Forget shit and move on

You’re my…

Could’ve been
Should’ve been

But never was
and never will be

And that is okey
I’m letting myself be free

Fuck love, carry on and say goodbay to pain

Øynene hennes lyser ikke lenger opp når noen sier navnet dittlenger. Hun kjenner ikke en gledelig følelse når du logger på msn og hjertet hamret ikke når du snakker til henne. Du når ikke frem til henne på samme måte som før. Du er bare et dårlig minne bakerst i hodet hennes. Så ikke bli overrasket den dagen du går forbi henne på gaten og hun ikke engang titter etter deg. Og ikke bry deg deg med å prøve å snakke til henne, for du vil ikke få respons. Hun er ferdig med å kjempe det tapende slaget. Og det triste er at du har ingen andre å skylde på enn deg selv for at det skjedde. Hun ga deg hver eneste sjanse du spurte etter. Og hver eneste gang ødela du litt mer. Nå går hun rundt med et smil om munnen og hun ler lettere og høyere enn før. Ser ut som du har mistet henne, kjære deg.

I’m going to bed now…. Fuck… Fuck… Okey

Merkelig hvordan ting kan endre seg på et døgn. Kjenner meg lettere i kroppen. De bakerste tankene. De som alltid er der, men som aldri snakkes om… De har blitt snakket litt om. Ryddet opp i. Jeg kjenner det er godt. Jeg begynner å faktisk tro at ting kan ordne seg.

Som et lynnedslag i natten, snakket to hannkjønn fra fjoråret til meg. To jeg hadde glemt. Uviktigheter. De vil finne på noe. Men jeg er ikke bare ei fitte. Min fitte, mine regler. Monsteret skriker litt, ligger latent i bakhodet. Vil ha. Men er ikke såå sulten. Ennå.

Jeg er trøtt. Jeg burde legge meg. Og egnelitg… Egentlig trenger jeg et ligg. Et langt, mykt, hardt, deilig ligg. Seriøst.

I have a hard time, want to cry, but can’t.

Gledet meg til å komme hjem, ta meg et langt bad. Ute regnet det som faen. Jeg skulle dusje for å føle meg fresh når jeg skulle til deg. Skulle ta på meg parfymen du likte så godt, slik at du kunne snuse på meg og si at jeg luktet godt. Også ville jeg knise litt sånn søtt. Eller noe. Jeg skulle vaske håret som begynte å bli fett. Jeg skulle barbere leggene og fitta slik at jeg følte meg litt mer sexy. Jeg skulle ta på meg det sorte lille hverdagsskjørtet og de nye støvlettene før jeg tok bussen til deg. Hadde gledet meg til å se deg igjen. Tenkte at da kunne jeg slippe tankene og jeg kunne ligge inntil deg i sengen. Kjenne den varme kroppen din inntil min. Få fine kyss på kinnet og i pannen. Prate og stille spørsmål igjen. Bare ha det fint.

Men så er det ikke sikkert det blir noe av likevel, fordi du kanskje må jobbe. Og jeg tenker at jeg ikke gidder å dusje likevel. Ingen grunn til å stresse, for det blir sikkert ikke noe av likevel. Bare bortkasta. Det er det den gamle meg ville gjort. Jeg kjenner suget etter å kunne drukne sorgene. Savnet etter å be en annen han bort, drikke øl og knulle. Slik vi alltid gjorde, for da flyktet vi i det minste sammen med noen, flyktet sammen vekk fra sannheten og virkeligheten noen timer.

Den nye meg skal gå å ta et langt bad. For min egen del. Fordi jeg har lyst til å føle meg fresh uansett om jeg blir alene i kveld. Jeg skal shave meg på beina og vaske håret. Smøre inn kroppen i den nye bodybutteren jeg fikk av ei venninne til jul. Bare fordi jeg vil lukte godt uansett. Jeg er kanskje ikke verdens gladeste akkurat nå, men et bad vil kanskje hjelpe uansett. Og det kan jo hende at det blir noe av, jeg bare vet ikke ennå. Han vet ikke ennå.

Det er som du sa, kjære. Vi er litt for kostbare begge to. Litt for redde for å si det vi føler.

You make me feel

Vi sitter i sofaen og du trekker meg inntil deg. Legger armen rundt meg. Og jeg kjenner hvordan kroppen slapper helt naturlig av.

Vi ligger under hver vår dyne og du løfter dyna så de ligger over hverandre. Jeg kniser og lager en grimase. Kryper tettere inntil deg. Du legger hånden din på ryggen min og jeg gjør det samme på deg. Du lager trutmunn og lager smaskelyder ut i lufta. Vi ler litt begge to. Så stryker du meg på ryggen, mens du kysser meg i pannen og sier at jeg lukter godt.

