det hele tatt. Først opp av senga, så mekker han mens jeg lager kaffe. Tredje natten der vi klamrer oss inntil hverandre. Nakne, varme kropper i en kald leilighet. Persienene er dratt for, den lille varmeovnen står på fullt, men varmer heller lite. Jeg har mistet tidsbegrepet. Alt jeg vet er at det er lyst ute, så det må være dag iallefall.

I stua sitter han å tar en røyk. Jeg kan høre at han har slått på musikk. I gangen, på vei tilbake, ser jeg meg i speilet. Håret til alle kanter. Jeg tørker vekk noe sminke, under øyet, som har blitt dratt utover i løpet av natten. Går videre ut i stua, og setter meg ned i sofaen. Inntil han. Trekker til meg beina, stikker føttene mine under lårene hans, for å varme dem. Han stumper røyken og ser på meg.

- Går det bra?
- Jeg vet ikke.

Så legger han armen rundt meg, trekker meg inntil seg og stryker meg nederst på ryggen. Jeg kjenner en tåre falle over kanten av øyet. Og jeg kryper sammen i armkroken hans.

Ain’t got no money in my pocket, but I’m already here

Satt hjemme å tok noen øl her om dagen. Tenkte ikke å bevege meg utenfor døra, før jeg merka at jeg sto ustøtt, men fikk en melding av en kompis.

Har du lyst på godteri? Har nettopp vært å handla

Så jeg helte nedpå en øl til, mens jeg tasta tilbake at jeg kom snart. Titta meg raskt i speilet, før jeg slang på et tykt lag med maskara og dro på meg jakka. Ute hadde det begynt å blåse opp og jeg frykta at jeg kom til å måtte gå hjem i regn, om jeg ikke slukna på sofaen hans. Heldigvis bor han ikke så langt unna.

Når jeg kom ned i leiligheten hans, så det ut som det alltid gjør. Stuebordet var fylt av søppel og tomflasker. Flere gamle tallerker hadde blitt til askebeger og under bordet lå det en gammel pizzaeske med noen rester oppi. Utrolig delikat, oh yeah. Men jeg brydde meg ikke. Han satt midt i sofaen, slik han alltid pleide, med dyna krøllet inn i det ene hjørnet. På kjøkkenbenken fløt det over av oppvaske, til tross for at han har oppvaskmaskin og de to lagene med gardiner var trukket godt for. Foran han på bordet lå godteriet. Han satt å mekket, så han hilste ikke med det samme. Konsentrerte seg om å mekke.
- Har du noe å drekke på eller?, sa jeg mens jeg slengte fra meg jakka over den ene skinnstolen.
- Satt noe pils i fryseren, mumler han mens han legger mekket i pipa, før han tenner den.

Jeg åpner den øverste delen av kjøleskapet, med den lille fryseren i. Tar ut en Grans. Popper den med en lighter og slenger meg ned i stolen ved siden av kompisen min. Rekker å ta noen slurker, før han sender meg pipa. Tenner på og trekker inn. Trekker inn. Trekker inn. Holder. Holder. Holder. Også uuuut. Ganger med fire. Siste blir et skikkelig magedrag. Kjenner hvordan sløvheten kaster seg over meg.

Enda en kompis kommer. Ræver drita og lattermild inn i leiligheten. Hiver seg ned i den siste stolen, ruller en røyk og slokner med den i hånda. Vi sitter å drikker mer. Mer. Brennvinsflaska blir tom. Snart tom for øl også. Tyrker. Fy faen, jeg haaater tyrkerdritt! Men alt går ned. Eller ikke. Stikker å brekker meg over vasken. Kommer ikke lenger. Skylder ned magesyre med den nest siste ølen. Han siste våkner igjen. Null edruhet fortsatt.

- Tenker du byen i dag eller?
- Litt for slækk for det kanskje?, sier jeg og regner med at øya mine er nede på halv tolv, selv om jeg føler at de er digre som tallerker. Pupillene derimot…
- Neida, faen. Vil på byen jo!
- Harru penger a?
- Penger er aldri noe problem vettu, gliser han og drar opp en bunke med sedler fra bordet. Jeg har ikke lagt merke til dem før nå.
- Men faen, jeg er slækk jo…
- Jammen, da får vi deg i form vettu!
- Harru noe livat a?
- Jeg saaa jo at jeg hadde vært å handla godis da eller?
- Knips?
- Selfølgelig, kjære! Frem med hånda.

