You’ve Met Me At A Strange Point In My Life

Sola skinner og jeg burde være glad. Jeg har lyst til å se deg i daaag. Nynner på Jokkes låt. Feilsynger den med vilje.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg ser for meg alle disse fremtidige minnene i hodet. Drømmer meg bort om hvordan alt kommer til å bli. Bare vent, frøken. Bare vent. Jeg merker hvordan jeg ikke lenger er like redd for det dårlige. Jeg har vel på en måte bare innsett at det alltid kommer til å være en del av meg. At livet går opp og ned. Noen dager er dårlige, men det hjalp å si at vi skal klare dem sammen. Det har alltid vært jeg som har sagt det på den måten. Til andre. Denne gangen var det deg. Og det var litt fint. Det var fint at noen forsto når jeg ikke hadde lyst. Du av alle burde vel vite det. Men jeg klarte det. Og vi er stolte begge to. Av meg. Sammen. Og det var fint.

Det er mye som er fint, for all del. Masse faktisk! Det er bare ikke alltid like lett å se det.

Det er så mye jeg vil skrive, men da blir det bare en sammensurium av tanker. Rot. Det er sånn det er. Men det er jo det som er meg. Kanskje jeg bare skal la fingrene få fritt spillerom.
Ja…

Hendene stopper opp. Vet ikke hvor de skal begynne. Hvor de skal fortsette. Jeg tenker på kropper. Nakne. To vesner. Sex. Blikk. Jeg klarer ikke å glemme blikket. Vet ikke helt om jeg vil heller egentlig.

Stopper opp.

- Skal vi se på solnedgangen?
- Jeg trenger å snakke.
- Kom, la oss gå.
- …
- Ah, se så vakker himmelen er!
- Du har rett i det.
- Alle fargene!
- Du er så lidenskapelig.
- Hører folk si det. Jeg er bare meg.
- Det er nok det.

Fantasi er fantasi og virkelighet noe helt annet. Det burde vært annerledes. At virkeligheten kunne i det minste være litt mer lik fantasien. Ikke så forbanna forskjellig. Kanskje det er slik at det er det man egentlig ønsker. Fantasien. Det indre “jeg-et” er det vi kaller for fantasi. Da kan man unnskylde med at det kun er fantasi og ikke noe annet. Fordi man er redd, for ekempel.

Æsj! Kan det ikke bare bli sommer også kan vi sitte på svaberget, drikke øl og grille i sola?

Press play and I’m gone…

Venninne:
“Vi burde egentlig si fuck off til de…”

Jeg:
“Det burde vi. Ah.. Tankene mine er som en film… Noe inni meg sier: “Slett han fra msn, fra Facebook… Ikke svar på telefon eller meldinger… Vil han virkelig ha kontakt så kommer han”

Venninne:
“Me too. Men klarer ikke”

Jeg:
“Fordi vi er redde for å måtte innse at de ikke gidder. At vi ikke er verdt det….”

Men vi fortsetter spillet. Det forpulte jævla spillet. Går rundt grøten så mange ganger at den til slutt ender opp med å bli kald. Fordi man ikke tør. ”Ta sjanser” du liksom. Fy faen. Jeg blir rett og slett kvalm!

Your loss, baby!

Takk for at jeg kan stryke deg av lista over vurderbare pikker å knulle når nøden er størst.

Godt å vite at jeg ikke lenger trenger å tenke at jeg kanskje vurderte å gi deg en sjanse til å bevise noe. Du beviste det jo allerede nå.

“Jeg savner kosestundene jeg”
“Javel?”
“Ja, vi har jo alltid hatt noe spesielt”
“Har vi?”
“Skal jeg være med deg hjem?”
“Vel… For å si det rett ut. Vi kan godt stryke litt på hverandre. Kysse litt. Men that’s it”
“Jammen jeg blir jo så klåfingra når jeg er full”
“Men da sier jeg i fra jeg vettu”
“Seriøst? Har du slutta helt?”
“Ja, jeg har jo sagt i hele kveld at jeg ikke er hun jeg var før”
“Ja, men…”
“Men er ikke et svar. Taxien drar nå”
“Jeg kommer senere”
“Jeg legger meg for å sove når jeg kommer hjem. Kommer ikke til å ta telefonen. Ikke til å svare på meldinger. Ikke til å låse opp døra. Det er now or never”
“Da blir jeg her”
“Oki. Whatever. Takk for beviset”
“Beviset?”
“Ja, at du mener at jeg kun er en fitte. Takk og god tur til helvete!”

