Her skeleton will lie in the chamber forever

Sto opp. Fikk ikke sove og var sulten. Burde ikke gjort det. Prøvde til og med å bli liggende med en sovende vofs ved side av meg. Lukket øynene. Det var for mange mennesker i hodet mitt. Tenk om, hvis om atter. Dette kommer til å bli usammenhengende og rotete. Jeg skulle jo bare..

Jeg er lei meg, men føler jeg er for høyt oppe til å gråte. Jeg vil ha han tilbake, men det er en dødsdømt tanke. Ironisk.

Spiste lompe med servelat og majones. De to første var gode. De fire neste var ekle. Spiste de for det. Kastet en lompe til vofsen. Fuck.

Jeg skulle ønske jeg hadde dems beslutsomhet. At jeg bestemte meg, la bort tanker og bare jobbet hardt, hardt mot målet. Men jeg klarer det ikke. Det er det som gjør meg så svak.

Ikke engang tumblr er gøy klokken fem om morgenen. Har vært, men er ikke.

Kunne tatt en pille. Vil ikke bruke den. Ikke nå. Ikke på denne tiden. Nå hadde det nesten vært bedre med makk. Så hadde jeg vært våken. Kanskje gjort noe fornuftig i det ufornuftige. Vil legge meg i et badekar å la kroppen kjenne varme. Flyte. Det hadde vært deilig. Vondt i kroppen.

Får prøve igjen vel. Prøver. Går det ikke nå, gir jeg opp.

Jeg tror ikke du kommer i morgen. Merker at jeg ikke klarer å tro på noen av dem. Sånne har løyet litt for mange ganger. Det er hans skyld. Det insektet!

Jeg kommer til å bli som henne… Min største frykt.

Sometimes you gotta let go

Våkner til telefon. Gnir søvnen ut av øynene. Prøver iallefall. Litt nervøs. Går ut på kjøkkenet å setter på kaffe. Trøtte føtter mot kaldt gulv. Vandrer videre inn på badet. Myke hender slår på dusjen. Hånden blir ført under vannstrålen. Kjenner det går fra kaldt til varmt. Fingrene drar strikken ut av håret som flommer nedover skuldrene. Føttene går inn i dusjen. Hendene stiller på trykket. Varmt vann fosser . Treffer hodebunnen, pannen. Øynene lukkes. Vannet rennner videre nedover nesen, haken, skuldrene. Over brystene, nedover magen, hoftene lårene. Når føttene som sakte varmes. Ned i sluket. Håret blir såpet inn med en godluktende sjampo. Skummer. Barberhøvelen blir dratt over huden under armene. Ryggen krummes når kroppen bøyer seg for å la barberhøvelen møte anklene, leggene. Beina spres og lar barberhøvelen slippe til igjen. En svamp blir fuktet, før en stor dæsj med såpe treffer den. Svampen dras over kroppen. Masserer lett. Lar vannet flomme over hodebunnen. Fingrene hjelper vannet å få bort sjampoen. Såpen.

Tiden er mye. Tiden betyr snart besøk. Stress. Klær vurderes, prøver og byttes. Tankene kverner. Røyk tennes og kaffe drikkes. Smaker vondt når den treffer tunga. Munnen skjærer en grimase.

Melding om ankomst pipes inn på mobiltelefonen. Lukker øynene og prøver å fade ute et lite sekund. Mindfullness. Åpner øynene, trekker siste trekket fra sigaretten. Stumpes og trykker frem meldingen. Svarer. Føttene beveger seg i retning av gangen. Tråkker ned i skoene og tusler ut. Snurer skjerfet tre ganger rundt halsen. Ytterdøren låses og det fikles i lomma etter en ny sigarett. Det er vanskelig å tenne røyken, siden vinden er så sterk. Får det til. Skal heldigvis ikke langt.