Jeg tok en. Han dro heller ei stripe. Piller var noe drit. Tredjemann tok ei pille selv. Førstemann forsvant inn på do med telefon. Skulle ha tak i folk. Vi fant musikk på pcen. Spilte høy, skudde bassen høyere. Måtte, klarte ikke la være å lukke øynene. Kjente pulsen stige og sansene skjerpes. Musikken føltes så deilig. Å gud, som jeg hadde savnet denne følelsen!

Fortsettelse følger

You still know how to suprise me

Kvelden var fortsatt ung når du ringte på døren den fredagen. Når jeg åpnet sto du der med en flaske vin i hånda å smilte. Jeg følte meg litt klein siden jeg sto der i pysjbukse som var tre ganger min størrelse og en topp som muligens var litt for avslørende.
- Hvorfor ikke?, var svaret du ga meg når jeg hadde spurt hvorfor du brått dukket opp på døren min. Jeg åpnet døren litt til, så du kunne åle deg forbi meg. Jeg luktet av deg at du ikke var helt edru, men det gjorde ingenting. Jeg satt jo selv å tok et par øl.

Vi ble sittende å prate og etter hvert som flaska, du hadde hatt med, ble tom hentet jeg en jeg hadde stående. Du gikk bort til cdspilleren og letet gjennom alle cdene mine. Fant til slutt den du tydeligvis letet etter og satte den på. Det var den cden jeg hadde forventet. Den vi alltid hadde hørt på, sunget etter når alkoholen gikk oss til hodet. Vi ble liggende på hver vår del av sofaen, med hodene mot hverandres. Jeg la hånden bak hodet for litt ekstra støtte og dunket borti din.
- Sorry
- Det går bra.
Vi ble liggende i en deilig stillhet, mens laidbacke toner ble spilt over annlegget. Jeg tente en røyk og ble liggende med øynene lukket, mens jeg tok et dypt trekk. Lyden av lighter gjorde at jeg skjønte at du gjorde det samme.

Vi hadde mimret tilbake til gjengrodde stier, sunget med på gamle sanger og det hele var sært og normalt på en og samme gang. Det var lenge siden det bare hadde vært du og jeg over litt vin. Det var lenge siden vi hadde vært så nær. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle takle det, men bestemte meg for å se hva ditt neste trekk var. Imens jeg lå å tittet opp i taket, kjente jeg hånden din som lå helt inntil min. Og brått lå du å strøk en finger inni håndflaten min. Jeg skvatt ørlite grann, men ante ikke om du merket det. Jeg sa ingenting, ble bare liggende å kjenne hvordan du tegnet sirkler i hånden min, og hvordan du innimellom strøk oppetter langefingren. Skiftet til å stryke rundt tommelen. Jeg tok tak i tommelen din og vi ble liggende å holde hverandre i hånda. Strøk med tommelen begge to. Først litt sakte, så raskere. Jeg tittet til siden og i øyekroken kunne jeg se hvordan du fortsatt lå med lukkede øyne. Jeg vridde sakte på meg, men slapp ikke hånden din. Ble liggende å se på deg. Studerte kravebeinet ditt. Det er noe spesielt med kragebein. Skjorta du hadde på var ikke kneppet igjen. Det var en varm kveld, til tross for regnet utenfor. Jeg tittet innunder den åpne skjorta og kunne så vidt skimte magemusklene dine.

- Det hender jeg tenker på tiden og hvordan ting kunne vært, sa du og lukket opp øynene.
- Jaha?
- Ja, tenk om vi hadde vært på samme sted, fortsatt med det vi gjorde og du ikke hadde møtt han den gangen. Lurer på hva som hadde skjedd da? Om vi hadde fortsatt?
Jeg visste ikke hva jeg skulle svare på det. Hadde vel ikke tenkt så altfor mye på det selv egentlig. La merke til at jeg egentlig ble ganske overrasket. Riktignok hadde vi pult et par ganger på fylla, for mange, mange år siden, men jeg hadde aldri lagt noe mer i det.
- Tja, svarte jeg til slutt, det vil vi aldri finne ut av.
- Du sier noe, svarte du og vi ble liggende i stillhet igjen. Forsatt med hendene flettet. Jeg merket at jeg begynte å bli klam i hånden, men gjorde fortsatt ingenting.

