Stikkordarkiv: sangtekst

You’ve Met Me At A Strange Point In My Life

Posted by sorthonning on

Sola skinner og jeg burde være glad. Jeg har lyst til å se deg i daaag. Nynner på Jokkes låt. Feilsynger den med vilje.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg ser for meg alle disse fremtidige minnene i hodet. Drømmer meg bort om hvordan alt kommer til å bli. Bare vent, frøken. Bare vent. Jeg merker hvordan jeg ikke lenger er like redd for det dårlige. Jeg har vel på en måte bare innsett at det alltid kommer til å være en del av meg. At livet går opp og ned. Noen dager er dårlige, men det hjalp å si at vi skal klare dem sammen. Det har alltid vært jeg som har sagt det på den måten. Til andre. Denne gangen var det deg. Og det var litt fint. Det var fint at noen forsto når jeg ikke hadde lyst. Du av alle burde vel vite det. Men jeg klarte det. Og vi er stolte begge to. Av meg. Sammen. Og det var fint.

Det er mye som er fint, for all del. Masse faktisk! Det er bare ikke alltid like lett å se det.

Det er så mye jeg vil skrive, men da blir det bare en sammensurium av tanker. Rot. Det er sånn det er. Men det er jo det som er meg. Kanskje jeg bare skal la fingrene få fritt spillerom.
Ja…

Hendene stopper opp. Vet ikke hvor de skal begynne. Hvor de skal fortsette. Jeg tenker på kropper. Nakne. To vesner. Sex. Blikk. Jeg klarer ikke å glemme blikket. Vet ikke helt om jeg vil heller egentlig.

Stopper opp.

- Skal vi se på solnedgangen?
- Jeg trenger å snakke.
- Kom, la oss gå.
- …
- Ah, se så vakker himmelen er!
- Du har rett i det.
- Alle fargene!
- Du er så lidenskapelig.
- Hører folk si det. Jeg er bare meg.
- Det er nok det.

Fantasi er fantasi og virkelighet noe helt annet. Det burde vært annerledes. At virkeligheten kunne i det minste være litt mer lik fantasien. Ikke så forbanna forskjellig. Kanskje det er slik at det er det man egentlig ønsker. Fantasien. Det indre “jeg-et” er det vi kaller for fantasi. Da kan man unnskylde med at det kun er fantasi og ikke noe annet. Fordi man er redd, for ekempel.

Æsj! Kan det ikke bare bli sommer også kan vi sitte på svaberget, drikke øl og grille i sola?Tumblr_lwyzzpmh6r1qietdpo1_500_large

I’m not what you’ve been dreamin’ of

Posted by sorthonning on

Noen ganger bare lurer jeg på om du lurer meg. At hele verden lurer meg. At de har rottet seg sammen mot meg. Jeg blir så paranoid. Jeg tørr ikke å si noe til noen. For tenkt om hvis om atter. Noen kan misforstå. En fjær blir til en hønseflokk.

Why does it have to go from good to gone?
Before the lights turn on, yeah and you’re left alone
Oh, all alone, 
But here comes goodbye

Og noen ganger liker jeg å snakke med deg. Du som egentlig ikke kjenner meg. Eller du gjør vel det nå. Litt iallefall. Jeg er ærlig til deg.

Og deg, jeg sier det rett ut. Jeg er så dritlei av hele oppførselen din i det siste. Men så sier du at det er pga surr du ikke vil snakke om, unnskylder, gir meg et hjerte. Gir meg grasalt mange komplimanger. Og jeg er solgt, igjen. Til neste gang.

Og du, sier unnskyld. Det skal aldri skje igjen. også skjer det dagen etter. Herregud, jeg er bare ærlig. Folk takler det ikke. Nei, det er bedre bak masken. Bak en fuckings a4-maske. På en måte misunner jeg Nakenheten. Han som tør å vise seg sårbar. Men det kan fort bli for skummelt.