Fotmassasjen er deilig for føttene. Kyssene fine. Smaskelydene for høye. Leppene for raske. Vil ha mer, disse leppene. Hender blir krevende. Apatisk. Klarer ikke. Fader ut. Trenger mindfullness mer enn noen gang. Blikket stivner. Skikkelsen ser den ikke. For opptatt.

- Kjenner du den harde pikken min? Vil du ha den inn i den våte fitta di?

Lurt blikk. Falske, små stønn. Klarer ikke. Kjenner kroppen blir stiv. Vil, men vil ikke. Tankene fokuserer ikke. Hendene beveger seg ikke lenger. Kjenner hard pikk dunke mot underlivet. Fortsatt påkledd. Skikkelsen trekker seg tilbake og jeg ser mitt snitt i å titte opp.

- Jeg beklager, men jeg klarer ikke.

 

Trippin’ like crazy

Sov altfor lenge. La meg altfor sent. Begynte dagen med hobbyterapi for god venn. Hadde så mange planer og ingen av de ble gjort.

Frokost og sjokolade. Vann. Definer hvor usunt det er a.

Snart tom for røyk. Føler at for hver dag som går gir lysten til å holde seg oppe litt mer opp. Det er mørkt, men lyst ute. Det er den eneste grunnen til at jeg liker snøen. Den lysner nettene. Kveldene. Ting er alltid verst om kvelden.

Venner ringer for å prate. Setter pris på det. Men det er noe som mangler. Vet ikke helt hva. Klarer å sette ord på det, bare klarer ikke å sette fingeren på det.

Skal snart ut og på besøk. Blir nok godt å komme seg litt ut, selv om jeg mest av alt bare vil bli her. Ta en pille, slik at jeg sovner. Har bare en igjen og den må brukes fornuftig. Den skal tas i morgen. Tidlig på kvelden. Så forsvinner jeg inn i intet.

Jeg vet ikke hvorfor jeg til tider er redd for å sove. Jeg er kanskje redd for å drømme at noe skal være bra og våkne opp til skuffelse? Dette må diskuteres. Kan gjøre det i kveld. Vi har fine og filosofiske diskusjoner. Men jeg merker at jeg er redd. Hun foreslo et glass alkohol og jeg sa ja til et glass. Redd for at det skal være begynnelsen på ny nedtur. Må passe på. Være hard.

In my fantasies you are there torturing me until I beg for mercy

Det var så fint å snakke med deg igjen. Å snakke som vi alltid har gjort, uten den mørke skyen som hang over oss. Tusen ganger spurte du og tusen ganger svarte jeg. Fantastisk er jeg. Du var enig i det. Men da må jeg spørre, hva faen er problemet om jeg er fantastisk?

Fuck it. Bokstavelig talt fuck it. It’s like one, two, three, fuck it!

Vi kastet klærne og hjertene våre til side. I mens glemte fuglene å nynne den fine melodien sin. Vi søg oss til hverandre som to barn som ikke haddde spist godteri på et år. Du trykket meg ned i senga. Rev av meg de siste flikene av klær. Klin edrue. Med så mye smerte. Du vil for alltid ha arr på ryggen etter den røffe behandlingen fra neglene mine. Bitemerkene fra deg vil være borte om noen dager. Først vil de bli blå, så grønne, så gule. Deretter forsvinner de lydløst. Trykket svette kropper inntil hverandre. Hender ned mellom lår som gladelig gir plass. Fingre rundt, blir varme, så våte. En hånd som tar tak rundt pikken. Tungen din mellom leppene mine. Leppene mine rundt pikken din. Slutter å fokuserer og forsvinner nesten inn i et sort hull av nytelse.

Slapp, men langt ifra ferdig. Oss begge altså. Ikke noe vekk meg i morgen her nei. Vi stoppet aldri, vi bare fortsatte. Fortsatte. Fortsatte. Inn i en verden ingen så eller ante noe som helst. Det er sånn jeg liker å tro det er.