Til slutt ble jeg lei og lot hånden min gli ut av din, men lot den gli oppetter armen din. Jeg lå på magen nå og ålte meg sakte nærmere deg. Til slutt var jeg helt nær deg. Lot kinnet mitt stryke inntil ditt. Pustet varmt mot halsen din og hørte hvordan du brått pustet tungre selv. Jeg kjente at du la hånden din forsiktig og litt usikkert på skulderen min, og at den skled nedover mot nakken min. Litt tryggere. Jeg lot meg skli ned fra sofaen for å komme nærmere deg. For å kjenne kroppen din nærmere. Egentlig var jeg allerede vannvittig kåt, ville rive av deg klærne og knulle deg hardt, men det var noe som ikke fikk meg til å gjøre det.

Jeg dro deg etter meg ned på gulvet og du ble liggende på ryggen, mens jeg lå å støttet meg på den ene hånden. Hånden din kjælte meg på kinnet og jeg lente meg nærmere deg. Blikkene våre holdt og jeg fløt stadig nærmere deg. Du hadde gått over til å stryke meg på ryggen. Snart var jeg så nære at jeg kunne kjenne pusten din blandes med min. Du lukket øynene, mens jeg strøk deg på halsen, rett under øret. Nå var jeg helt inntil deg. Kunne kjenne kanten av leppene våre mot hverandre. Så åpnet du øynene og vi kysset. Først prøvende, så mer krevende. Jeg slapp leppene dine et øyeblikk, satte meg over deg. Du lot hendene skli ned over hoftene mine, og skulle til å si noe, men du rakk det ikke før jeg kysset deg til taushet. Så trakk jeg meg bort igjen, begynte sakte å kneppe opp de siste knappene på skjorta din. Skjøv det til side, mens jeg strøk oppover brystkassen din. Lente meg sakte nedover og kysset små kyss nedovdover mot magen. I mens gled hendene dine fra hoftene mine og over rumpa mi. Du dro meg nærmere, og vi kysset igjen, lenge, lenge.

Jeg husker det ennå, hvordan leppene våre hang fast i hverandre. Hvordan du brått og overraskende satte deg opp, med meg forsatt over deg. Hvordan klærne forsvant, så raskt og ikke minst hvordan du forsiktig la meg bakover og støttet hodet mitt når jeg møtte gulvet. Du kysset meg nedover magen, mens du sakte dro ned trusa samtidig som pysjbuksa. Jeg husker de brede skuldrene dine som jeg borret neglene mine inn i, når tungespissen smakte på meg for første gang. Til slutt tagg jeg om å få kjenne deg inni meg. Men du stoppet ikke, og varmen skylte gjennom meg. Jeg vred meg, spente kroppen og sank sammen. Men du lot meg ikke være, ville ha meg til å komme igjen. Det var sprøtt, galt og sinnsykt og denne gangen kom det hardere. Jeg slo om meg med armene, helt til du var over meg. Holdt meg nede.

Jeg dyttet deg over ende, harde tak, mens du vred av deg buksa. Så lå du der med pikken i været. Jeg satte meg overskreds på deg og skled ned på den. Kjente hvordan du fylte meg opp. Begynte rolig å ri deg. Du klamret deg til hoftene mine igjen. Førte meg opp og ned, prøvde å bøye deg fremover for å kysse meg, men jeg dyttet deg ned igjen. Lot fingrene mine vandre nedover kroppen min, og du fikk se alt. Hvordan jeg gled opp og ned, mens jeg samtidig koste meg meg selv. Vi skalv begge to, våte av svette og etter at du hadde kommet, lot du meg fortsette til varmen igjen skylte gjennom meg, før jeg sank sammen over deg.