- Hva har du gjort i dag da?
- Jeg har vasket (sannheten: jeg sto opp for en halvtime siden. Det tok meg 20 minutter å gå ned trappa)
- Så flink du er da :)
- Takk ^^ (pfff…. du skulle bare visst… det ser jo faen ikke ut her. Satte riktignok på en vaskemaskin før jeg gikk ned da…) 

How can we start to tackle the problem,
If you don’t put your hands up,
And admit that you’re on them.

Behind every successful woman is HERSELF

Posted by sorthonning on

Jeg aner en viss bekymring og jeg satte pris på å bli spurt om det gikk bra. Det var bare monsteret som overtok kroppen min noen dager. Men det er merkelig hva solskinn kan gjøre for meg. Jeg elsker solen og jeg håper det forbanna regnet snart tar slutt.

Jeg vet at det går fremover. At dette er noe jeg kan klare. Og det er godt å komme inn på puben uten å ha lyst på en øl eller fem. At jeg kan skli inn på en av barkrakkene, smile mot hyggeligste bartenderen og si; “Vet du hva? Jeg har fortsatt stemmen din i hodet. De ordene” og han er ikke god til å ta imot komplimenter og svarer sarkastisk “Vel, de fleste som har stemmen min i hodet har ikke noe god dag” også ler vi begge to. Og jeg prøver å forklare for han på nytt at ordene hans har hjulpet meg og jeg ser at han setter pris på å høre det, selv om han ikke sier så mye.
Vi har vært gjennom det begge to og selv om han ligger foran meg vet jeg at jeg er på vei selv. At jeg skal få det like bra. Jeg fortjener det.

Jeg vet at det er bra når jeg blir spurt om å være med å ta noen trekk og sier nei. “Nei, da sitter jeg heller hjemme alene å hører på musikk og leser ei bok”. Og jeg vet at selvfølgelig kunne jeg tatt et trekk eller tre. Blitt potte skev og hatt det gøy, men det blir liksom ikke like gøy som før. Og på en måte savner jeg det litt, men jeg vet at for at jeg skal ha det bra, så funker det ikke å fortsette.

Og jeg vet at alt ikke er rosenrødt ennå. At det er flere kamper som gjenstår. Som jeg må komme meg igjennom. Dette med sexen. Dette med disse problemene. Dette med kroppen min. Dette med alle de forbanna pengene som er et helvete.

Men jeg vet også at jeg er på vei til å slutte å analysere alt i beste eller verste mening. At jeg ikke er like ille som før. Jeg kutter også ut mennesker som drar meg ned. Jeg vet jo hvem som er bra for meg. Ja, til tider tar jeg meg i å savne stunder med fest, fyll, heftig sex, slasking i parken, lange dager med mønsjing og røykfylte rom. Og det er lov å savne det! Så lenge det er savn for en liten stund og ikke noe tilbakefall!

Länge leve längesen
Som jag minns det var det lätt
Även när jag trillade omkull
Länge leve du min vän
Du som alltid följt mig hem
Nykter eller alldeles för full
Veronica Maggio

It’s not gonna come out like I wanna say it

Posted by sorthonning on

I wanna ask you -
Do you ever sit and wonder,
It’s so strange
That we could be together for
So long, and never know, never care
What goes on in the other one’s head?

Things I’ve felt but I’ve never said
You said things that I never said
So I’ll say something that I should have said long ago:

(You don’t know me)
You don’t know me at all
(You don’t know me)
You don’t know me at all (at all)