Jeg ville ha deg igjen. Og igjen møtte tungen din leppene mine. Igjen klorte jeg skuldrene dine. Igjen hørte jeg hvordan du slurpet i deg saftene. Og du elsket det. Jeg elsket det og i det jeg ikke ante at man kunne nå nye høyder, så jeg enda et fjell og jeg visste at med deg, med hjelp fra deg, ville jeg bestige det. Nå. Fort. Å gode Gud!

Var slappere og mer gira enn på lenge. Ville bare ha litt til. Sniffet det i meg. Luktene. Begjæret. Rusen. Svetta. Dyttet deg bakover og brått lå vi på feil side av senga. Jeg forsvant mellom beina dine. Gapte over. Og snart hørte jeg du ynket deg. At du tagg om at jeg skulle stoppe, så du kunne knulle meg. Ikke faen. Skrevde over deg. Gled nedpå. Du grep om brystene mine. Harde tak. Kjente hvor vondt godt det gjorde. Hender som møttes og du dyttet meg over på siden. Fikk meg av deg. Snur meg rundt som på komando. Du stopper opp. Lar hånden rive lett i håret mitt før den sklir nedover ryggen min, stopper opp ved rumpa. Smeller til.

Rumpa svir etter den røffe behandlingen din og du stryker forsiktig over den. Jeg kan tenke meg du gliser fandenivolsk. Give me more. Og jeg digger torturen.

Det er måten jeg får ut faenskapet på. Nå er klærne våre et rot. Heldigvis er ikke hodet det lenger.

- Skal vi kjøre på en gang til eller?, du gliser og stumper røyken. Jeg bare smiler med lukkede øyne. Kjenner hvor sliten jeg er.

Please, come to me so we can smell the flowers together

Ekkel drømmetilstand. Jeg ser ikke klart, føler meg uvel. Det er tydeligvis en fest. Borte i en båt ligger ei å sover. Mannen hennes er ute å triller babyen. Borte vekk. Vet ikke om jeg står, sitter eller ligger. Føles som om jeg flyter. Alt er litt blurry og gjennomsiktig på en og samme gang. Jeg merker at jeg tydeligvis har sex med noen, og jeg skjønner fort hvem det er. Merker det ikke fordi det er godt, for når jeg er nær noen kjennes det ut som jeg tar på en sky.

Du og jeg ligger under en teppepose som du har pakket rundt oss
- Kommer du eller?, er det noen som spør deg. Du setter deg opp, og jeg blir liggende sammenkrøllet som en ball. Som et lite lam som ennå ikke klarer å bevege seg så mye.
- Nei, jeg blir her jeg. Hun har det ikke helt bra, svarer du. Jeg tenker at det er koselig at du blir. Da vet jeg at du bryr deg i det minste.

Kameratene dine drar en etter en. Ut døra og nedover trappene. Hører beboerne i etasjen under bråker og skriker. Høres ut som det er slåssing på gang. Ting blir kastet og sinte stemmer roper og skriker. Kanskje har de havnet i bråk med kameratene dine. Jeg bryr meg ikke. Orker ikke. Tenker at de får skylde seg selv.

Vi ligger ved siden av hverandre, og du titter opp i taket. Ingen av oss sier noe. Jeg begynner å komme til meg selv. Klarer å bevege meg, men fortsatt er ting rundt oss gjennomsiktig tåke. Fortsatt er det ingen som sier noe. Hun som ligger i båten sover fortsatt. Jeg går rundt i rommet, inn på kjøkkenet og tilbake. Sier ingenting, men føler meg fortsatt litt ør. Lurer på hvorfor vi hadde sex. Hvordan du ikke merket at jeg ikke var til stede. Kjenner jeg blir en smule sint, men mest lei meg.

Til slutt reiser du deg opp fra gulvet, der du har sittet å sett på meg. Som om du har ventet på at jeg skal si noe. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha sagt. Husker ikke nå. Du sier at du går. At det ikke er noe grunn til å være her noe mer. Før jeg får sukk for meg, tripper du ned trappene og ut. Jeg ser deg i vinduet og bestemmer meg for å gå etter deg.