Vi ble liggende ved siden av hverandre å dele en røyk etter vi begge hadde fått tilbake pusten. Sendte den mellom oss i stillhet. Igjen var det du som brøt stillheten.
- Så fant vi det ut likevel.
- Fant ut hva?
- Hvordan det hadde vært hvis om atter ikke alt hadde skjedd.
- Du sier noe, dessuten…
- Dessuten hva?
- Det var bedre enn jeg kunne huske, gliste jeg bort til deg og du lente deg over meg å kysset meg.

We watched him drink his pain away, a little at a time

Det var full fest og over alt var det mennesker. Hele det lille huset var proppet av fulle og fjerne mennesker som sto rundt omkring, lå i senger, på sofaen, på gulvet, opp etter veggen. Som satt på bord, stoler, lampeskjermer og kjøkkenbenken. Kjærestepar klinte, single klinte og utroskap skjedde. Flasker sto alle steder det er mulig å få en flaske til å stå, ølkasser ble brukt som sitteplasser og midt i alt kaoset, mellom utroskap og folk som dro ei stripe, der satt jeg.

Musikken var fengede, folk danset. Noen på bordet, noen i sofaen. Jeg husker ikke hvordan vi begynte å kline, jeg vet bare at vi gjorde det. Det var sært, godt og uforventa på en og samme gang. Vi klina dritlenge og når vi tok en ørliten pause og ble stående å smile til hverandre, la jeg merke til den ampre stemnigen hos deg. Du satt å trykket sammen en ølboks til den var halve størrelsen. Du var tydelig skuffet over meg og gikk ut av rommet mens du kastet den skrukkete ølboksen ut av vinduet og gapte og skrek. Jeg ante ikke hvorfor du var så skuffet over meg. Du og jeg hadde ingenting sammen. Jeg smilte tilbake til den myke, harde kysseren og møtte leppene.

Brått hørte jeg masse bråk fra kjøkkenet, men ville  ikke fokusere på det. Ville fortsette på ferden vi var på vei til å gå. Ville se hvor den endte. Vi danset rundt, ustøe føtter. Holdt hverandre oppreist og klamret oss til hverandre. Endte opp i sofaen. Han bet meg på halsen og jeg hvisket i øret hans om hvor kåt jeg ble av akkurat det. Han fortsatte å bite og jeg rev han i håret. Jeg nøt det så sinnsykt og det var sprøtt, galt og digg og jeg visste egentlig ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Dyttet han ned på sofaen og lå over han. Han mumlet noe om at puppene mine var digge.

Bråket i bakgrunnen fortsatte og noen ropte navnet mitt. Jeg ville ikke slutte, ville gi faen i hvem det nå var som snakket til meg. Så de ikke at jeg var en smule opptatt? Herregud…. Til slutt satte jeg meg opp, mens han fortsatt holdt hoftene mine fast. Tørrpulte på hverandre. Så sikkert dritkomisk ut. Jeg ble bedt om å komme på kjøkkenet og jeg skjønte at det var alvor, så til slutt lot jeg meg motville reise opp og bli dratt med inn på kjøkkenet. 

På kjøkkenet satt du å dirret av sinne. Noen hadde dyttet deg ned på en stol og jeg ba alle se til helvete å pelle seg ut av rommet. Nå skulle du og jeg ta en prat.
- Hva er det? Er du sur på meg?
- Ja
- Fordi?
- Det vet du godt.
- Nei, det gjør jeg ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor du har noen grunn til å være sur på meg.
- Du får slutte å kline med folk da vettu!
- Men kjære deg, skal jeg bli sur hver gang du kaller ei jente for dama di da?
- Nei.
- Nettopp, for det pleier jeg ikke å bli og det vet du godt. Vi har ingenting har vi vel?
Det var da du reiste deg og gikk. Og jeg fikk lyst til å rope etter deg hvor patetisk du er. Hvor idiotisk du oppførte deg. Og jeg gjorde det.

Idag ser jeg noe. Jeg begynner å skjønne det nå. Jeg er jo den som aldri gir deg opp, sier du og har spurt hvordan jeg i det hele tatt gidder. Tja, si det. Kanskje fordi jeg synes synd å deg? Men du har et rykte å ta vare på.  Og jeg vet du er glad i meg, for det forteller du meg alltid når du er rusa og lei deg, men begynner å bable om at henne, skytsengelen din, vil ha deg for seg selv. Og at du aldri kunne finne på å såre meg. For du gjør jo aldri det. Not. Men jeg driter i det, for du ser det ikke selv.

