Ah, deilig å ha fri når man jobber så mye som jeg gjør! Eneste jeg har gjort i dag er å ligge på sofaen å slappa av, med en liten vofse neders ved beina. Våknet av at han sto å slikket meg på armen tidligere i dag. Ellers har jeg sett halve sesong en av Oz, siden noen hadde plassert den i feil cover til en film jeg har lånt av fetteren min. Jeg har luftet Pjusken ute i gården og spist altfor meget pizza og bare slappet av. Har nesten ikke tenkt en gang. Den eneste planen jeg hadde i dag var å ikke gå noe som helst lenger enn jeg var nødt.

Leiligheten er bare rot og jeg skulle gjort så mye for å fikse til jul. Jeg hadde nesten planer om å begynne når du ringer meg og spør om jeg ikke kan komme på Siste. Du vil smilet litt, sier du, for å prøve å overtale meg. Du sier at du fikser drikke og alt sammen, ikke noe stress. Jeg lar meg overtale. Eller, jeg bestemmer meg for å ta sjansen.Det er ikke verre enn å gå om det blir utrivelig.

Gå opp på stamkneipa, ta en kopp te, le litt og tusle hjem, for så å legge seg inntil Pjusken, men jeg stryker han på magen.

Mens jeg står foran speilet og prøver å fikse det bustete håret mitt, tenker jeg på i går. Hvordan kvelden utviklet seg og at det hadde vært kos om du var der og at det var deg og meg som delte en flaske rødvin mens vi hadde en av de samtalene vi alltid har. En av disse samtalene som det faktisk er noe verdi i. Ikke en av de samtalene jeg har hørt tusenvis av ganger før.

Jeg trenger å våkne ved siden av noen. En som ligger å holder rundt meg og det er egentlig så varmt at jeg holder på å dø, men jeg sparker heller av meg dyna og fletter meg mer inntil deg enn vi allerede er. Jeg vil ha en som kysser ømt og som tar på meg på akkurat den riktige måten. Jeg vil ha en som ligger å tirrer meg til jeg dør om han ikke tar meg. (Faen, jeg hater mensen! Jeg blir så ekstremt kåt!! Der har du min form for pms lissom…)

Man kan alle gjøre en feil. Jeg synes ikke vi begikk en, jeg. Hvite løgner er alltid lov. Og feil? Alle har da lov til å feile? Vi er tross alt mennesker og det er menneskelig å feil og alt det der.

Jeg har ikke fortalt det til deg, har jeg vel? At jeg savner deg innimellom, jeg tillater bare ikke meg selv å fortsette. Selv om noen mener at jeg kanskje burde det.

La oss skåle! Nei, for da er jeg visstnok alkoholmisbruker og det som verre er. Jeg hater å bli dømt fordi jeg sitter på puben med mennesker som livet ikke ga en ekstra sjangse til. Jeg vet at jeg fortsatt har sjanser. Og jeg synes jeg tar sjangser ganske så ofte i grunn. Jeg har møtt masse herlige mennesker der. Og det er der jeg får klemmer og de klemmer ikke for ingenting. Senest i går fikk jeg en lang, god klem

Jeg føler ikke helt for middag i dag. Jeg er ennå så forbanna såra over den setningen. Og det er ikke første gangen du har kommet med en slik en. Det betyr jo bare det jeg har trodd hele tiden. At dere ikke har tro på meg. Det var drømmen min for faen. Eller er du bare bitter? Fordi du sitter der alene, i en alder av over femti. Du slitr ikke med økonomien, du har et stort hus, med utsikt utover vannet, fin bil og diverse, men egentlig tror jeg du er vanvittig ensom, tante Unn. Du fikk aldri oppfylt din drøm, er det ikke slik? Jeg skal prøve å ikke være bitter på deg i kveld. Jeg skal prøve, men om jeg oppfører meg likegyldig til deg, så er det derfor!

Ikke sitt å analyser denne, jeg skjønner knapt en dritt selv.

Ting ordner seg alltid til slutt, sier de. Det gjør jo det. Håper jeg.