Ute ser jeg at du er på vei inn i nabohuset. Du går å snakker med hun eldre dama som bor i første etasje. Jeg hører at du sier at du vil dø. At du er lei alt og bare vil gå å ta livet ditt. Jeg løper etter deg, mens du er på vei opp i andre etasje. Du låser deg inn i leiligheten som du tydeligvis bor i. Jeg følger etter. Vil ikke at du skal forsvinne. Det som møter oss i det første rommet er en tjukk tåke av røyk. Damp. Jeg husker at det gjorde vondt i nesa, for det var tydeligvis aldri blitt luftet. Noen må ha sittet å dampet røyk som faen. Lenger inn ser jeg at det står et spisestuebord. Jeg ser ikke menneskene som sitter rundt, men jeg vet iallefall at den ene er Konspirasjonstullingen. Jeg vil ikke være der, men skjønner at det er nytteløst å få deg med ut, selv om jeg har lyst til å forsøke alt jeg kan.

Mobilen min ringer og det er bestis som forteller at hun har fått en scooter av pappan sin. Og selv om jeg ikke er der, vet jeg at hun står i gården sin og at scooteren står på en tilhenger.

Klarte ikke å glemme, og det plager meg så inn i helvete! Men har roet meg ned i det minste

The end is still unwritten

Alle de forskjellige stedene som ting hadde skjedd. Det som skjedde mens jeg følte at hele livet sto i ventemodus. Som at noe måtte lastes ferdig før jeg kunne fortsette spillet.

På et soverom;
- Jeg har et sånn punkt på ryggen. Om du er nær det blir jeg kåt.
- Der?
Tung pust var alt som kunne høres. Fingre som skled nedover magen hans.
Over hverandre. Hun hadde pikken i kjeften og hørte hvordan han digget det.
- Nei, skal vi gi oss, være ordentlige og bare sove da?
- Om det er det du vil så…, svarte han og fortsatte å kile henne på ryggen. Dro henne tettere inntil seg.

Det lille blå huset;
- Det hadde vært digg med en bønne nå ass!
Hun tittet oppgitt og usikkert på en og samme gang. Gutta som liksom var venner. Fy faen, det hele var til å spy av.
- Ta hva faen dere vil dere, jeg klarer meg med denne, sa jenta og løftet ølen høyt, før hun helte nedpå.
- Men du har egentlig lyst på du også? Sånn egentlig? Sånn helt innertst inne?, tittet de mørke øynene tilbake på henne. Han andre satt også å fulgte med på hvordan hun skulle reagere. I hodet hadde hun allerede tatt på seg yttertøyet og var klar til å gå.
- Tenkt så deilig da, jenta. Å røyke sort gull nå. Det ville du vel vært med på? For du har jo lyst. Øynene hans stirret fortsatt rett inn i hennes. Og det var der hun så hvordan han hadde pakket bort alle følelser han noen gang hadde eid. Hvorpå de begynte å forsøke å kødde på hodet hennes. Hun så hvordan de prøvde å utvise makten de trodde de hadde. Hun ville heller skutt seg selv.

På en veranda. Under en nattehimmel fulgt av regn.
Kyssene var først prøvende, så sakte men sikkert ble de litt mer krevende. Paret holdt rundt hverandre for å holde varmen, der de trykket seg inntil veggen for å bli minst mulig bløte. Tungene lekte siste og alt slikt kliskjefylt. De var ikke et par. Hadde aldri vært det, men kyssene var der. Forsvant like fort som de hadde begynt.

20 minutter senere;
- Unnskyld…
- Hmm? For hva?
- For det…
- Mener du for at vi klina?
- Unnskyld for at jeg er den jeg er…

I stuen, under en elendig film;
-Trøtt?
- Litt…
- Bra, for filmen var brått ikke interresant lenger…

I en sleten bil, langt åt helvete i skogen et sted;
Blikkene som møttes, men som han ikke klarte å tolke.
Han lå lenge å tenkte på blikkene fra henne, der han lå i senga med sin kjære. Problemet var bare at de blikkene tilhørte ikke henne.