We watched him drink his pain away a little at a time
But he never could get drunk enough to get her off his mind
Until the night

She can go before she burns away

Å tenke eller ikke tenke? Å savne eller ikke savne? Å minnes eller ikke minnes?

Minner fører til savn, savn fører til tanker. Tanker fører til savn, savn fører til minner.

Om den gangen man kunne feste natten lang, skåle med venner, finne nye venner, danse i sofaen med skoene på, lure slibrige mennesker til å spandere drikke på byen, før man forsvant til neste sted. Om den sommeren da alt bare var bra, det var sol hver eneste dag og lange, varme sommernetter man tilbringe med gode venner, med grilling, bading i salt vann, reker og hvitvin. De lange, kalde vinternettene hvor man lå i sengen inntil en annens varme kropp og bare nøt de stille timene før soloppgang. Den gangen man sto foran den scena på den festivalen, klemt inntil sine beste venner og fikk en spesiell musikkopplevelse, fordi det var nettopp det bandet, som spilte akkurat den sangen.

Man trasker gatelangs i snødrevet og  minnes flyttinger. Ned og opp og ned igjen. Man trasker gatelangs å minnes slappe solvarme dager i parken, der man ikke visste hva neste time førte til. Jeg trasker gatelangs å tenker tilbake på alle de ulike opplevelsene jeg har hatt, men alle de ulike menneskene som på en eller annen måte har formet meg til den jeg er.

Jeg begynner å føle at jeg snart er ferdig med å formes. Eller kanskje ikke ferdig, for det blir man ikke, men at jeg er igjennom den verste stormen. Jeg håper bare den følelsen er rett. Jeg vet i det minste at det er noe der ute, som er godt og som venter på meg. Det får meg til å smile også klibrer det litt i magen, fordi det blir bra :) Selv om jeg ikke vet når det kommer.

Pain throws your heart to the ground
Love turns the whole thing around
No, it won’t all go the way it should
But I know the heart of life is good

I´d eat you alive, but you didn´n taste any good.

Jeg satt hjemme etter en lang dag på jobben. Ute snødde det og jeg hadde nettopp luftet hunden min, laget en kopp te, satt med ned ved dataen, tent stearinslys, satt på god musikk, i det du ringte.

- Kom på puben, nesten ropte du i telefonen
- Hvorfor det?, spurte jeg og hadde ikke spesielt lyst.
- Fordi jeg må snakke med deg.
- Okei, er der om tjue min, svarte jeg og dermed ble samtalen brutt.

Jeg hev på meg buksene jeg nettopp hadde tatt av meg til fordel for kosebuksa og labbet i ved, med musikk på øret. Gikk fort, mens musikken dundrett fra proppene i øret. Hva var det du ville? Skulle du fortelle meg at alt var løgn og fanteri? Jeg var forberedet på å få en skikkelig dårlig nyhet.

Når jeg kom frem, møtte jeg på kompisen din.
- Har du sett han?, spurte han meg.
- Nei. Er han ikke her?
- Nei. Det søpplehue har stukket av. Prøv å ring han du..
Jeg prøvde å ringe tre ganger, mens vi tok oss to røyk. Du tok ikke telefonen og jeg tenkte for meg selv at du sikkert ikke var klar til å snakke.

- Blir du med nedover?, spurte bekjentskapet.
- Tja, hvorfor ikke? Spanderer du en øl?
- Klart jeg gjør. Jeg skylder deg såpass, svarte han.
Vi gikk nedover, inn og pratet økonomi, bil og hvor sviktende du er. Inne møtte vi på fler bekjentskaper. Flere av dine enn mine. Du spanderte den ene Kjekkasen etter den andre og plutselig satt vi fire stykken i en altfor liten bil, på vei opp der vi hadde kommet fra en halvannen time i forveien. Ingenting galt i det. Du svarte fortsatt ikke. Ikke på mine anrop. Kun om noen ville ha tak i noe mer enn det du kunne tilby meg.