Endelig vet jeg at jeg klarer det. Og selv monsteret ga faen! Greit, må innrømme at jeg gjerne skulle hatt noen å kost med. Men for fuck sake.. Ikke hvem som helst. Jeg er lei av PIKKER!

Being horny is my job

- La oss gå bort fra de andre. Kom!
Jeg fulgte etter deg bortover mot kanten av stupet. Det var mørkt og kaldt, men på kanten, på innsiden av gjerdet, ble vi stående å se utover byen. Den lille-store byen vår. Det lyste masse små lys fra stengte butikker, hus og gatelykter. Så sto vi der å snakket om at det var så fint. Og jeg følte litt at det var som i Titanic, der Rose og Jack sto helt ytterst på båden. Du holdt rundt meg bakfra og strakk armene mine ut. Det hele føltes magisk og romantisk. Jeg tenkte at du var søt og at jeg kunne ønske vi kunne stå sånn i evigheter.

Du snur meg rundt, legger hånden din på haka mi og trekker meg mot deg. Og brått kysser vi. Små myke kyss som går over til hardere. Som går over til dype. Tungene leker sisten og jeg lar den beføle leppa di. Hendene mine forsvinner ned i baklomma di. Hendene dine under kjolen min. Ned mellom lårene. Kysser meg på halsen. Jeg bøyer hodet litt på skrå for å slippe deg til. Fingrene dine vil inn i varmen og jeg setter det ene benet opp mot gjerdet. Og der, med hele byen som et lydløst vitne, har vi sex.

- Jeg vil ha deg her og nå.
- Hvor da? Bli heller med meg hjem.
- Jeg kan vise deg noe.
- Hva?
Du trekker meg inn på guttedoen. Den er liten og trang. Dytter meg ned på lokket. Sprer beina mine bestemt. Og der slipper du tunga ut av munnen. Du er varm på hendene mot de kalde lårene mine. Og jeg legger hodet bakover. Har savnet den tungen. Vet at den kan gjøre underverker. Og jeg tenker på spenningen. At hvem som helst fra festen kan dukke opp når som helst. Jeg tenker ikke lenger, for den tunga di er så fin og jeg lar hånden min gli gjennom håret ditt.

Vi danser. Det er bare oss. Vi danser oss ut av klærne. Midt i stua. Du dytter meg over armlenet på sofaen. Følger etter selv Vi er varme og jeg kjenner huden klistre seg til skinnsofaen. Og igjen er du over meg. Setter deg over meg så jeg ikke har sjanse til å gjøre noe annet enn det du vil at jeg skal. Nemlig å smake på pikken din. Den fine, deilige, store pikken din strutter mot meg og jeg fukter leppene før jeg gaper opp og lar leppene omslutte den.

På soverommet er det mørkt og du står på den andre siden av sengen. Jeg legger brillene fra meg på nattbordet og skal til å vrenge av meg kjolen. Gleder meg til å legge meg i senga. Er trøtt nå. Brått står du foran meg. Griper om hendene mine og legger meg ned på tvers av senga. Vil slikke mer og jeg gir deg gladelig lov. Derretter krabber du over meg, vil kjenne hvordan varmen min omkranser pikken din. Endelig. Har villet ha den inn så lenge. Har tigget og bedt og du har bare latt meg vente. Men den som venter på noe godt, venter som kjent ikke forgjeves. Ruller rundt og brått er jeg på toppen. Øker farten. Og du stønner at jeg skal fortsette, fortere.

- Vi er så dumme i hodet.
- Er vi?
- Ja
- Hvorfor?
- Fordi vi er det.
Og igjen klarte du å fucke opp alt med en setning. Rote til i hodet mitt. Jeg begynner å lure på om du gjør det bevisst.