I en nedsittet sofa;
Hun ante ikke at noen kunne gjøre noe så fantastisk. Hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg og var livredd for å vekke resten av huset. Slo tankene vekk. Bet seg i leppa for å kvele et skrik. Et digg skrik. Han fortsatte å slikke leppene hennes, tungepulte henne fra en annen verden. Shhhhiiiiiiiit!
- Jeg har aldri sett deg glise så mye noen gang.
- Er det så rart da?
- Hehe… Han tente seg en røyk og gliste tilbake.
- En ting er du iallefall brukenes til, men nå må jeg stikke, sa jenta mens hun stumpet den siste røyken i askebegeret.

 

We opened a cold case love

- Ta en siste røyk, så går vi å legger oss?
- Høres ut som en idé.
Begge trekker på seg jakkene og tråkker i skoene. Festen er over, men ingen av oss er fulle. Jeg er muligens en smule mer bedugget enn deg, men ingen kan se det. Alle har enten dratt hjem eller ligger å sover i første etasje. Musikken spiller fortsatt. Din musikk, men jeg liker den. Ute står vi å snakker om å sjekke opp mennesker på byen. Hvordan noen desperat kaster seg over deg. Viser med alt av oppførsel at man vil ha den andre parten. Jeg står å tenker at jeg vil knulle deg. Sier det ikke, og aner ikke om du vet det.
Vi går å legger oss i hver vår senger. Ligger å prater om alt og ingenting. Jeg sier frimodig at jeg ikke er våken. At jeg trenger noe som får meg trøtt. Tester deg, slik jeg gjør med alle. Du mumler et svar.
- Hva sa du?
- Nei, bare glem det.
- Herregud, kom igjen da! Vi er jo bare venner.
- Greit… Jeg sa at jeg sikkert kunne fått deg trøtt jeg, sier du og blir litt flau i stemmen.
- Hehe, du mener det?
- Men jeg vil ikke være utro mot dama…
- Nei, men det skal du ikke heller. Det er bra det.

Den forrige jeg knulla hadde iallefall ingenting i mot å være utro mot dama si. Verken den første eller andre gangen den nattan…. Jeg liker deg.

- Nei, skal vi ta en siste røyk før vi legger oss eller?
- Jepp, også må vi bare finne den derre låta til Erik og Kris. Du vet den derre….
- Ølbriller?, spør jeg og tenner røyken.
- Jepp!, sier du og leter videre nedover musikklista på Spotify, finner sangen og setter den på.

I’m fat, I’m singel, I’m ready to mingel!

Selvfølgelig har vi sex. Selvfølgelig er vi mer enn litt bedugget. Selvfølgelig nevner du ikke henne med et ord. Vi har sex til vi finner ut at vi er for fulle og har fjasa i over en time. Du har slikka meg etter alle kunstens regler, men jeg kommer ikke. Jeg har runka og sugd deg til armen og tunga verker, men du kommer heller ikke. Vi har vært i de fleste stillingene vi pleier å teste, men enten er jeg rett og slett for våt eller så er du rett og slett for slapp. Jeg har vondt i kneet og begge er trøtte. Jeg ruller av deg, mens du strekker deg etter røykpakka. Setter deg opp langs veggen og ruller en rullings.
- Ruller du en til meg også eller?
- Tok du ikke med deg røyken din a?
- Nei, men jeg har askebeger her da.
- Lungt!, sier du og rekker meg rullingsen.

Så røyket vi, så la vi oss og jeg ble liggende å høre lenge på hvordan du pustet, før jeg bestemmte meg for å drømme meg vekk fra virkeligheten og møte mørket som uansett omga oss.