Du spør om jeg vil ha røyk, fordi du vet at du røyker favoritten min. Og selv om jeg har røyk selv, så er det billigrøyk og du røyker luksus. Og du røyker bare røyk. Ikke noe annet. Du driver ikke med den slags snusk.

Vi sitter i kinosalen og du stryker meg på armen, før du tar hånden min. Fingrene fletter seg inn i hverandre. Det føles helt naturlig. Og det er fint. Det er kjempefint. Så sitter vi å ler av filmen, men hendene som klemmer hverandres.

Vi tusler gjennom senteret i joggebukser og hetta på jakka trukket over hodet. Inn på burgersjappa. Jeg burde følt meg som en dass, men det er helt naturlig istede. Fordi at selv om jeg føler meg som en dass, så ligger du ved siden av meg på sofaen senere å ser en film.

Og når klokka er masse og jeg burde ha sovet for flere timer siden, ligger vi å prater. Bare prater og stryker på hverandre. Du spør meg om livet mitt fordi du vil finne ut hva slags person jeg er.

Og det hele er så fint. Så skremmende. Jeg venter på når det skal ta slutt. Og du vet det kanskje ikke, men du vet at jeg kanskje er litt redd. Du sa til meg: “Ser du, jeg har ikke forlatt deg”. Og det gjorde alt enda finere. Men jeg venter fortsatt. Jeg merker jeg undertrykker monsteret for alt det er verdt. Og jeg gleder meg til å snakke med terapauten min om det hele. Trenger tilbakemelding fra en utenfor.

For helvete, du sa til og med at jeg måtte være med å hilse på bestefaren din en gang! Vi skal på filmkveld med et vennepar. Jeg er ikke vant til dette. Jeg er virkelig ikke det. Jeg er ikke vant til å få to-tre kyss før du går ut døra og sier at vi sees snart, også vet jeg at det er faktisk sant. Jeg er vant til å få en dårlig klem, før fyren forsvinner åt helvete, så sees vi igjen på fylla en gang.

Er du med å ser fremover eller mer?

Jeg har tenkt så mye siden helga. Eller, nå juger jeg. Jeg har ikke tenkt all verden, men jeg har tenkt at nå er du et avsluttet kapittel. Det tok lenger enn jeg trodde, men jeg likte illusjonen av deg og meg. Mente vi var toppers sammen, men vi er jo ikke det. Jeg kunne sagt at du er en dritt, men du er jo ikke det heller. Isåfall er jeg like ille som deg.

En gang i tiden tok jeg farvel med hjemmet ditt. Uten at du visste det. Jeg har aldri vært der igjen.  Det kan godt hende jeg kommer dit igjen, men jeg tviler.

Så tuslet vi side om side, mens jeg gikk med verdens fineste lille hund foran meg i bånd. Og snøen falt ned. Det var mørkt og stjerneklart. Det hele føltes ut som en illusjon. Du gikk å fortalte ting om livet ditt, mens jeg bare lyttet. Sa noen ord der det passet seg. Det var fint.

Når jeg leste  de ordene. Det var da jeg innså at du er borte for godt.  Jeg klarer ikke å tilgi deg selv hvor mye jeg enn ønsker det.  Beklager.

Inne i sengen ligger hunden midt i senga og vi blir liggende å kose med henne begge to. Hun likte deg og jeg så det som et godt tegn. Etterhvert lå vi tettere og hunden la seg ved føttene mine isteden. Som om hun skjønte at det var greit å slippe deg til. Du lot hånden din forsiktig holde på hofta mi, over dyna. Vi lå bare å snakket. Jeg lukket opp øynene og snudde hodet mitt litt mot deg. Du lå allerede å tittet på meg. Jeg smilte og snudde hodet igjen. Du kysset meg på kinnet. På pannen. På kinnet igjen. Flyttet hånden litt usikker ned på magen og ble liggende å stryke forsiktig.

Jeg tror jeg prøver å si at jeg har det ganske fint om dagen. Tankene vandrer ikke så mye.  Til og med psykologen mente det var bra at jeg var sint på livet, samtidig som jeg var , ER, glad. Jeg bare lever.  Hører på musikk og liker at det har kommet litt snø. Liker at du sier at du vil treffe meg igjen. Tør ikke å tro, men hun og jeg, vi er enige om at det er LOV å håpe.

Og jeg er stolt og glad for de menneskene i livet mitt som drar meg opp. Selv om de ikke har det all verdens lett selv.

Star, star teach me how to shine, shine

Trøtt og samtidig kverner tankene. Jeg hater det når det skjer. Og jeg vil egentlig bare snakke, snakke, snakke om det, men så går det ikke. Og i sånne stunder føler man for å gråte, men det er jo faen i meg umulig det også. Så da setter man på trist musikk.