I’m not what you’ve been dreamin’ of

Noen ganger bare lurer jeg på om du lurer meg. At hele verden lurer meg. At de har rottet seg sammen mot meg. Jeg blir så paranoid. Jeg tørr ikke å si noe til noen. For tenkt om hvis om atter. Noen kan misforstå. En fjær blir til en hønseflokk.

Why does it have to go from good to gone?
Before the lights turn on, yeah and you’re left alone
Oh, all alone, 
But here comes goodbye

Og noen ganger liker jeg å snakke med deg. Du som egentlig ikke kjenner meg. Eller du gjør vel det nå. Litt iallefall. Jeg er ærlig til deg.

Og deg, jeg sier det rett ut. Jeg er så dritlei av hele oppførselen din i det siste. Men så sier du at det er pga surr du ikke vil snakke om, unnskylder, gir meg et hjerte. Gir meg grasalt mange komplimanger. Og jeg er solgt, igjen. Til neste gang.

Og du, sier unnskyld. Det skal aldri skje igjen. også skjer det dagen etter. Herregud, jeg er bare ærlig. Folk takler det ikke. Nei, det er bedre bak masken. Bak en fuckings a4-maske. På en måte misunner jeg Nakenheten. Han som tør å vise seg sårbar. Men det kan fort bli for skummelt.

- Hva har du gjort i dag da?
- Jeg har vasket (sannheten: jeg sto opp for en halvtime siden. Det tok meg 20 minutter å gå ned trappa)
- Så flink du er da
- Takk ^^ (pfff…. du skulle bare visst… det ser jo faen ikke ut her. Satte riktignok på en vaskemaskin før jeg gikk ned da…) 

How can we start to tackle the problem,
If you don’t put your hands up,
And admit that you’re on them.

I feel above the ground, you spinn me round and round

Samtalte på facebook:

- faen, jeg vil ha fitta di nå
– Jeg vil kjenne pikken din!
- jeg husker hvordan fitta di ser ut, hvordan den smakte, hvordan den føltes
og den føltes bra, veldig bra ;D
– Mmmm, det er bra ;D Likte pikken din veldig godt. Og tunga di når du slikka meg til himmels
- jeg sitter å ronker nå
er sprengkåt
skulle gjerne slikka fitta di ass ;D
– Er kåt som faen selv jeg Du skulle fått kjenne hvor våt jeg er og du skulle gjerne fått slikka fitta mi Heller tunga di enn mine egne fingre.
- fingrer du deg nå?
– Mhm
- gleder meg til å knulle deg i morra. håper du er kåt da også
– Du er ikke den eneste!
Er ikke noe problem å få meg kåt. Det burde du vite nå
- sant det
og jeg hadde ikke gitt meg. du hadde ikke klart å stoppe meg
– Ville nok ikke stoppa deg heller
- bra ;D

 

Aaaaah! Monsteret er kanskje her igjen. Kanskje? Det er jo her! Ja, greit, det er her. Men nå føles det ikke negativt. Det føles bra! Det føles ærlig! Og kanskje kan det kalles en rebound? Kanskje? Selvfølgelig er det det! Joda, til en viss grad iallefall. Men da slipper jeg iallefall å bli såra da! Veeeel, det er jo alltid en sjanse for å bli såret da. Sant nok, men nå tar jeg ting som det kommer. Jeg orker ikke tenke og overanalysere mer. Pfff, du klarer ikke å la være likevel. Det var jeg. Kjenner deg såpass. Herregud, ha litt tro på meg da!? Har du egentlig det selv? Neeeei. Jeg er iallefall klar over hva jeg går til da. Er du? For sa ikke han at det kunne være en positiv overraskelse? Jo, og jeg har jo tenkt litt på det. Men du vet ikke hvem av dem du vil ha? Haha, nei. Jeg elsker ærligheten. Hadde han bare hatt hodet også. Men du, nå går vi å legger oss. Vi kan diskutere mer en annen dag. Helt enig.

Cliché number one: No pain, no gain!