Need a second to breath

Jeg tok meg selv i å savne deg. I et ørlite senkund. Kanskje ikke et sekund engang. Tankene mine hopper så fort at det ikke alltid er mulig å forklare ting. Det er derfor jeg skriver. Fordi jeg ikke alltid klarer å forklare ting, selv ikke for dem jeg vet orker å lytte på alt tullet i hodet mitt. Eller… Ikke alt tullet. Det finnes en hel haug jeg ikke forteller noe om. Eller… Det er i grunn ikke så mye, men noe.

Jeg tror jeg kommer til å knulle han en dag. Knulle vettet av han. Jeg har aldri i verden tenkt tanken engang. Ikke før han nevnte det selv. Jeg sa nei den gangen. Hadde jeg sagt nei i dag? Jeg vet ikke.
- Det er synd den ekstrasenga ikke står der den sto før. Da skulle vi ha møttes der, sa du og blunka til meg. Jeg likte ikke den blunkinga. Det var som om du trodde at jeg ville ha deg. Egentlig vil jeg ikke det. Herregud, nei. Men jeg vil det litt likevel. Fordi det er forbudt frukt. Herregud! Det er jo det som tenner meg. Og jeg slipper å forholde meg til meg selv.

- Du, jeg tror du hadde fått i deg noe på fredag. Det er første gang han har sett meg sånn. Mannen min som ikke på noen måte er mannen min. Jeg ville ikke tatt i han med jerntang en gang. Han kan dette gamet, spilt det i for mange år. Jeg forventet ikke at han skulle huske noe dagen etterpå. Dagen etter, når vi satt å drakk. Han vin, fordi han prøvde å bli trøtt, jeg hjemmebrygget blåbærsaft. Han husket det. Det hadde ikke vært meg på fylla, sa han. Det hadde vært en ukjent meg. Jeg hadde pratet som en foss, ikke klart å sitte i ro og øynene hadde vært digre. Han hadde kjent det blikket. Han spurte om jeg hadde sovet. Joda, men jeg sov veldig lett, hadde jeg svart. Han bare nikket og tittet på meg. Der satt han våken på femte døgnet, kun foret på pepper. 14 år siden første gangen. Han visste alt som var å vite om det. Han nevnte at det var mulig jeg hadde fått i meg pepper, kanskje cola. Faktum er at noen blanda et eller annet i noe jeg drakk.

En røyk til, så er det i seng. Altfor sent. Å holde et løfte til andre, går bra. Å holde et løfte til meg selv funker ikke. Selvkontroll? Hva betyr det ordet igjen?

To remind me that it won’t always be this way

Jeg tusler gjennom parken som du og jeg og en haug andre en gang delte. Det var den sommeren som var så varm, som ble brukt til å flyte gjennom ørkenen på en diger bølge av alkohol, rus og vonde tanker. Nå var det begynt å bli høst, jeg hørte på herlig musikk i ørene og smilte mot livet. Jeg var ferdig med en haug av gamle tanker og så på de som minner fra en svunnen tid. En tid som jeg hatet mens den pågikk, og som jeg og min elskede venn ler av den dag i dag. Utkastelser, inkassovarsler, drikking etter stengetid på den bruneste puben. Filosofiske tanker fra alkoholdunstende lepper, harde ord, ømme ord, hete omfavnelser i påvirket tilstand. De forbannede tankene, de blødene sårene. På den tiden hvor parken var mitt tilfluktsted. De lange varme dagene, omkranset av en gjeng herlige venner, grilling og alle sommerlydene. Jeg tenker tilbake og lager minnene til noe vakkert. Overser alle nettene med gråt, uvennskap og utroskap.