Og jeg visste med en gang hvem sang som skulle få meg til å vippe over kanten. Og minnene strømmer på. Blander seg med en haug av nåværende tanker. Tanker som er ødeleggende. Tanker som knuser meg. Fuck, jeg er kanskje ikke like ille ødelagt, men jeg er jo destruktiv også. Så egentlig, egentlig burde jeg bare gå å legge meg. Finne en bok og lese. Lese, ikke tenke. Ikke tenke, ikke tenke, IKKE TENKE!

og det hjelper vel ikke å vite at hele jævla dagen har gått med til å oppføre seg ordentlig, men at man har lyst til å bare gråte heller. At man har lyst til å falle tilbake, bare for et par jævla timer. At dagen bare går tilbake til sånn det var før. Alkohol, venner, stæsj og flyvende drømmer jeg visste ikke kom til å bli sanne.

Hodet mitt verker av tankene og heldigvis lettet de litt. Heldigvis. I dag var jeg heldig. jeg frykter de kommer til å være der i morgen også. Jeg må fortsette å huske at jeg ikke skal fortelle meg selv så mye rart om kvelden. Det er da det er enklest å mate monsteret med alt mulig drit. Jeg må fortsette å huske at jeg kan bedre enn dette. Og at nå, nå skal jeg virkelig gå inn for det!

Jeg er fortsatt litt trist. Innimellom må det være lov. Men jeg er unik og fantastisk for faen! Og det samme er du, kjære deg. Glem ikke det selv om det føles som om verden noen ganger skal rase sammen. I natt legger jeg meg kanskje ikke med et smil om munnen, men alt er  forhåpentligvis bedre i morgen. Og jeg skal møte fine mennesker og be om en klem. Bare fordi det er fint med en klem.

I hate the fact that you ignore me for so long, then you start talking to me like nothing happened

Også du da… Du er vel noe av det merkeligste. Nei, vent! Det var en annen det. Men okei, tar det fra starten. Også du da… Du er vel noe av det.. Nei, vent! Den andre var det mest forrvirrende… Hmmm… Hvor skal jeg da plassere deg? Tja, som den nest mest forvirrende? Ja, jeg tror det. Så for andre gang, fra start. Også du da.. Du er vel noe av det nest mest forvirrende jeg vet om! Gode Gud ass! Hvorfor skal jeg alltid havne borti forvirrende mennesker?

- Ja, jeg burde jo regna med noe sånt. Det er jo tross alt DEG jeg sitter å chatter med.
- Hva skal det bety?
- Tja, du snakker jo som regel til meg kun når mini er på luftetur ut av buksa.
- Sorry da, svarte du og rakk tunge til meg.
- Hehe, det går bra, blunket jeg og tenkte i mitt stille sinn. Ja,  du er jo altfor feig i det virkelige liv! Mennesket som har to ansikter. Et bak skjermen og et foran. Det var til å grine av. Av latter altså.

Også du da… Du som er snill og hyggelig og til og med litt morsom.

Også du da… Kjekk, søt, snill OG morsom!

Ikke kom til meg når du blir behandlet slik du behandlet meg. Du er ynkelig. Og kanskje er jeg en smule patetisk, men karma, karma kjære deg, er en bitch if you are.

Jeg lever egentlig ganske bra om dagen. Snakkesalige kvelder med latter og smil. Kos. Søte morgenmeldinger som spør om jeg har sovet godt? Og selvfølgelig har jeg det. Så får tiden vise om det er meningen at jeg skal lære enda mer eller om jeg skal få oppleve en virkelig bra vinter. Tiden går, men jeg stresser ikke. Selv om jeg har lyst til å våkne av frokost på senga og ild i peisen. Selv om jeg vil nå uante høyder. Selv om jeg vil ligge inntil en fin kjekkas, men han stryker meg over magen, mens kalde tær varmer seg under en felles dyne.  Det er lov å drømme seg bort innimellom. Det er lov det. Enn så lenge er det bare små lykkelige stunder i hverdagen.

Haha, nå sitter jeg på omegle og snakker med en bartender fra USA som holder på å studere til å bli politi. Hvor kult er ikke det a? =) God, I need a life!

Cliché number one: No pain, no gain!

Sitter ved bardisken. Ved baren som alltid vil være vår. Og du er der og vi prater om livet og minner og morsomheter. Og jeg liker så godt å prate med deg. Du får meg til å se ting på en annen måte. Og jeg øser ut av meg spørsmål jeg trenger en annen forklaring på enn hva jeg har fått tidligere. Omhvorfor ting er som de er og hvorfor mennesker er som de er. Og du kommer først med noen fleipende kommentarer. Tørr humor. Men så forklarer du overbevisende og jeg blir så utrolig glad og lettet inni meg.

“Bare vær ditt unike, fantastiske deg! Bare vis at du er der og vær deg selv!”