I don’t care what they say.. I miss you…

Posted by sorthonning on

Jeg prøvde å love meg selv… Innbille meg selv at nå, NÅ var jeg nesten over deg. At jeg ikke ville savne deg mer. Iallefall ikke like mye. Så ser jeg deg to dager på rad. Faen! Der du sitter som en krøpling i rullestolen. Der du ser like gammel ut som du faktisk er og ikke tre år yngre, slik jeg først trodde. Der du fortsatt ser like ødelagt ut. Jeg så deg og klarte å unngå å hilse på deg, til tross for at jeg titta hundreogørten ganger i din retning og du tittet selv. Ikke like ofte, for dama måtte ikke se noe. Du fikk øyekontakt med engelen min og dere hilse. Jeg så ikke bort da. Men plutselig rullet du vekk fra bordet dere satt ved og bort over. Du tittet. Jeg kjente hele blikket ditt. Nettopp fordi jeg traff blikket ditt med øynene. Og når du oppdaga at jeg titta smilte du stort og vinka, før du rullet tilbake. Faen… Jeg savner deg så jævlig at det gjør vondt. Jeg vil ikke se deg, samtidig som det er alt jeg vil. Jeg vil bare ikke få så forbanna vondt etterpå! Jeg vil se deg, men likevel ikke, uansett hvor mye kropppen og hodet mitt vil. Jeg vil at det er meg du holder rundt om natten. Ikke henne. Jeg vil at ikke ligge alene hver kveld og tenke på hvorsan du strøk meg over hoftene før du la hånden din rundt meg. Jeg vil ikke ligge å tenke på hvor god armen din var å sove på og hvordn jeg våknet glovarm av svette, sammenfiltret av armer og bein. Jeg vil våkne av at du rører på deg og smiler når du ser meg. Slik som sist. Jeg vil våkne av at du grynter og snur deg rundt og at du trekker meg inntil deg. Jeg vil våkne av at det er du som ligger der, ikke av at jeg ligger å klemmer på dyna. Jeg vil våkne og se at virkeligheten er like god og vakker som drømmene.

“Accidental Babies”

Well I held you like a lover
Happy hands and your elbow in the appropriate place

And we ignored our others, happy plans
For that delicate look upon your face

Our bodies moved and hardened
Hurting parts of your garden
With no room for a pardon
In a place where no one knows what we have done

Do you come
Together ever with him?
And is he dark enough?
Enough to see your light?
And do you brush your teeth before you kiss?
Do you miss my smell?
And is he bold enough to take you on?
Do you feel like you belong?
And does he drive you wild?
Or just mildly free?
What about me?

Well you held me like a lover
Sweaty hands
And my foot in the appropriate place

And we use cushions to cover
Happy glands
In the mild issue of our disgrace

Our minds pressed and guarded
While our flesh disregarded
The lack of space for the light-hearted
In the boom that beats our drum

Well I know I make you cry
And I know sometimes you wanna die
But do you really feel alive without me?
If so, be free
If not, leave him for me
Before one of us has accidental babies
For we are in love

Do you come
Together ever with him?
Is he dark enough?
Enough to see your light?
Do you brush your teeth before you kiss?
Do you miss my smell?
And is he bold enough to take you on?
Do you feel like you belong?
And does he drive you wild?
Or just mildly free?

What about me?
What about me?

Et del ting i teksten over passer skremmende godt. Blandt annet om vi bytter ut “him” med “her” og om vi ser bortifra at du alt har skaffa deg et lite foster inni magen hennes. Jeg vet bare at jeg lurer mer og mer på om mamma faktisk hadde rett. At du sjekka det hele litt ut. Sannsyneligvis vil jeg aldri få deg på tomansshånd igjen. Hvorfor i helvete kommer jeg meg ikke videre?

Jeg fornekter det for dere. For dere bare ler. Jeg innrømmer det ved å skrive dette. Jeg lengter meg sykt etter han. Jeg kan si at føniksfuglen er knus og ikke vil stige opp av flammene på en stund ennå. Hvordan skal den kunne gjøre det, når jeg ikke klarer å se personen uten å være helt ødelagt etterpå? Jeg savner han så forbanna mye og dere av alle burde skjønne det! Er det uvant at jeg er like ødelgat som dere? Faen… Jeg sier for mye. Nå skal jeg holde kjeft.