Jeg ser ikke først at det er en kjenning som kommer mot meg, der jeg går i mine egne tanker. Jeg så han sist for tre dager siden, da vi hadde sett film og elsket, sånn som vi en gang i blandt gjør. Når jeg begynner å bli seksuelt frustrert og han har kranglet med dama. Så sitter vi der å ser film, drikker øl og røyker, blir sløve men kåte. Sier alltid de samme ordene. “Trøtt?” “Ja” “Legge oss?” Så reiser en av oss seg opp og den andre følger etter. Den ene er over den andre, klærne forsvinner, sakte men sikkert. Sakte elsking, men hardt. Svetten renner og jeg drar han tettere til meg. Setter neglene i ryggen på han, ber han om å ta meg hardere. Han er ikke vond å be. Trenger seg dypt inn, vil ha meg til å suge på fingeren hans, mens han holder hard fast i skulderen min med den andre hånda. Etter en varm bølge, deler vi en røyk og jeg sovner på armen hans.

Vi møtes midt i parken, rett foran den store statuen. Stopper opp og sier hei. Småprater om våre felles venner og all dramaen. Jeg fikler etter røyk i veska. Gir han en også. Han trenger ikke lenger be om en. Han finner en lighter i lomma. Tenner meg. Ingen kan se at vi noen gang har gjort noe mer enn en klem. Ingen kan se hva som foregår bak lukkede dører. Ingen kan se at jeg vet hvordan han liker at jeg bruker tunga mi mot pikken hans. Selv om vi elsker å snakke, kan vi holde kjeft. Vi har aldri lovt hverandre en dritt, men jeg vet at han kommer med orgasmegaranti. Jeg har aldri bedt han om noe, det var han som sa at han kom til å komme tilbake. Jeg har alltid ventet. Han har aldri spurt. Ingen kan noensinne ta oss på det. Det finnes ingen bevis. Det er han som fikser og det er meg han ringer når han er ensom og kåt. Jeg har ikke forlangt en dritt, for jeg vet at det ikke er noe vits.

Maybe she needed to be wanted?

Det er så vanskelig og jeg vet ikke hva du ikke ser og ikke hører. Alt kan varieres etter hvem, hva, hvor og når. Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg driver med. Jeg tror at du tenker at jeg er for smart til å gjøre sånt. Jeg vet da bedre, eller hva? Jeg av alle. Jeg som har vært der før. Been there, done that, never gonna do it agian. Det var noe annet enn det du sa, da vi snakket her forrige uke. Vi snakkes ikke ofte, men jeg ler alltid med deg. Selv om jeg til tider blir sliten bare av å se på hvordan dere holder det gående. Du sa; “Vært der, gjort det, gjør det gjerne igjen!” også blunket du lurt til meg, idet rommet fyltes av mennesker som ikke ante noe som helst. Herrrrrrlig!

Men jeg tror ikke du vet hva jeg driver med. Det er et farlig spill, men jeg har valgt det selv. Kanskje jeg får det godt inni meg da. Kjenner hvordan kulden i meg har våknet til live. Jeg liker det. Det er bra. Du kan jo bare prøve å skade meg, det går alle veier. Du vet, karma is just a bitch if you are Jeg er ikke. Bare flyter, svever ikke. Flyter med. Blåser hit, blåser dit, trekker inn. Hold inne lenge nok til å kjenne hjertet slå saktere.

Ikke alt kan forklares, men jeg føler meg ikke slem. Burde jeg? Betydning av ordet samvittighet er glemt. Igjen. Hatt det sånn før, men på en annen måte. Jeg vet mer nå. Vi vokser stadig. Vi har vokst sammen etter vi stakk hverandre mot hverandre. Herrrrlig! Men dog så hemmelig! Hemmelig! Hemmelig! Hemmelig! Ingen vet noe, noen vet noe, ingen vet alt. Ingen vet det innerste.

Om du tror jeg sitter å gnir meg i henda og smiler, tar du feil. Det er overhode ingenting å smile av. Ingenting å glede seg over. Men jeg gjør det likevel. Det er håp så lenge liket fiser. Og jeg tar mine forhåndsregler etter hvert som veien går. På en måte føles det som om det nettopp har begynt, men det har det vel ikke? Nei. Det har holdt på mellom oss i flere år. Selv i dø-periodene har jeg alltid visst at det kom til å skje igjen.

Takk for massasjen og hver så god for røyken