Det ble ikke noe snakking i går. Det ble bare utrolig, forferdig sært og litt jævelig. Til tross for at den gode tonen vår var der innimellom. Jeg driter i alle fylle-historiene dine og du trenger lissom ikke skryte ovenfor meg. Jeg driter i hvem du har pult, hvor stort antallet er og hvordan det var. Du er ikke såå stor som du skal ha det til.

Uff.. Nå hørtes jeg skikkelig sinna ut, noe som overhode ikke var meningen. Jeg ble bare oppgitt over meg selv. Og litt deg. Men jeg gjør meg ferdig med det nå. Uskyldig moro. Greit å ha testa det, greit å ha prøvd, angrer fortsatt men ja. For det er nå jeg skulle kunne ringt deg og spurt om råd, men siden det er oss to det omhandler, kan jeg ikke det. Men var det sært? Ja. Jeg vil bare ha et svar, men for å få et svar, må jeg spørre deg først.

Kvelden endte bra likevel tiltross for den katastrofale starten. Endte som vanlig på pub med noen venner og ble sittende å shotte tyrker. Lønningsdag er en fin ting! Øl, øl og mere øl… Nananananaaa nana nanaaa! Nashspill ble det også, så kom gående hjem rundt ti til morgenen. Det var da jeg skulle ønske jeg hadde solbriller, til tross for at det ikke var sol. Så var det inn på butikken, kjøpe seg en grandiosa med speltbunn, bare på grunn av den hersens reklamen. Den jeg hater og som du forhåpentligvis og ganske sikkert hater like mye. Hjem, spise, sooooove! Sov ganske lenge, så får nå sitter jeg å spiser pizzarester før jeg skal hoppe i dusjen å hive meg på et vors.

En god helg ønskes alle der ute

Fineste kvelden på lenge.. Eller iallefall før det begynte å svirre masse spørsmål om deg rundt i lufta. Skulle egentlig bare ta noen slag biljard med en kompis jeg ikke har hengt med på en stund, så skulle møte han der han jobber, når han var ferdig i kveld. Endte med å ta en halvliter, før vi dro videre. Tok en pils på neste pub, satt å snakket om USA turen kompisen kin nettopp hadde kommet hjem ifra. Plutselig sto han med de vakreste øynene der og titter på meg, så han hang seg med og vi dro til bar nummer tre for de slagene biljard som var planlagt. En pils og et tapt slag biljard seinere endte med at kompisen min klarte å smiske til seg gratis shotts mens jeg og de vakreste øynene spilte. (Jeg vant forresten). Så vi tok shotten, gutta som kom godt overens ble stående å spille, mens jeg tok et røyk ute i den overraskende ukalde luften utenfor. Det var da det gikk opp for meg. Jeg har nesten ikke tenkt på deg siden i går. Det hjalp så vanvittig mye å snakke om det. Hva jeg føler. Og at du visste så godt hvordan det var å føle slik. Og hvor heldig jeg er i kveld, som hadde det så bra uten deg og hvordan disse to gutta muntret meg opp på hver sin måte. Og at det var første onsdagen på lenge, hvor jeg var på byen og drakk og kjente alkoholen. Og at det var første onsdagen med alkohol og uten deg. Etter mer pils og et par runder til med biljard, hvor jeg tapte til tusen, dro vi på neste sted. Karaoke. Ikke noe for oss, så tilbake til pub nummer två. Shot igjen. En som virkelig brenner. Og jeg fikk overtalt de vakreste øya til å bli litt til. Til tross for at han var edru og jeg hadde masse alkohol strømende gjennom årene mine. Kvelden endte med en god samtale. Kvelden blir alltid bra med deg! Hvordan gjør du det? Tell me your secret.

Slike mennesker er en sjelden ting. Slike folk som på en eller annen måte gjør at ingenting annet i verden betyr noe og at verden stopper opp. Tusen hjertelig takk

Jenter er noen merklige vesner. Eller… Feil! Mennesker er rare vesner. Og noen ganger er livet som i en såpeserie. For tiden er livet mitt Hotell Cæsar. Igjen? Kan du spørre.. Jada! Igjen! Jeg er en slik person som nesten er en magnet når det gjelder intriger.