Legger noen ord på bordet, jeg har nok av dem jeg ikke vil ha

Posted by sorthonning on

Slitsomt! Jeg vil være glad, smile og bare løpe rundt å gjøre masse gøy, men så er jeg i elendig humør uten noen spesielt grunn. Og når folk spør, svarer jeg at jeg har det helt greit. Hvorfor? Fordi jeg ikke klarer å forklare hvorfor jeg er sånn. Iallefall ikke muntlig. Jeg klarer ikke å si det jeg egentlig vil si. Iallefall ikke til mennesker. Og det plager meg, det også. Også er jeg dødsparanoid. Jeg har opplevd så mye dritt med folk opp gjennom årene at jeg blir dårlig bare av å tenke på det. Jeg tenker at folk sier ting bare for å være hyggelig. Vi sier til hverandre at det bare er å si ifra om det er noe. Bare å ringe om man trenger å snakke. Men det er ingen som gjør det, egentlig. Og jeg ser at folk ikke har det bra, men jeg orker ikke å hjelpe folk som ikke vil bli hjulpet. Og jeg vil bli hjulpe selv, men klarer det ikke. Jeg prøver alt jeg kan å stole på mennesker, men midt oppi det har alle innerst inne nok med seg selv.

Og hver gang jeg går rundt her 
Minner om deg 
Hver gang jeg går rundt her 
Minner om deg og jeg 

Henger fast i tid og sted 
Har gjort det før 
Ingen tvil om det 
Hva er det vi gjør 
Har gjort det før 
Har følt det før 
Jeg har følt det før 
- Postgirobygget "Hver gang jeg går rundt her"

På mine premisser

Posted by sorthonning on

Her sitter jeg å knasker sjokolade som bare fanken. Jeg er dritlei av det, men nå har den ligget fremme på bordet i snart ei uke og jeg har sett på den hver forbanna dag og tenkt at nei, jeg skal ikke ha. Jeg irriterer meg selv. Jeg lover og lover meg selv, at jeg skal tåle å se sjokolade uten å spise den. Viljestyrken har vært der lenge. Om iallefall et par dager. Altså en stakket stund. Eller en kantete stund. Kommer litt an på hvordan du ser det. Ville du spist sjokoladen? Det tror jeg fader ikke du hadde klart å la være å gjøre, nei! Hahahahahahah!

*gomle videre og hate seg selv*

I wake up with blood-shot eyes
Struggled to memorize
The way it felt between your thighs
Pleasure that made you cry
Feels so good to be bad
Not worth the aftermath, after that
After that
Try to get you back

I still don’t have the reason
And you don’t have the time
And it really makes me wonder
If I ever gave a fuck about you

[Chorus]
Give me something to believe in
Cause I don’t believe in you
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference to try
(Yeah)
So this is goodbye

God damn, my spinning head
Decisions that made my bed
Now I must lay in it
And deal with things I left unsaid
I want to dive into you
Forget what you’re going through
I get behind, make your move
Forget about the truth

I still don’t have the reason
And you don’t have the time
And it really makes me wonder
If I ever gave a fuck about you

[Chorus 1 + 2]
Give me something to believe in

Cause I don’t believe in you
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference,
It even makes a difference to try (yeah)
And you told me how you’re feeling
But I don’t believe it’s true
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference to cry
(Oh no)
So this is goodbye

I’ve been here before
One day I’ll wake up
And it won’t hurt anymore
You caught me in a lie
I have no alibi
The words you say don’t have a meaning
Cause..

I still don’t have the reason
And you don’t have the time
And it really makes me wonder
If I ever gave a fuck about you and I…
And so this is goodbye

[Chorus 1 + 2]
Give me something to believe in
Cause I don’t believe in you,
Anymore, Anymore
I wonder if it even makes a difference,
It even makes a difference to try
And you told me how you’re feeling
But I don’t believe it’s true
Anymore Anymore
I wonder if it even makes a difference to cry
(Oh no)
So this is goodbye
So this is goodbye, yeah (x 3)
(Oh no)