Og de ordene de gjorde dagen min så mye bedre. Så vanvittig mye bedre! Han oppklarte misforståelsene, om hvordan jeg kunne la monsteret brumme litt, om hvordan jeg ikke skal overtolke ting.

Så vi sitter der. Rundt den samme, gamle, slitne baren. Og du minner meg på at vi har hatt denne samtalen før. For mange, mange år siden. Men da var det du som satt med alle spørsmålene og jeg med alle svarene. Og jeg er så glad i deg, nettopp på grunn av hvordan ting fungerer mellom oss.

Og jeg tar på meg jakka. Sommeren er over nå. Og du løfter opp glasset ditt for å ta en siste slurk. Og vi skåler. Du med cola, jeg med te. Og vi skåler for livet

Life is a game called Circle

For ei påske! For en forbanna bra påske! Rett og slett et helvete. På en positiv måte altså.

Disse herlige menneskene som finnes i livet mitt. Som dukker opp som stjerner på en bekmørk himmel. Lyser opp med sene grillkvelder hvor det føles mer som sommer enn velig tidlig vår. Som knuller deg hardt oppetter veggen på badet, mens resten sitter i stua, hvor musikken dundrer og alkoholen flyter. Skaper bølger av vibrasjoner.

Elendig tørkehumor.
- Det er Snickers og Twist!
- Japp! Japp!
- Daim….

Vi falt fra himmelen som digre meloner. Det blir hasj på mandag. Så internt at det er til å grine av. Jeg griner. Tårene skvetter ut som skremte unger fra rektors kontor.

Drita fulle på vei til byen. Ut og rulle. Alltid på tur. Du sto så stille, men blikket flakket mer enn en flamme på en nesten utbrent fakkel. Unnvikende fra starten. Jeg ville be deg dra til helvete med ei kule. Overså deg så mye som mulig. Endte med å ikke klare det. Det summet små krypdyr rundt oss. Tidlig sommer. Mygg og klegg. De var mer interessante. Fikk følge til bussholdeplassen i det minste. Takk skal du faen mæ ha!

Jeg sitter her med ei pølse,
og jeg koser meg med en øl se,
og har en skikklig fin føl’lse,
Og da blirre ikke noe krøll se!
Lyst til å slå deg ne‘?
Vi kan få det fett som bare det.
Yo yo!
Check Check!

Pølsa den var god,
Den havna i do
Du spurte om du nå kunne ta meg i nummer to
Jeg svarte som sant var, at to pluss en blir tre
Og jeg gadd ikke å værra med på det
Da fikk det i så fall bare skje
Yo Yo!
Check Check

Jeg gir meg ende over! Eller kanskje du bare spurte om å få ta meg i ræva. Jeg svarte at vi var for fulle til slike kompliserte saker.

En og to og tre indianere! Du lusket deg innpå meg som et snikende ullteppe. Jeg klappa til deg og fikk tommel opp av broren din. Digget det. Jeg vet du liker det, slasken. Du er kvalifisert til slaskeskalaen, men ikke høyt oppe. Innerst inne er du da ordentlig. Hopper til og med av i svingen for å gi meg mer nytelse. Du liker at jeg bestemmer.

Snakker du til meg igjen, må jeg bare unnskylde for at jeg kommer til å spytte deg i trynet med en diger klyse. Jeg skal be deg dra til helvete på en så fin måte at du gleder deg til turen ned.

Vi fikk et friskt pust av villmark, og tankene gikk mot vår ungdoms snikende ullteppe da fylliken og idioten, [sensurert] ramlet inn i stuen hvor vi andre satt på en liten pjolter i hånda. Drakk fortsatt sakte. Fikk høre hvor fantastisk jeg var som alltid tok han i mot. Jeg sa at pikken hans var ubrukelig, men at det var festelig å pirre han.

Den siste drammen er for jævelig. Små minislurker og fuglene dreper ikke grisene på riktig måte. Det er siste kvelden. Vi er tomme nå. Snart. Bare litt til. Der ja, der ja. Og du er en jævel til å klare det. Nekter å ikke klare det.

Nå skal jeg slutte å snakke om sex. Det er den jævla fitta sin skyld. Husker du den gangen du kalte meg nymfoman? Piss meg i øret. Jeg har knulla for tre uker på et døgn. Vi teller ikke lenger. Ingenting betyr noe. Jeg har blitt kald. Kanskje det er lettere å knekke en hard nøtt med kulde. Hva annet kan en i min posisjon gjøre? Jeg burde finne en annen breddegrad. Det er nok en diger eske, men bare en liten overraskelse. Vi får ta den praten på mandag. Det er da vi ses igjen, kjære deg. Noen må jo jobbe, selv når det er høytid.

- Skal jeg ta med noe mer enn mat? Pipa kanskje? Nei, dere gjør vel ikke sånt.
- Joda, ta den med du.