Sitter ved bardisken. Ved baren som alltid vil være vår. Og du er der og vi prater om livet og minner og morsomheter. Og jeg liker så godt å prate med deg. Du får meg til å se ting på en annen måte. Og jeg øser ut av meg spørsmål jeg trenger en annen forklaring på enn hva jeg har fått tidligere. Omhvorfor ting er som de er og hvorfor mennesker er som de er. Og du kommer først med noen fleipende kommentarer. Tørr humor. Men så forklarer du overbevisende og jeg blir så utrolig glad og lettet inni meg.

“Bare vær ditt unike, fantastiske deg! Bare vis at du er der og vær deg selv!”

Og de ordene de gjorde dagen min så mye bedre. Så vanvittig mye bedre! Han oppklarte misforståelsene, om hvordan jeg kunne la monsteret brumme litt, om hvordan jeg ikke skal overtolke ting.

Så vi sitter der. Rundt den samme, gamle, slitne baren. Og du minner meg på at vi har hatt denne samtalen før. For mange, mange år siden. Men da var det du som satt med alle spørsmålene og jeg med alle svarene. Og jeg er så glad i deg, nettopp på grunn av hvordan ting fungerer mellom oss.

Og jeg tar på meg jakka. Sommeren er over nå. Og du løfter opp glasset ditt for å ta en siste slurk. Og vi skåler. Du med cola, jeg med te. Og vi skåler for livet

“I set my standars high. Actaully, I do a lot of things high”

Det var natt og det dunket på døren. Jeg med håret til alle kanter og med joggebukse på. Herlig sexy. Døden hadde trampet gjennom gården og tiden sto et øyeblikk stille.

I virkeligheten er vi alle sjenerte jævler. På nettet er vi kåte griser.
- Pupper?
- Runker du igjen nå?
- Ja
- Deilig

Alt rundt meg forsvant og jeg kjente hvordan monsteret fikk mat. Det stakk i kroppen og jeg gispet etter luft. Et øyeblikk senere var jeg tilbake til normalt, men så foret du monsteret på nytt. Jeg kan ikke huske sist monsteret fikk så mye mat. Før så har det vært så enkelt å overse og glemme. Tankene har bare streifet meg så vidt, men så var det som om du satte en nål rett i blodårene mine. Skjøt inn, fulle av gift og jeg elsket det. Følelsen av å ikke tenke på noe. Alle de triste tankene forsvant og det var bare to levende sjeler. To monstre som gispet etter luft, med fingre som strøk oppetter veggene, kroppene. Som klorte seg frem. Jeg bet meg i leppa og ynket meg.

Det farlige begjæret tok overhånd. Bygget seg opp til en kollosal eksplosjon som vært øyeblikk kom til å smelle. Som kom til å lyse opp himmelen i mange år. Som kom til å få folk noe å snakke om i lang lang tid.

Og i kveld fikk jeg ikke tak i langeren. Og jeg kjenner at jeg er på overtid. Kjenner hvordan forventningene er der, og at jeg nå kanskje må takle en ny nedtur. Og det liker jeg ikke tanken på. Men monsteret tok tak i meg istad. Overtok hjernen min noen øyeblikk. Avtalte shopping i morgen, med en annen. Og nå, når monsteret har krøpet sammen nederst i magen, tar tankene overhånd. Og jeg ser det, at jeg er følelsesmessig ødelagt. Men jeg gir meg ikke! Jeg skal kjempe mot monsteret, denne dragen som har grep om kroppen min. Morgendagen er ødelagt og jeg kjenner at paranoiaen kommer over meg.

Men jeg sier det

Please, come to me so we can smell the flowers together

Ekkel drømmetilstand. Jeg ser ikke klart, føler meg uvel. Det er tydeligvis en fest. Borte i en båt ligger ei å sover. Mannen hennes er ute å triller babyen. Borte vekk. Vet ikke om jeg står, sitter eller ligger. Føles som om jeg flyter. Alt er litt blurry og gjennomsiktig på en og samme gang. Jeg merker at jeg tydeligvis har sex med noen, og jeg skjønner fort hvem det er. Merker det ikke fordi det er godt, for når jeg er nær noen kjennes det ut som jeg tar på en sky.