I dag var det krangling igjen. Var ute med noen venner, og når alkohol er involvert, så blir ting så mye verre. Jeg sto ute, snakket med noen bekjente og tok en lenge etterlengtet røyk. Først kom en gjeng på omtrent seks stykken marsjerende. Jeg ante fare. Heldigvis dukket politiet opp et minutt seinere og fikk avverget det hele.

Men det stoppet ikke der. For jeg har en venn. En ganske god venn. Han er veldig glad i bråk. Og i dag var han lysten på å knekke noen bein og det var kompisen hans også. Rakk ikke å snakke så mye med han, før han dro videre (muligens for å ikke havne i bråk selv, siden en viss person var på samme puben). Prøvde å få han til å forstå at det muligens ikke er så lurt, men jaja… Kjenner jeg det rett så ble det nok aldri noe bråk. Da får jeg vel høre det, antar jeg.

Men hva er egentlig greia? Kan man ikke bare la være og heller bare la være å snakke sammen, enn å dra opp ting som har skjedd. Enten før eller nå. Det hadde vært det beste. Men hey, det er kanskje bare jeg som synes det? Eller hva tror du?

Du er så mye mer tilstede når du er så langt vekk, men på en annen måte befinner du deg på en annen planet.

En kald øl på puben med den beste atmosfæren. Mørkt. Jeg liker det mørkt. Muskken seiler sin egen sjø. Den eneste som snakker til meg er bartenderen, når jeg skal ha en ny øl. Løfter hånden stille. Viser et tegn.

- En til.

Det er deilig å forsvinne fra verden. Det er deilig å bare være. Det er deilig at at andre lufter hunden. Det er ikke alltid gøy å gå tur. Plukke opp dens fornøde og hilse på andre hundeeierer. For de som har hund er på en måte ett. De er et lag, en gruppe. Den vil jeg ikke være en del av. Ikke i dag.

Jeg lyver. Jeg har ingen hund. Derfor avskyr jeg å lufte den. Det er derfor jeg angrer på at jeg sa ja til å passe den, når de dro. Hvorfor lot dere meg sitte alene med den? Jeg kan ingenting om hunder.
Men jeg kan alt om å sitte alene på en bar, med en kald pils i hånden og følelsen av at alle andre gir fullstendig faen. Jeg kan alt om å føle meg som den jævligste personen og hvordan jeg tror alle andre sier en ting, men mener noe helt annet.

Det er derfor jeg har de vakreste vennene. De som unner meg å slippe å møte mennesker jeg ikke ønsker å være med. Om bare for en kveld. De som man kan prate med i en evighet uten at tid betyr noe. De som ikke aner hvor mye de betyr. De som ikke skjønner hvor mye de betyr. Og at jeg elsker dem. Kanskje er du en av dem.

Jeg skjuler sannheten, altfor ofte, i et skjerf pakket rundt halsen.

Du føler ingenting, sier du?
Vel, jeg føler for mye.
Lyst til å dele?

Å sitte på puben med tre gode venner, drikke øl og diskutere alt og ingenting er tingen. La alle de fulle menneskene rave rundt og danse forferdelig mens vi sitter å ler av dem og etter nok et par halvlitere rocker vi dansegulvet til uansett hva som blir spilt. Natten er ennå ung og du flørter kanskje litt ved bardisken når du skal kjøpe neste øl. En ukjent, ung mann smiler og møter blikket ditt.

“Vil du ha en øl?”

Og du nikker, venter og møter hånda hans for å hilse.

“Henrik” “…”

Du får halvliteren, takker smiler og går tilbake til vennene dine. De sitter allerede å løser verdensproblemer. Du slår deg ned på den ledige stolen og får ikke helt med deg hva som blir sagt, fordi du er full og musikken er høy. Men du vet at disse menneskene er noe du må ta vare på. For det er dem som betyr noe, i en allerede fucked up verden.