Jeg aner ikke om du vet at jeg vet for mye. Jeg aner ikke om jeg skal tro på hva du sier til kompisen min. Det eneste jeg vet er at du ringer meg når du er full (og kun da). Før du forsvinner inn i noe jeg ikke vil ha altfor mye å gjøre. Jeg kan ikke hjelpe deg, selv om jeg sa jeg ville støtte deg. Først må du ta valget selv, din hyklerske hønsehjerne.

Likevel endte kvelden bra. På stamkneipa endte det med latter, før jeg ble med på en kopp te, med noen helt andre. Så får du heller sitte alene. Neste gang gidder jeg knapt å ta telefonen. Jeg gidder ikke, orker ikke, vil ikke flere badboys. Det holdt med Herr. Sjarm. Nå er det nok. Da sitter jeg heller alene. Alene med en liten vofse som tygger på pipeleka jeg kjøpte til han i går, mens jeg har en varm kopp te mellom hendene og hører på bedagelig musikk, under et varmt pledd. Med kosebuksa på, mens snøen daler ned i det skjulte.

Vi leker ikke potetmel. Dette er fakta.

Confusing what is real

Jeg er så kosesyk for tiden at det er helt vilt! Og mens ande går rundt å er nødne som bare pokker, er alt jeg vil ha litt kos. En arm rundt meg, kanskje litt stryking og et par kyss. … kanskje av deg. Og jammen fikk jeg ikke sjokk i går. Det var så bra å bare høre fra deg igjen! Men jeg vet ikke, jeg tror jeg er på vei til å komme over deg. For det er ingen vits i å gå rundt å være betatt av en man ikke kan få og selv om en fyr sa at man ikke må ta et nei for et nei, og man må jobbe for det man vil ha, så tror jeg ikke det er verdt det. For du er og blir en sjarmerende drittsekk frem til du klarer å sette deg fri fra deg selv.

I dag er det slaskedag. Godbuksa er på leiligheten sånn nogen lunde ryddet, sitter å venter på at en kompis skal komme å se film. Jeg hadde egentlig tenkt å bare sitte her i hele dag. Sitte i sofaen, med et pledd og kanskje en kopp kakao og tenne stearinslys når mørket senker seg. Regnet strømmer nedover rutene. Det har regnet i hele dag. Det passer meg perfekt i grunn. Selv om jeg har mest lyst til å ligge i parken å merke varmen over hele meg. Jeg får jo ikke varme noe annet sted.

SÅ får folk tro hva de vil. Jeg skal ikke noe mer enn det…

…. tror jeg.

Music

If love is music
- so play

Let the whole world
be a musical

Let us all play instruments
- please, let us play

Maybe, we one day
will find the right sound

We might kiss when we are alone, when nobody’s watching

Mandag natt.. Eller blir det tirsdag natt? Det er iallefall natt til tirsdag. Samme kan det være. Tven står på, med lyden av, for å lyse opp rommet mitt. Ipoden står i ørene, for å ikke vekke naboene. Røyken i venstrehånda, beste-buksa på, kald gjenglemt te i koppen og en halvtom (eller halvfull) rødvinsflakse står på bordet. Glasset er tomt. Å drikke rødvin av kjøkkenglass er ikke det samme, men jeg har ikke orket å vaske opp etter helgas fyll. Egentlig burde jeg vaske opp. Det er en fin måte å avreagere på.

Damien Rice er så fantastisk! Jeg elsker den mannen! De flotte, flotte sangene og gitarspillet.

Jeg sitter med en sånn rar følelse for tiden. Jeg vet ikke helt. Eller vet jeg, men er livredd for å innrømme noe som helst for meg selv. Og gutten med de peneste øynene har fortsatt de peneste øynene. Uansett hva som skjer.

Så her sitter jeg.. Jeg har brukt lengre tid med dette innlegget enn noe annet. Hoppet frem og tilbake. Sittet å sunge på Delicate, snakket overfladisk på msn med folk, tatt tre røyk og har bare et glass rødvin igjen. Det er på tide å kose puta. Klokka er for mye. Så får vi heller se hva som skjer. Ser deg til uka.