Du og jeg ligger under en teppepose som du har pakket rundt oss
- Kommer du eller?, er det noen som spør deg. Du setter deg opp, og jeg blir liggende sammenkrøllet som en ball. Som et lite lam som ennå ikke klarer å bevege seg så mye.
- Nei, jeg blir her jeg. Hun har det ikke helt bra, svarer du. Jeg tenker at det er koselig at du blir. Da vet jeg at du bryr deg i det minste.

Kameratene dine drar en etter en. Ut døra og nedover trappene. Hører beboerne i etasjen under bråker og skriker. Høres ut som det er slåssing på gang. Ting blir kastet og sinte stemmer roper og skriker. Kanskje har de havnet i bråk med kameratene dine. Jeg bryr meg ikke. Orker ikke. Tenker at de får skylde seg selv.

Vi ligger ved siden av hverandre, og du titter opp i taket. Ingen av oss sier noe. Jeg begynner å komme til meg selv. Klarer å bevege meg, men fortsatt er ting rundt oss gjennomsiktig tåke. Fortsatt er det ingen som sier noe. Hun som ligger i båten sover fortsatt. Jeg går rundt i rommet, inn på kjøkkenet og tilbake. Sier ingenting, men føler meg fortsatt litt ør. Lurer på hvorfor vi hadde sex. Hvordan du ikke merket at jeg ikke var til stede. Kjenner jeg blir en smule sint, men mest lei meg.

Til slutt reiser du deg opp fra gulvet, der du har sittet å sett på meg. Som om du har ventet på at jeg skal si noe. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha sagt. Husker ikke nå. Du sier at du går. At det ikke er noe grunn til å være her noe mer. Før jeg får sukk for meg, tripper du ned trappene og ut. Jeg ser deg i vinduet og bestemmer meg for å gå etter deg.

Ute ser jeg at du er på vei inn i nabohuset. Du går å snakker med hun eldre dama som bor i første etasje. Jeg hører at du sier at du vil dø. At du er lei alt og bare vil gå å ta livet ditt. Jeg løper etter deg, mens du er på vei opp i andre etasje. Du låser deg inn i leiligheten som du tydeligvis bor i. Jeg følger etter. Vil ikke at du skal forsvinne. Det som møter oss i det første rommet er en tjukk tåke av røyk. Damp. Jeg husker at det gjorde vondt i nesa, for det var tydeligvis aldri blitt luftet. Noen må ha sittet å dampet røyk som faen. Lenger inn ser jeg at det står et spisestuebord. Jeg ser ikke menneskene som sitter rundt, men jeg vet iallefall at den ene er Konspirasjonstullingen. Jeg vil ikke være der, men skjønner at det er nytteløst å få deg med ut, selv om jeg har lyst til å forsøke alt jeg kan.

Mobilen min ringer og det er bestis som forteller at hun har fått en scooter av pappan sin. Og selv om jeg ikke er der, vet jeg at hun står i gården sin og at scooteren står på en tilhenger.

Klarte ikke å glemme, og det plager meg så inn i helvete! Men har roet meg ned i det minste

She wants to move

- Kan du?
- Jeg må tenke på det.
Allerede der var testen egentlig fullført. De sa det alle sammen. Dommerene i panelet.

Tiden gikk. Tanken fløy i et evig virrvarr. Klarte ikke å konse på noe annet enn nettopp det og ryggsmertene.

- Du det passer dårlig…
- Ja, det var det jeg regna med. Burde aldri spurt i utgangspunktet.
- Faen a….
- Du har ingen rett til å bli sur! Det var du som sa at det kunne skje.
Telefonen ringer og det er deg som sier at du kommer likevel.

Taushet. Småsnakk. Film. Jeg har sett filmen hundreogørtentusen ganger før. En av favorittene mine. Der vet jeg iallefall hva som skjer.

- Skal du sove her eller oppe?
- Trur jeg setter på en film til etter å ha sjekka face jeg ass…
- Okei.
Røyke som besatt. Tenke enda mer. Snakke med lille vofsen, mens jeg lufter den på verandaen. Tusler litt rundt å strekker på ryggen. Setter meg ned å tar en siste røyk før jeg legger meg.

- Ja, jeg må huske å hente dyne til deg.
- Du trenger ikke det. Jeg blir med å legger meg oppe.